Dommernes bok 17:2
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og også snakket om så jeg hørte det — se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre sjeklene sølv som ble tatt fra deg – du uttalte en forbannelse og sa det også så jeg hørte det – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det.» Da sa moren hans: «Velsignet være min sønn for Herren.»
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet (og du sa det så jeg hørte det) – se, sølvet er hos meg; det var jeg som tok det. Da sa hans mor: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: 'De tusen og hundre sølvmyntene som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og sa i mine ører, se, sølvmyntene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor svarte: 'Herren velsigne deg, min sønn!'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbannet og som du også talte om i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Og han sa til sin mor: De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet og sa i mitt nærvær, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.
Han sa til moren sin: De elleve hundre sølvstykker som ble tatt fra deg, de som du forbannet og nevnte både høyt og tydelig i mine ører, se, det sølvet er hos meg, for det var jeg som tok det. Da sa moren hans: Velsignet være min sønn av Herren!
Han sa til sin mor: "De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og også sa i mine ører – se, jeg har pengene. Jeg tok dem." Da sa hans mor: "Velsignet være min sønn av Herren!"
Han sa til sin mor: De elleve hundre sjekel sølv som ble tatt fra deg, og som du forbannet, og også nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
Han sa til sin mor: «De elleve hundre shekel sølv som ble tatt fra deg, om hvilke du forbant og talte i mine ører, se – de er hos meg; jeg tok dem.» Moren svarte: «Velsignet være du av HERREN, min sønn.»
Han sa til sin mor: De tusen og hundre sølvsiklene som ble tatt fra deg, som du forbannet, og som du sa i mine ører – se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet er min sønn av Herren.
He said to his mother, 'The eleven hundred pieces of silver that were taken from you, about which you uttered a curse and even spoke it in my hearing—look, the silver is with me; I took it.' And his mother said, 'May the LORD bless my son!'
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, som du forbannet og uttalte i mine ører, se, pengene er hos meg; jeg tok dem.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Og han sagde til sin Moder: De tusinde og hundrede (Sekel) Sølv, som ere tagne fra dig, og om hvilke du bandede og talede endog for mine Øren, see, det Sølv er hos mig, jeg, jeg haver taget det; da sagde hans Moder: Velsignet være min Søn for Herren!
And he said unto his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be thou of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre skjeker sølv som ble tatt fra deg, som du forbannet om, og nevnte i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være du av Herren, min sønn.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver that were taken from you, about which you cursed, and spoke of also in my ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be you of the LORD, my son.
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, om dem du uttalte en forbannelse, og også sa det i mine ører, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: 'De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og som du utbasunerte forbannelser over og fortalte meg om, se, sølvet er hos meg; jeg tok det.' Hans mor sa: 'Velsignet være min sønn av Herren.'
Han sa til sin mor: De elleve hundre sølvstykkene som ble tatt fra deg, og om hvilke du uttalte en forbannelse, og som jeg også hørte deg si, se, sølvet er hos meg; jeg tok det. Og hans mor sa: Velsignet være min sønn av Herren.
Han sa til sin mor: De tusen hundre sekel sølv som ble tatt fra deg, og som du tok ed på og sa i mitt nærvær, jeg har gitt dette sølv til Herren for meg selv, for å lage et utskåret bilde og et støpt bilde: Se, jeg har sølvet, for jeg tok det. Nå vil jeg gi det tilbake til deg. Og hans mor sa: Måtte Herrens velsignelse være over min sønn.
And he said{H559} unto his mother,{H517} The eleven hundred{H505} [pieces] of silver{H3701} that were taken{H3947} from thee, about which thou didst utter a curse,{H422} and didst also speak{H559} it in mine ears,{H241} behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947} it. And his mother{H517} said,{H559} Blessed{H1288} be my son{H1121} of Jehovah.{H3068}
And he said{H559}{(H8799)} unto his mother{H517}, The eleven hundred{H505}{H3967} shekels of silver{H3701} that were taken{H3947}{(H8795)} from thee, about which thou cursedst{H422}{(H8804)}, and spakest{H559}{(H8804)} of also in mine ears{H241}, behold, the silver{H3701} is with me; I took{H3947}{(H8804)} it. And his mother{H517} said{H559}{(H8799)}, Blessed{H1288}{(H8803)} be thou of the LORD{H3068}, my son{H1121}.
which sayde vnto his mother: The thousande and hundreth syluerlinges which thou hast taken vnto the, & sworne, and spoken of before myne eares: beholde, ye same money is by me, I haue taken it vnto me. Then sayde his mother: The blessinge of the LORDE haue thou my sonne.
And he saide vnto his mother, The eleuen hundreth shekels of siluer that were taken from thee, for the which thou cursedst, and spakedst it, euen in mine hearing, beholde, the siluer is with me, I tooke it. Then his mother saide, Blessed be my sonne of the Lorde.
And he sayde vnto his mother: The seuen hundred siluerlynges that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest it in myne eares, behold the syluer is with me, I toke it away. And his mother sayd: Blessed be thou my sonne, in the Lorde.
And he said unto his mother, The eleven hundred [shekels] of silver that were taken from thee, about which thou cursedst, and spakest of also in mine ears, behold, the silver [is] with me; I took it. And his mother said, Blessed [be thou] of the LORD, my son.
He said to his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you did utter a curse, and did also speak it in my ears, behold, the silver is with me; I took it. His mother said, Blessed be my son of Yahweh.
and he saith to his mother, `The eleven hundred silverlings which have been taken of thine, and `of which' thou hast sworn, and also spoken in mine ears; lo, the silver `is' with me, I have taken it;' and his mother saith, `Blessed `is' my son of Jehovah.'
And he said unto his mother, The eleven hundred `pieces' of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said unto his mother, The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from thee, about which thou didst utter a curse, and didst also speak it in mine ears, behold, the silver is with me; I took it. And his mother said, Blessed be my son of Jehovah.
And he said to his mother, The eleven hundred shekels of silver which were taken from you, about which you took an oath and said in my hearing, I have given this silver to the Lord from my hand for myself, to make a pictured image and a metal image: see, I have the silver, for I took it: so now I will give it back to you. And his mother said, May the blessing of the Lord be on my son.
He said to his mother, "The eleven hundred [pieces] of silver that were taken from you, about which you uttered a curse, and also spoke it in my ears, behold, the silver is with me; I took it." His mother said, "Blessed be my son of Yahweh."
He said to his mother,“You know the eleven hundred pieces of silver which were stolen from you, about which I heard you pronounce a curse? Look here, I have the silver. I stole it, but now I am giving it back to you.” His mother said,“May the LORD reward you, my son!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Da han hadde tilbakebetalt de elleve hundre sjekel sølv til sin mor, sa hun: Jeg hadde fullstendig tilegnet sølvet til Herren fra min hånd for min sønn, for å lage et skåret bilde og et støpt bilde: nå vil jeg gi det tilbake til deg.
4 Likevel leverte han pengene tilbake til sin mor; og hun tok to hundre sjekel sølv og ga dem til støperen, som laget et skåret bilde og et støpt bilde: og de var i Mika sitt hus.
5 Og mannen Mika hadde et hus for guder og lagde en efod og terafim og innviet en av sønnene sine, som ble hans prest.
12 Muligens vil min far føle på meg, og jeg vil fremstå for ham som en bedrager; og jeg vil bringe en forbannelse over meg, og ikke en velsignelse.
13 Men hans mor sa til ham: La forbannelsen være over meg, min sønn. Bare hør på min røst, og gå hent dem til meg.
1 Det var en mann fra fjellet Efraim som het Mika.
10 Mika sa til ham: Bli hos meg, og vær for meg som en far og prest, og jeg vil gi deg ti sjekel sølv i året, og klær og mat. Så levitten gikk inn.
11 Og levitten gikk med på å bo hos mannen; og den unge mannen ble som en av hans sønner.
12 Mika innviet levitten; og den unge mannen ble hans prest, og var i Mika sitt hus.
13 Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg vel, siden jeg har en levitt som min prest.
16 Forbannet er den som forakter sin far eller sin mor. Og hele folket skal si: Amen.
21 Da jeg så blant byttet en vakker babylonsk kappe, to hundre sekel sølv og en gullbit på femti sekel vekt, ble jeg fristet og tok det; og se, de er gjemt i jorden midt i mitt telt, sølvet under det.
18 Da de gikk inn i Mikas hus og tok det utskårne bildet, efoden, terafimene og det støpte bildet, sa presten til dem: Hva gjør dere?
15 Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og skattene fra kongens hus.
12 Og jeg sa til dem: Hvis dere synes det er godt, gi meg min lønn; og hvis ikke, la det være. Så veide de opp min pris, tretti sølvpenger.
13 Og Herren sa til meg: Kast det til pottemakeren, den herlige prisen jeg var verdsatt for av dem. Og jeg tok de tretti sølvpengene, og kastet dem til pottemakeren i Herrens hus.
50 Av de førstefødte av Israels barn tok han pengene; tusen tre hundre og femogseksti sekler, etter helligdommens sekel:
2 Hva skal jeg si, min sønn? Og hva, sønn av mitt liv? Og hva, sønn av mine løfter?
8 Se, pengene som vi fant i sekkens munn, tok vi med tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Og jeg kjøpte åkeren av Hanamel, min onkels sønn, som var i Anatot, og veide opp pengene for ham, sytten sjekel sølv.
10 Ve meg, min mor, at du har født meg til en stridens mann og en tvistens mann for hele jorden! Jeg har verken lånt ut eller lånt på rente, men alle forbanner meg.
4 Og han sa til dem: Slik og slik har Mika behandlet meg. Han har ansatt meg, og jeg er hans prest.
2 Og legg min kopp, sølvkoppen, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene for kornet hans. Og han gjorde som Josef hadde sagt.
5 For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og ført mine kostbare skatter inn i deres templer.
20 Og Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: For Herren din Gud sendte det til meg.
8 Nå, derfor, min sønn, lyd min røst i det jeg befaler deg.
24 Og han sa: Dere har tatt bort mine guder som jeg har laget, og presten, og reist av sted. Hva mer har jeg? Så hvordan kan dere si til meg: Hva plager deg?
16 For kongen vil høre og befri sin tjenestekvinne fra han som vil ødelegge både meg og min sønn fra Guds arv.
11 Joab sa til mannen som hadde fortalt ham dette: Du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der på stedet? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
36 Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg i henhold til hva som har gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, selv Ammon-folket.
26 Jeg veide opp i deres hånd seks hundre og femti talenter sølv, sølvkar på hundre talenter, og gull på hundre talenter;
29 Og hvis dere også tar denne fra meg, og det skjer en ulykke med ham, vil dere føre mitt grå hår med sorg ned i graven.
16 Til Sara sa han: Se, jeg har gitt din bror tusen sølvpenger. Se, det er en oppreisning for deg overfor alle som er med deg og hos alle andre. Slik ble hun gjenreist.
16 Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17 Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
16 Abraham hørte på Efron, og Abraham veide opp sølvet for Efron, som nevnt blant Hets barn, fire hundre sekel sølv etter gjeldende kurs hos kjøpmennene.
16 Mannen sa til Eli: Jeg kommer fra hæren, og jeg flyktet i dag fra slagmarken. Eli spurte: Hva har skjedd, min sønn?
18 Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet for å minne meg om min synd og føre min sønn til døden?
20 Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
14 De fem mennene som hadde vært og speidet landet Laish, sa da til sine brødre: Vet dere at i disse husene finnes det en efod, terafim, et utskåret bilde og et støpt bilde? Tenk nå etter hva dere bør gjøre.
9 Som sa til sin far og mor: 'Jeg har ikke sett dem'; han kjente ikke sine brødre og anså ikke sine egne barn; for de har holdt ditt ord og bevart din pakt.
7 Og hele familien har reist seg mot din tjenestekvinne og de sa: Gi oss han som slo sin bror, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han drepte. Vi vil også ødelegge arvingen. Slik vil de slukke den siste gnisten som er igjen for meg, og ingen navn eller slekt vil bli igjen for min mann på jorden.
11 Da sa hun: Jeg ber deg, kom kongen i hu, Herren din Gud, slik at du ikke lar blodhevnere ødelegge mer, for da ville de ødelegge min sønn. Og han sa: Så sant Herren lever, det skal ikke falle en hårstrå fra din sønn til jorden.
36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har lurt meg to ganger nå; han tok førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt velsignelsen min. Og han sa: Har du ikke en velsignelse igjen for meg?
23 Forbannet er den som ligger med sin svigermor. Og hele folket skal si: Amen.
10 Da de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og ypperstepresten opp, pakket pengene i poser og telte dem som ble funnet i Herrens hus.