Lukas 8:48
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Then He said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Men han sagde til hende: Vær frimodig, Datter! din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to her, Daughter, be of good comfort: your faith has made you whole; go in peace.
Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
And{G1161} he said{G2036} unto her,{G846} Daughter,{G2364} {G2293} thy{G4675} faith{G4102} hath made{G4982} thee{G4571} whole;{G4982} go{G4198} in{G1519} peace.{G1515}
And{G1161} he said{G2036}{(G5627)} unto her{G846}, Daughter{G2364}, be of good comfort{G2293}{(G5720)}: thy{G4675} faith{G4102} hath made{G4982} thee{G4571} whole{G4982}{(G5758)}; go{G4198}{(G5737)} in{G1519} peace{G1515}.
And he sayde vnto hyr: Doughter be of good comforte Thy faith hath made the hoale goo in peace.
And he sayde vnto her: Doughter, be of good comforte, thy faith hath made the whole, go thy waye in peace.
And he said vnto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath saued thee: go in peace.)
And he sayde vnto her: Daughter, be of good comfort, thy fayth hath saued thee, go in peace.)
And he said unto her, ‹Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.›
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
and he said to her, `Take courage, daughter, thy faith hath saved thee, be going on to peace.'
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said to her, Daughter, your faith has made you well; go in peace.
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
Then he said to her,“Daughter, your faith has made you well. Go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32 Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33 Da kom kvinnen frem, full av frykt og skjelving. Hun visste hva som var skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34 Og han sa til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred, og vær frisk fra din plage.»
35 Mens han ennå talte, kom det bud fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du Mesteren lenger?»
36 Men Jesus hørte det som ble sagt og sa straks til synagogeforstanderen: «Vær ikke redd, bare tro!»
18 Mens han talte dette til dem, kom en rådsherre og knelte for ham og sa: «Min datter er akkurat død. Men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.»
19 Da reiste Jesus seg, og fulgte med ham sammen med disiplene sine.
20 Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21 For hun sa til seg selv: «Hvis jeg bare får røre ved kappen hans, vil jeg bli frisk.»
22 Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: «Vær ved godt mot, datter! Din tro har gjort deg frisk.» Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
28 Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne, stor er din tro. La det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.
50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg; gå i fred.
49 Mens han enda talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: Din datter er død. Ikke bry læreren mer.
50 Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke. Bare tro, så skal hun bli frelst.
51 Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg unntatt Peter, Jakob og Johannes, samt barnets far og mor.
52 Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke. Hun er ikke død, men sover.
46 Men Jesus sa: Noen har rørt ved meg; for jeg merket at en kraft gikk ut fra meg.
47 Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende, kastet seg ned for ham og forklarte foran hele folket hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
19 Og han sa til ham: «Reis deg, gå avsted! Din tro har frelst deg.»
29 Og han sa til henne: «På grunn av dette ordet, gå av sted, demonen har forlatt din datter.»
30 Da hun kom hjem, fant hun at demonen var faren ut, og datteren lå på sengen.
23 og bønnfalt ham inderlig: «Min lille datter ligger for døden; jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, slik at hun kan bli helbredet og få leve.»
24 Og Jesus gikk avsted med ham; og en stor folkemengde fulgte etter og presset seg om ham.
26 Hun hadde gjennomgått mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å få hjelp; tvert imot ble det bare verre med henne.
27 Da hun hadde hørt om Jesus, kom hun bakfra inne i folkemengden og rørte ved kappen hans.
28 For hun sa: «Hvis jeg bare kan røre ved klærne hans, vil jeg bli frisk.»
29 Og med en gang stanset blødningen hennes, og hun kjente i kroppen at hun var blitt helbredet for sykdommen.
30 Jesus merket straks på seg selv at det hadde gått kraft ut fra ham. Han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
41 En mann ved navn Jairus, en synagogeforstander, kom opp til Jesus, kastet seg ned for hans føtter og bønnfalt ham om å komme til sitt hus.
42 For han hadde en eneste datter, omkring tolv år gammel, og hun lå for døden. Mens han var på vei, presset mengden seg rundt ham.
43 En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, og som hadde brukt opp alt hun eide på leger uten å bli helbredet av noen,
44 kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans, og straks stanset hennes blødninger.
42 Jesus sa til ham: Få synet igjen! Din tro har frelst deg.
52 Jesus sa til ham: 'Gå, din tro har frelst deg.' Straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.
50 Jesus sa til ham: Gå hjem, sønnen din lever. Mannen trodde det Jesus sa, og gikk hjem.
13 Så sa Jesus til høvedsmannen: «Gå, og det skal skje deg slik som du har trodd.» Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
12 Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er fri fra din sykdom!»
13 Og han la hendene på henne; straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25 For en kvinne som hadde en liten datter med en uren ånd, fikk høre om ham, kom dit og falt ned ved føttene hans.
41 Og han grep barnets hånd og sa til henne: «Talita kumi!» som betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»
42 Med det samme stod jenta opp og gikk omkring—hun var tolv år gammel. Og de ble grepet av stor forundring.
22 Og se, en kanaaneisk kvinne kom fra disse traktene og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages hardt av en ond ånd.
54 Men han sendte dem alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Barn, stå opp!
55 Da returnerte hennes ånd, og hun sto straks opp. Han befalte at hun skulle få noe å spise.
15 Han rørte ved hånden hennes, og feberen forlot henne, og hun stod opp og tjente dem.
48 Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
25 Men da folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok hennes hånd, og jenta reiste seg opp.
26 Og ryktet om dette spredte seg over hele området.
38 Da han kom til synagogeforstanderens hus, så han oppstyret og dem som gråt og klaget høyt.
39 Og da han kom inn, sa han til dem: «Hvorfor bråker dere og gråter? Barnet er ikke dødt, hun sover.»