Lukas 12:20
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da få det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Uforstandige! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Din dåre! I natt blir livet ditt krevd tilbake fra deg. Hvem skal så få det du har gjort i stand?
Men Gud sa til ham: Du tåpe, denne natten kreves din sjel av deg; så hvem skal det bli med de tingene du har forberedt?
Men Gud sa til ham: "Du dåre! Denne natten blir sjelen din krevd fra deg; hva har du da forberedt? Hvem skal få det?"
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt vil din sjel bli krevd tilbake fra deg: da hvem skal de tingene være som du har beredt?
Men Gud sa til ham: Du dåre! I natt kreves din sjel fra deg; men hvem skal få det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Dåraktige, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da ha alt du har samlet?
Men Gud sa til ham: Dår'e, i natt kreves din sjel av deg; hvem skal da ha det du har forberedt?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg: hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: 'Din tåpe, i natt skal sjelen din kreves, og etter det, til hvem skal alt det du har forberedt, komme?'
Men Gud sa til ham: Din dåre! Denne natt skal din sjel bli krevd tilbake fra deg; hvem skal da ha alt det du har samlet?
Men Gud sa til ham: ‘Dåre, denne natten blir sjelen din krevd av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?’
But God said to him, 'Fool! This very night your soul will be required of you, and the things you have prepared—who will they belong to?'
Men Gud sa til ham: Dåraktige menneske, i natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet?
Men Gud sagde til ham: Du Daare! i denne Nat kræve de din Sjæl af dig; men hvem skal det tilhøre, som du haver beredt?
But God said unto him, Thou fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?
Men Gud sa til ham: Dår, i natt skal din sjel være krevd av deg. Da, hvem skal få det du har gjort i stand?
But God said to him, You fool, this night your soul shall be required of you; then whose shall those things be, which you have provided?
Men Gud sa til ham: 'Du uforstandige, i natt skal din sjel kreves tilbake. Hvem vil da få det du har samlet?'"
Men Gud sa til ham: Uforstandig mann! I natt skal de kreve ditt liv av deg, og hva du har forberedt, hvem skal få det?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt blir din sjel krevd tilbake; og hvem skal da ha det du har samlet?
Men Gud sa til ham: Du dåre, i natt kreves din sjel av deg; og hvem skal da eie alt det du har samlet?
But God sayde vnto him: Thou fole this night will they fetche awaye thy soule agayne from the. Then whose shall thoose thinges be which thou hast provyded?
But God sayde vnto him: Thou foole, this night shal they requyre thy soule from the, and whose shal it be that thou hast prepared?
But God said vnto him, O foole, this night wil they fetch away thy soule fro thee: then whose shall those things be which thou hast prouided?
But God sayde vnto hym: Thou foole, this nyght wyll they fetch awaye thy soule againe fro thee: Then whose shall those thynges be, which thou hast prouided?
‹But God said unto him,› [Thou] ‹fool, this night thy soul shall be required of thee: then whose shall those things be, which thou hast provided?›
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
`And God said to him, Unthinking one! this night thy soul they shall require from thee, and what things thou didst prepare -- to whom shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said unto him, Thou foolish one, this night is thy soul required of thee; and the things which thou hast prepared, whose shall they be?
But God said to him, You foolish one, tonight I will take your soul from you, and who then will be the owner of all the things which you have got together?
"But God said to him, 'You foolish one, tonight your soul is required of you. The things which you have prepared--whose will they be?'
But God said to him,‘You fool! This very night your life will be demanded back from you, but who will get what you have prepared for yourself?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Slik er det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik hos Gud.»
15Og han sa til dem: «Vær oppmerksomme og vokt dere for all grådighet, for livet til et menneske består ikke i overfloden av de ting han eier.»
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
17Og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til å samle inn avlingene mine.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre; jeg vil rive ned låvene mine og bygge større, og der skal jeg samle all min avling og mine eiendeler.
19Og jeg vil si til min sjel: Kjære sjel, du har mye godt lagret opp for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad!
19Den rike mannen legger seg ned, men han skal ikke samles: han åpner øynene, og han er borte.
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
27Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
29For hver den som har, skal få, og ha i overflod, men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar eller handlet i tråd med hans vilje, skal få mange slag.
36Du uforstandige! Det du sår blir ikke gjort levende hvis det ikke først dør.
21For jeg var redd for deg, fordi du er en streng mann; du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
40Vær derfor også beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter.
13Hør nå dere som sier: «I dag eller i morgen vil vi reise til den byen og bli der et år, handle og tjene penger!»
11Hvis dere da ikke har vist trofasthet med den urettferdige mammon, hvem kan da betro dere de sanne rikdommene?
12Og dersom dere ikke har vært tro med det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
33Selg det dere eier, gi almisse, skaff dere pengepunger som ikke blir gamle, en skatt i himmelen som aldri svikter, der ingen tyv kommer nær og møll ikke ødelegger.
9Og jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot dere i evige boliger når pengene tar slutt.
11Og du sørger til slutt når din kropp og ditt kjøtt er oppbrukt.
50da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter ham, og i en time han ikke vet om,
51og han skal straffe ham hardt og gi ham hans del blant hyklerne. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
8Og de uforstandige sa til de kloke: «Gi oss av deres olje, for lampene våre holder på å slokne.»
19Samle ikke skatter for dere selv på jorden, der møll og rust ødelegger, og der tyver bryter seg inn og stjeler.
26‘For jeg sier dere: Den som har, til ham skal det gis; men fra den som ikke har, skal selv det han har, bli tatt bort.
7Det er de som gjør seg rike, men har ingenting, og de som gjør seg fattige, men har store rikdommer.
26For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske kunne gi til gjengjeld for sin sjel?
22Da Jesus hørte dette, sa han til ham: Ett mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så, og følg meg.
22Den som skynder seg etter rikdom, har et ondt øye og skjønner ikke at fattigdom vil komme over ham.
11Som rapphønen som sitter på egg men ikke ruge dem, slik er den som samler rikdom, men ikke med rettferdighet; han skal forlate dem midt i sine dager, og ved slutten skal han være en narr.
34Vær på vakt så ikke deres hjerter tynges av utskeielser og fyll og bekymringer for dette livet, slik at den dagen plutselig kommer over dere.
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
22Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde stor rikdom.
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
17Vær ikke overmåte ugudelig, og vær ikke dum; hvorfor skulle du dø før din tid?
25Men Abraham sa: Sønn, husk at du fikk dine gode ting i din levetid, og Lasarus på samme måte det onde; men nå blir han trøstet, og du lider pine.
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
5Dåren folder hendene sammen og fortærer sitt eget kjøtt.
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’