Lukas 7:13
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han inderlig medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne, og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, følte han medlidenhet og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne, og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, ble han rørt av følelser for henne og sa: Gråt ikke!
Og da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: Gråt ikke!
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medlidenhet med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: «Gråt ikke.»
When the Lord saw her, He was moved with compassion for her and said, 'Do not weep.'
Herren så henne og fikk medlidenhet med henne og sa: «Ikke gråt.»
Og der Herren saae hende, ynkedes han inderligen over hende og sagde til hende: Græd ikke!
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, Weep not.
Da Herren så henne, fikk han medynk med henne og sa til henne: "Gråt ikke."
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa til henne: 'Gråt ikke.'
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
Da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Ikke vær trist.
And when ye LORde sawe her he had compassion on her and sayde vnto her: wepe not.
And whan the LORDE sawe her, he had copassion on her, and sayde vnto her: Wepe not.
And when the Lord sawe her, he had compassion on her, and said vnto her, Weepe not.
And when the Lorde sawe her, he had compassion on her, and sayde vnto her: Weepe not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, ‹Weep not.›
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
And the Lord having seen her, was moved with compassion towards her, and said to her, `Be not weeping;'
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had compassion on her, and said unto her, Weep not.
And when the Lord saw her, he had pity on her and said to her, Be not sad.
When the Lord saw her, he had compassion on her, and said to her, "Don't cry."
When the Lord saw her, he had compassion for her and said to her,“Do not weep.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Dagen etter gikk han til en by som heter Nain, og mange av hans disipler og en stor folkemengde gikk sammen med ham.
12Og da han nærmet seg byporten, se, da ble en død mann båret ut. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke; og en stor folkemengde fra byen var sammen med henne.
30Jesus var ennå ikke kommet til byen, men var fortsatt på stedet der Marta hadde møtt ham.
31Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»
32Da Maria kom dit hvor Jesus var, og fikk øye på ham, falt hun ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du bare vært her, ville broren min ikke ha dødd.»
33Da Jesus så henne gråte, og at jødene som var med henne, også gråt, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt i seg selv.
34Han sa: «Hvor har dere lagt ham?» De svarte: «Herre, kom og se.»
35Jesus gråt.
14Så gikk han bort og rørte ved båren, og de som bar, stanset opp. Og han sa: «Unge mann, jeg sier deg, stå opp!»
15Og den døde satte seg opp og begynte å tale; og så ga Jesus ham tilbake til hans mor.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, fordi de visste at hun var død.
54Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
38Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»
41Da han kom nær og så byen, gråt han over den.
27Og en stor folkemengde fulgte ham, også kvinner som sørget og klaget over ham.
28Men Jesus vendte seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
20Der ropte han til Herren: Herre min Gud, vil du virkelig la denne enken jeg bor hos lide ved å la hennes sønn dø?
33Men en samaritan som var på reise, kom til der han lå, og da han så ham, fikk han inderlig medfølelse.
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
24sa han til dem: «Gå ut herfra, for jenta er ikke død, men hun sover.» Og de lo hånlig av ham.
25Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart denne til dagen for min begravelse.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
42For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
13Og de ropte høyt og sa: «Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!»
7Men Jesus kom bort til dem, rørte ved dem og sa: «Reis dere opp, og vær ikke redde!»
34Jesus fikk da inderlig medfølelse med dem og rørte ved øynene deres, og straks fikk de synet igjen og fulgte ham.
18Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
49Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
11Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
41Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
36Og da han så folkeskarene, ble han grepet av medlidenhet med dem, fordi de var utmattet og spredd omkring, lik sauer uten gjeter.
6Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
13Så satt de hos ham på jorden i sju dager og sju netter, og ingen talte et ord til ham, for de så at han hadde stor smerte.
37Han sa: «Den som viste ham barmhjertighet.» Da sa Jesus til ham: «Gå, og gjør du det samme.»
14Og da Jesus kom i land og så en stor folkemengde, fikk han inderlig medynk med dem og helbredet deres syke.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
23og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er fri fra din sykdom!»
25Gråt ikke jeg for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for den fattige?