Markus 14:6
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor gjør dere henne vondt? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
Men Jesus sa: "La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har utført en god gjerning for meg."
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.
Men Jesus sa: La henne være i fred. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Jesus sa til dem: La henne være. Hvorfor plage henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være i fred! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
But Jesus said, "Leave her alone. Why are you troubling her? She has done a beautiful thing for me.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.»
Men Jesus sagde: Lader hende med Fred, hvi gjøre I hende Fortræd? Hun gjorde en god Gjerning imod mig.
And Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
Men Jesus sa, La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
And Jesus said, Leave her alone; why do you trouble her? She has done a good work on me.
Men Jesus sa: «La henne være. Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: «La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være; hvorfor bryr dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
Men Jesus sa: La henne være! Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
And Iesus sayde: let hir be in reest why trouble ye hir? She hath done a good worke on me.
But Iesus sayde: let her be in rest. Why trouble ye her? She hath done a good worke vpo me.
But Iesus saide, Let her alone: why trouble yee her? Shee hath wrought a good worke on me.
And Iesus sayde: let her alone, why trouble ye her? She hath done a good worke on me.
And Jesus said, ‹Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.›
But Jesus said, "Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.
And Jesus said, `Let her alone; why are ye giving her trouble? a good work she wrought on me;
But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
But Jesus said, Let her alone; why trouble ye her? she hath wrought a good work on me.
But Jesus said, Let her be; why are you troubling her? she has done a kind act to me.
But Jesus said, "Leave her alone. Why do you trouble her? She has done a good work for me.
But Jesus said,“Leave her alone. Why are you bothering her? She has done a good service for me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske,
7kom det en kvinne med en alabastkrukke full av meget kostbar salve. Hun helte den ut over hodet hans mens han lå til bords.
8Men da disiplene fikk se det, ble de opprørt, og sa: «Hva er denne sløsingen godt for?
9Denne salven kunne vært solgt for en høy pris og pengene gitt til de fattige.»
10Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere kvinnen? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11Dere har alltid de fattige hos dere, men meg har dere ikke alltid.
12Da hun helte denne salven over kroppen min, gjorde hun det for min gravferd.
13Sannelig sier jeg dere: Overalt i hele verden hvor dette evangeliet forkynnes, skal også det hun har gjort, fortelles til minne om henne.»
5«Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og gitt til de fattige?»
6Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen og tok av det som ble lagt i den.
7Da sa Jesus: «La henne være! Hun har spart denne til dagen for min begravelse.
8De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»
2Men de sa: «Ikke på festdagen, for at det ikke skal oppstå opprør blant folket.»
3Mens han var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, og satt til bords, kom en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbar, ekte nardussalve. Hun brøt krukken og øste salven ut over hodet hans.
4Men noen ble harme og sa forarget seg imellom: «Hvorfor ble denne salven slik sløst bort?
5Den kunne jo vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige!» Og de klandret henne strengt.
7For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre vel mot dem; men meg har dere ikke alltid.
8Hun gjorde det hun kunne. Hun har på forhånd salvet mitt legeme til min gravferd.
9Sannelig sier jeg dere: Hvor enn i verden evangeliet blir forkynt, kommer også det hun har gjort til å fortelles til minne om henne.»
39Hun hadde en søster som het Maria; hun satte seg ned ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.
40Men Marta var opptatt med alt arbeid som skulle gjøres. Hun gikk bort til ham og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si derfor til henne at hun hjelper meg.»
41Jesus svarte: «Marta, Marta, du gjør deg bekymringer og uroer deg for så mangt.
42Men bare én ting trengs. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke bli tatt fra henne.»
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus, du ga meg ikke vann til føttene, men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke et kyss, men denne kvinnen har, siden jeg kom inn, ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Mitt hode salvet du ikke med olje, men hun har salvet føttene mine med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
3Da tok Maria et pund ekte, meget kostbar nardussalve, salvet Jesu føtter og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt av salvens duft.
37Og se, en kvinne i byen, som var en synderinne, fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus. Hun kom med en alabasterkrukke med salve.
38Hun stod bak ved hans føtter og gråt, begynte å vaske hans føtter med tårer, tørket dem med håret sitt, kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så det, sa han ved seg selv: Hvis denne mannen var en profet, ville han vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synderinne.
2Det var denne Maria som hadde salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår, hennes bror Lasarus var syk.
13De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde at det var gartneren, og hun sier til ham: «Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham med meg.»
4Jesus sa til henne: «Kvinne, hva har dette med meg å gjøre? Min time er ennå ikke kommet.»
3Da sa han: «Sannelig sier jeg dere at denne fattige enken la i mer enn alle de andre.
4For alle disse ga gaver til Gud av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av.»
11Hun sa: «Ingen, Herre.» Og Jesus sa til henne: «Heller ikke jeg fordømmer deg; gå bort, og synd ikke mer.»
43Da kalte han disiplene til seg og sa: «Sannelig, sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt penger i tempelkisten.
44For alle ga av sin overflod, men hun ga ut av sin fattigdom alt hun eide, alt det hun hadde å leve av.»
1La ikke deres hjerte bli urolig: Dere tror på Gud, tro også på meg.
33Da Jesus så henne gråte, og at jødene som var med henne, også gråt, ble han dypt beveget i sin ånd og opprørt i seg selv.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
13Da Herren fikk se henne, fikk han inderlig medlidenhet med henne og sa til henne: «Gråt ikke.»
25Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg!
23Men han svarte henne ikke ett ord. Og disiplene hans kom til ham og ba ham si: Send henne bort, for hun roper etter oss.
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
31Jødene som var hjemme hos henne og trøstet henne, fulgte etter Maria da de så at hun raskt reiste seg og gikk ut. De tenkte: «Hun går til graven for å gråte der.»