Matteus 9:25
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Da folkemengden var drevet ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folket var blitt jettet ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og piken stod opp.
Men da folkemengden var blitt sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden, og hun reiste seg.
Men da folket var drevet ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg opp.
Da mengden var blitt jaget bort, gikk han inn og tok jenta ved hånden, og hun reiste seg.
Men da folket ble sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden ble fjernet, gikk han inn, tok piken i hånden, og hun sto opp.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
After the crowd had been put outside, he went in and took the girl by the hand, and she got up.
Da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne i hånden, og piken reiste seg opp.
Men der Mængden var uddrevet, gik han ind og tog hende fat ved Haanden; da stod Pigen op.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og jenta sto opp.
But when the people were put outside, he went in, and took her by the hand, and the girl arose.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta reiste seg opp.
Men da mengden var sendt ut, gikk han inn, tok henne ved hånden, og piken reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden, og jenta reiste seg.
Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og jenta reiste seg.
Assone as ye people were put forthe he went in and toke her by ye hond and the mayde arose.
But whan the people were put forth, he went in, and toke her by the honde, and the mayde arose.
And when the multitude were put foorth, hee went in and tooke her by the hande, and the maide arose.
But when the people were put foorth, he went in, and toke her by the hande, and the mayde arose.
But when the people were put forth, he went in, and took her by the hand, and the maid arose.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
but, when the multitude was put forth, having gone in, he took hold of her hand, and the damsel arose,
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the crowd was put forth, he entered in, and took her by the hand; and the damsel arose.
But when the people were sent out, he went in and took her by the hand; and the girl got up.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
But when the crowd had been forced outside, he went in and gently took her by the hand, and the girl got up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
56Hennes foreldre ble svært forundret, men han påla dem å ikke fortelle noen om det som hadde skjedd.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
23Da Jesus kom inn i rådsherrens hus og så fløytespillerne og folkemengden som stod og laget oppstyr,
24sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
40Og de lo hånlig av ham. Men han sendte dem alle ut, tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
43Han ga dem streng beskjed om at ingen måtte få vite noe, og sa at hun skulle få noe å spise.
26Ånden skrek og slet hardt i gutten før den for ut, og han lå som død, så mange sa: «Han er død!»
27Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
31Han gikk bort til henne, tok henne ved hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne straks, og hun tjente dem.
18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19Da reiste Jesus seg, og fulgte med ham sammen med disiplene sine.
14Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.
26Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente dem.
23og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
24Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.
40Peter sendte alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot liket og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
41Han rakte henne hånden og reiste henne opp, og da han hadde kalt på de hellige og enkene, presenterte han henne som levende.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.
38Han reiste seg og gikk ut av synagogen og inn i Simons hus. Simons svigermor lå med høy feber, og de ba ham hjelpe henne.
39Han stilte seg ved henne og truet feberen, og den forlot henne. Straks reiste hun seg og tjente dem.
7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
13Og han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
43Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!»
44Og den døde kom ut, innbundet med liksvøp på hender og føtter, og et tørkle rundt ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå.»
25Og straks reiste han seg opp foran dem, tok det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
35Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
11«Jeg sier til deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til huset ditt.»
12Straks reiste han seg og tok båren, og gikk ut rett foran øynene på alle, slik at de ble helt forbauset og priste Gud og sa: «Aldri har vi sett noe lignende!»
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
27Da hun hadde hørt om Jesus, kom hun bakfra inne i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
29Og med en gang stanset blødningen hennes, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet for sykdommen.
29Så snart hun hørte dette, sto hun raskt opp og gikk ut til ham.
8Jesus sa til ham: «Reis deg, ta sengen din og gå!»
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og en stor folkemengde gikk sammen med ham.
31Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
7Han reiste seg da opp og dro til sitt hus.