Lukas 8:49
Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa til ham: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Datteren din er død; bry ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom en fra huset til lederen for synagogen og sa til ham, Din datter er død; plager ikke Mesteren.
Mens han talte, kom det noen fra husets overhode og sa til ham: Datteren din er død; ikke plager Mesteren lenger.
Mens han enda talte, kom det en fra synagogens lederes hus og sa til ham: Dattra di er død; forstyr ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus med beskjeden: Din datter er død; bry ikke Mesteren mer.
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Uleilig ikke Mesteren.
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; bry ikke Mesteren lenger.
Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
Mens han ennå talte, kom en budbringer fra lederen i synagogen og sa til ham: «Din datter er død; bry deg ikke om Mesteren.»
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ulemp ikke Mesteren lenger.
While He was still speaking, someone came from the house of the synagogue leader and said, "Your daughter has died. Do not trouble the Teacher any longer."
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Ikke bry Læreren mer."
Der han endnu talede, kom En fra Synagoge-Forstanderens (Huus) og sagde til ham: Din Datter er død; umag ikke Mesteren.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
Mens han ennå talte, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død; ikke bry mesteren mer.
While he yet spoke, there comes one from the ruler of the synagogue's house, saying to him, Your daughter is dead; trouble not the Master.
Mens han ennå talte, kom det noen fra synagogeforstanderens hus og sa: "Din datter er død. Bry deg ikke mer med Mesteren."
Mens han enda snakket, kom en fra synagogeforstanderens hus og sa: 'Din datter er død, forstyrr ikke Mesteren mer.'
Mens han ennå talte, kom noen fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død, forstyrre ikke Mesteren lenger.
Mens han talte enda, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Bry læreren ikke lenger.
While{G2980} he{G846} yet{G2089} spake,{G2980} there cometh{G2064} one{G5100} from{G3844} the ruler of the synagogue's{G752} [house], saying,{G3004} {G3754} Thy{G4675} daughter{G2364} is dead;{G2348} trouble{G4660} not{G3361} the Teacher.{G1320}
While he{G846} yet{G2089} spake{G2980}{(G5723)}, there cometh{G2064}{(G5736)} one{G5100} from{G3844} the ruler of the synagogue's{G752} house, saying{G3004}{(G5723)} to him{G846},{G3754} Thy{G4675} daughter{G2364} is dead{G2348}{(G5758)}; trouble{G4660}{(G5720)} not{G3361} the Master{G1320}.
Whyll he yet spake there came one from ye rulers of the synagogis housse which sayde to him: thy doughter is deed disease not the master.
Whyle he yet spake, there came one fro ye ruler of ye synagoges house, and sayde vnto him: Thy doughter is deed, disease not the master.
While he yet spake, there came one from the ruler of the Synagogues house, which sayde to him, Thy daughter is dead: disease not the Master.
Whyle he yet spake, there came one from the ruler of the synagogues house, which sayde to hym: Thy daughter is dead, disease not the Maister.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's [house], saying to him, Thy daughter is dead; trouble not the Master.
While he still spoke, one from the ruler of the synagogue's house came, saying to him, "Your daughter is dead. Don't trouble the Teacher."
While he is yet speaking, there doth come a certain one from the chief of the synagogue's `house', saying to him -- `Thy daughter hath died, harass not the Teacher;'
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's `house', saying, Thy daughter is dead; trouble not the Teacher.
While he yet spake, there cometh one from the ruler of the synagogue's [house], saying, Thy daughter is dead; trouble not the Teacher.
While he was still talking, someone came from the house of the ruler of the Synagogue, saying, Your daughter is dead; do not go on troubling the Master.
While he still spoke, one from the ruler of the synagogue's house came, saying to him, "Your daughter is dead. Don't trouble the Teacher."
While he was still speaking, someone from the synagogue leader’s house came and said,“Your daughter is dead; do not trouble the teacher any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33 Da kom kvinnen frem, full av frykt og skjelving. Hun visste hva som var skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34 Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
35 Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
36 Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
18 Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19 Da reiste Jesus seg, og fulgte med ham sammen med disiplene sine.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54 Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55 Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
56 Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
48 Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
41 En mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, kom opp til Jesus, kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å komme til sitt hus.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.
43 En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt opp alt hun eide på leger uten å bli helbredet av noen,
44 kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset hennes blødninger.
22 Og se, en av synagogens forstandere, ved navn Jairus, kom; og da han så Jesus, falt han ned ved føttene hans
23 og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
24 Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.
38 Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39 Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
40 Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
22 Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23 Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,
24 sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
49 Embetsmannen sa til ham: Herre, kom før barnet mitt dør.
50 Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.
51 Mens han ennå var på vei ned, møtte tjenerne hans ham med budskapet: Sønnen din lever.
29 Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»
30 Da hun kom hjem, fant hun at demonen var faren ut, og datteren lå på sengen.
22 Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
23 Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
25 For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
13 Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
14 Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
6 og sa: «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og lider forferdelig.»
7 Jesus sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.»
13 Så sa Jesus til høvedsmannen: «Gå, og det skal skje deg slik som du har trodd.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente dem.
28 Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte diskret på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29 Så snart hun hørte dette, sto hun raskt opp og gikk ut til ham.
22 Men Jesus sa til ham: «Følg meg, og la de døde begrave sine døde.»
7 Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»