Johannes 11:31
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria brått reiste seg og gikk ut; de fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset, og trøstet henne, så at Maria stod brått opp og gikk ut, fulgte de etter henne, og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene, som var sammen med Maria i huset for å trøste henne, så at hun stod opp raskt og gikk ut, sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, da de så Maria reise seg raskt og gå ut, fulgte etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Da jødene som var sammen med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne, idet de trodde hun ville gå til graven for å gråte der.
Da jødene, som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: Hun går til graven for å gråte der.
Jødene som var hos Marta i huset og trøstet henne, så at Maria hastig reiste seg og gikk ut, og de fulgte etter henne og sa: «Hun går til graven for å gråte der.»
Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
Da de jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun reiste seg hastig og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun gikk til graven for å gråte der.
The Jews who were with her in the house, comforting her, saw how Mary quickly got up and went out. They followed her, supposing she was going to the tomb to weep there.
Da jødene som var sammen med Maria i huset og trøstet henne, så at hun hastig reiste seg og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde at hun gikk til graven for å gråte der.
Da nu Jøderne, som vare hos hende i Huset og trøstede hende, saae, at Maria stod hastelig op og gik ud, fulgte de hende og sagde: Hun gaaer bort til Graven for at græde der.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.
The Jews then who were with her in the house, and comforting her, when they saw Mary get up hastily and go out, followed her, saying, She is going to the grave to weep there.
Da jødene som var med henne i huset og trøstet henne så at Maria reiste seg raskt og gikk ut, fulgte de etter henne og sa: "Hun går til graven for å gråte der."
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg hastig og gikk ut, og de fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
Jødene som var inni huset hos henne og trøstet henne, så da Maria reiste seg hastig og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun gikk til graven for å gråte der.
The Iewes then which were with her in the housse and comforted her when they sawe Mary that she rose vp hastely and went out folowed her saying: She goeth vnto the grave to wepe there.
The Iewes that were wt her in the house and comforted her, whan they sawe Mary, that she rose vp haistely, & wente out, they folowed her, & saide: She goeth to the graue, to wepe there.
The Iewes then which were with her in the house, and comforted her, when they sawe Marie, that she rose vp hastily, & went out, folowed her, saying, She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Iewes then which were with her in the house & comforted her, when they sawe Marie that she rose vp hastelye, and went out, folowed her, saying: She goeth vnto the graue, to weepe there.
The Jews then which were with her in the house, and comforted her, when they saw Mary, that she rose up hastily and went out, followed her, saying, She goeth unto the grave to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
the Jews, therefore, who were with her in the house, and were comforting her, having seen Mary that she rose up quickly and went forth, followed her, saying -- `She doth go away to the tomb, that she may weep there.'
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
The Jews then who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, supposing that she was going unto the tomb to weep there.
Then the Jews who were with her in the house, comforting her, when they saw Mary get up quickly and go out, went after her in the belief that she was going to the place of the dead and would be weeping there.
Then the Jews who were with her in the house, and were consoling her, when they saw Mary, that she rose up quickly and went out, followed her, saying, "She is going to the tomb to weep there."
Then the people who were with Mary in the house consoling her saw her get up quickly and go out. They followed her, because they thought she was going to the tomb to weep there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk øye på ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du bare vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og at jødene som var med henne, også gråt, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt i seg selv.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
36Da sa jødene: «Se hvor høyt han elsket ham!»
28Da hun hadde sagt dette, gikk hun bort og kalte diskret på sin søster Maria og sa: «Mesteren er her og spør etter deg.»
29Så snart hun hørte dette, sto hun raskt opp og gikk ut til ham.
30Jesus var ennå ikke kommet til byen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem over tapet av broren.
20Så snart Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria ble sittende hjemme i huset.
21Marta sa til Jesus: «Herre, hvis du hadde vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
10Så gikk disiplene tilbake til sine hjem.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
1Nå var det en mann som lå syk, ved navn Lasarus, fra Betania, byen hvor Maria og hennes søster Marta bodde.
2Det var denne Maria som hadde salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår, hennes bror Lasarus var syk.
3Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: «Herre, se han som du elsker, er syk.»
17Da Jesus kom fram, fant han at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
38Igjen ble Jesus dypt beveget i seg selv. Han kom til graven, og det var en grotte med en stein lagt foran.
39Jesus sa: «Ta steinen bort.» Marta, den dødes søster, sa til ham: «Herre, det lukter sterkt allerede, for han har ligget der i fire dager.»
23Jesus sier til henne: «Din bror skal stå opp igjen.»
43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44Og den døde kom ut, innbundet med liksvøp på hender og føtter, og et tørkle rundt ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
45Da trodde mange av jødene som hadde kommet til Maria og sett det Jesus gjorde, på ham.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
5Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.
6Da han nå hørte at Lasarus var syk, ble han likvel værende to dager til på det stedet hvor han var.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og en stor folkemengde gikk sammen med ham.
12Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor folkemengde fra byen var sammen med henne.
13Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
2Hun løp da og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
3Peter gikk derfor ut, og den andre disippelen også, og de kom til graven.
15«Og for deres skyld er jeg glad for at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss nå dra til ham.»
47Maria Magdalena og Maria, Joses' mor, så hvor han ble lagt.
38Da de dro videre, gikk han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.
12Hans disipler kom og tok liket, begravde det og gikk deretter og fortalte det til Jesus.
17Folkemengden som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og oppreiste ham fra de døde, vitnet om det.
9En stor mengde av jødene fikk vite at han var der, og de kom ikke bare for Jesu skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde.
39I de samme dager brøt Maria opp og skyndte seg til fjellbygdene, til en by i Juda.
40Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
41kvinner som hadde fulgt ham og tjent ham mens han var i Galilea, og dessuten mange andre kvinner som hadde dratt opp til Jerusalem med ham.
25Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
11Dette sa han, og deretter sa han til dem: «Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp av søvnen.»