Markus 5:38
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og klaget høyt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han ser et stort oppstyr, folk som gråt og jamret høyt.
Og han kom til huset til synagogelederen og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
Og de kom til huset til synagogelederen, og han oppdaget et stort bråk og folk som gråt og hylte.
Og han kom til huset til synagogeherre, og så tumulten, og dem som gråt og klaget sterkt.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyr og folk som gråt og klaget høylytt.
De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så en opprørt folkemengde som gråt og jamret høyt.
De gikk inn i synagogeforstanderens hus, der det var mye oppstyr og gråt og høylytt klage.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han tumulten og menneskene som gråt og klaget høyt.
Da han kom til synagogens lederens hus, så han oppstyret og de som gråt og hulket bittert.
Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr og mye gråt og klaging.
They came to the house of the synagogue leader, and Jesus saw a commotion with people weeping and wailing loudly.
Da de kom til synagogeforstanderens hus, så han en oppstyr og folk som gråt og satt i stor sorg.
Og han kom i Synagoge-Forstanderens Huus og saae Bulder og dem, som græd og hylede meget.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and saw the tumult, and those who wept and wailed greatly.
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så oppstuss, gråt og stor jammer.
De kom til synagogeforstanderens hus, og Jesus så en oppstandelse, mye gråt og klage;
De kom til synagogeforstanderens hus, og han så et oppstyr, mange som gråt og klaget høyt.
Da de kom til huset til synagogeforstanderen, så han uro og gråtende og ropende mennesker.
And{G2532} they come{G2064} to{G1519} the house{G3624} of the ruler of the synagogue;{G752} and{G2532} he beholdeth{G2334} a tumult,{G2351} and [many] weeping{G2799} and{G2532} wailing{G214} greatly.{G4183}
And{G2532} he cometh{G2064}{(G5736)} to{G1519} the house{G3624} of the ruler of the synagogue{G752}, and{G2532} seeth{G2334}{(G5719)} the tumult{G2351}, and them that wept{G2799}{(G5723)} and{G2532} wailed{G214}{(G5723)} greatly{G4183}.
And he came vnto the housse of the ruler of ye synagoge and sawe ye wondrynge and them that wepte and wayled greatly
And he came in to the ruler of the synagoges house, and sawe the busynes, and them that wepte and wayled greatly:
So hee came vnto the house of the ruler of the Synagogue, and sawe the tumult, and them that wept and wailed greatly.
And he came to the house of the ruler of the synagogue, and sawe the tumult, and them that wept & wayled greatly.
And he cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth the tumult, and them that wept and wailed greatly.
He came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
and he cometh to the house of the chief of the synagogue, and seeth a tumult, much weeping and wailing;
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and [many] weeping and wailing greatly.
And they come to the house of the ruler of the synagogue; and he beholdeth a tumult, and `many' weeping and wailing greatly.
And they came to the house of the ruler of the Synagogue; and he saw people running this way and that, and weeping and crying loudly.
He came to the synagogue ruler's house, and he saw an uproar, weeping, and great wailing.
They came to the house of the synagogue leader where he saw noisy confusion and people weeping and wailing loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39 Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
40 Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41 Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
49 Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
53 De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54 Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
22 Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23 Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,
24 sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
35 Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
36 Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
37 Og han tillot ingen å følge seg, bortsett fra Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
40 Da Jesus kom tilbake, tok folket vel imot ham, for alle hadde ventet på ham.
41 En mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, kom opp til Jesus, kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å komme til sitt hus.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.
31 Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
32 Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk øye på ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du bare vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
33 Da Jesus så henne gråte, og at jødene som var med henne, også gråt, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt i seg selv.
34 Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
35 Jesus gråt.
18 Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
22 Og se, en av synagogens forstandere, ved navn Jairus, kom; og da han så Jesus, falt han ned ved føttene hans
23 og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
24 Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.
11 Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og en stor folkemengde gikk sammen med ham.
12 Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor folkemengde fra byen var sammen med henne.
13 Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
14 Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15 Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.
26 Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27 Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
40 Jesus stanset og ba at han skulle føres til ham. Da han var kommet nær, spurte han ham:
38 Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
5 Da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og ba ham ydmykt,
6 og sa: «Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og lider forferdelig.»
43 Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
38 Han reiste seg og gikk ut av synagogen og inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.
29 Og straks de var kommet ut av synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas sammen med Jakob og Johannes.
14 Og da de kom til folkemengden, kom en mann bort til ham, knelte foran ham og sa:
34 Og se, hele byen kom ut for å møte Jesus, og da de så ham, ba de ham pent om å dra bort fra deres område.
30 Store folkeskarer kom til ham og hadde med seg lamme, blinde, stumme, vanføre og mange andre, og de la dem ned for Jesu føtter, og han helbredet dem.
27 Og en stor folkemengde fulgte ham, også kvinner som sørget og klaget over ham.
32 Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
14 Og da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde rundt dem, og de skriftlærde som diskuterte med dem.
33 Hele byen var samlet utenfor døren.