Lukas 8:6
Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og det skjøt straks opp, men visnet fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn; det skjøt opp, men tørket bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og da det skjøt opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på stein; og så snart det sprang opp, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
Og noe falt på steinete grunn; det spirte opp, men tørket bort fordi det ikke hadde noe fuktighet.
Og noe falt på en stein; og så snart det spiret opp, visnet det raskt, fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
Og annet falt på steingrunn, og da det skjøt opp, visnet det bort fordi det ikke hadde væte.
Noe falt på steingrunn, og da det spirte opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn; og straks det spirte frem, visnet det bort, fordi det manglet fuktighet.
Noe frø falt på steinete jord, og så snart det spirede, visnet det bort fordi jorda manglet fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
Noe falt på steingrunn. Det spirte opp, men visnet fordi det ikke hadde fuktighet.
Other seed fell on rocky ground, and when it grew up, it withered because it had no moisture.
Noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Og Noget faldt paa Klippen; og der det voxte op, visnede det, fordi det ikke havde Vædske.
And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.
Og noe falt på steingrunn; og så snart det spiret opp, visnet det fordi det manglet fuktighet.
And some fell on rock; and as soon as it sprang up, it withered away, because it lacked moisture.
Noe annet falt på klippen, og straks det vokste opp, visnet det bort fordi det ikke hadde fuktighet.
Og noe falt på steingrunn, og da det sprang opp, visnet det fordi det ikke hadde fuktighet.
Andre frø falt på steingrunn; det vokste opp, men visnet straks fordi det manglet fuktighet.
Noe falt på steingrunn, og da det kom opp, visnet det bort fordi det manglet fuktighet.
And some fell on ston and assone as it was spronge vp it widdred awaye because it lacked moystnes.
And some fell on stone, and whan it was spronge vp, it wythred awaye, because it had no moystnesse.
And some fell on the stones, and when it was sprong vp, it withered away, because it lacked moystnesse.
And some fell on stones, and assoone as it was sprong vp, it withered away, because it lacked moystnes.
‹And some fell upon a rock; and as soon as it was sprung up, it withered away, because it lacked moisture.›
Other seed fell on the rock, and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
`And other fell upon the rock, and having sprung up, it did wither, through not having moisture.
And other fell on the rock; and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
And other fell on the rock; and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
And some went on the rock, and when it came up it became dry and dead because it had no water.
Other seed fell on the rock, and as soon as it grew, it withered away, because it had no moisture.
Other seed fell on rock, and when it came up, it withered because it had no moisture.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt hundre ganger så mye.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre!»
9Disiplene hans spurte ham hva denne lignelsen skulle bety.
3«Hør etter! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
6Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og ga avling: noe ga tretti fold, noe seksti og noe hundre.»
3Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.
5«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.
11Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men underveis blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets lyster, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de som ordet blir sådd hos, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som ble sådd på steingrunn: Så snart de hører ordet, tar de straks imot det med glede;
17men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som ble sådd blant torner. De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler ordet, slik at det ikke bærer frukt.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det, og som gir frukt — noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.»
18Så hør nå lignelsen om såmannen:
19Når en hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som fikk såkorn ved veien.
20Den som fikk såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
22Den som fikk såkorn blant torner, er den som hører ordet, men bekymring for denne verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»
12Mens det ennå er grønt og ikke er skåret ned, visner det før noe annet gress.
7For jorden som drikker regnet som stadig faller på den, og produserer vekster som er nyttige for dem som dyrker den, mottar velsignelse fra Gud.
8Men gir den tornebusker og tistler, blir den forkastet og nær ved forbannelsen. Slutten på dette er å bli brent.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
31Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden;
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urtevekster, og får store grener slik at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen av det.»
26Han sa videre: «Guds rike er som en mann som kaster såkornet i jorden.
25Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.
8Selv om røttene eldes i jorden, og stubben dør i bakken;
28Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
17Frøene er tørket opp under sine klumper, lagerhusene er øde, låvene er revet ned; for kornet er visnet.
10Ja, se, når det er plantet, skal det lykkes? Skal det ikke helt visne når østavinden berører det? Det skal visne i furer der det vokste.
8Den var plantet i god jord ved store vann, for at den skulle bære grener og bære frukt, og bli en flott vin.
6Og det vokste, og ble en utbredt lav vin, hvis grener vendte mot den, og røttene var under den: så ble det til en vin, og bar grener og sendte skudd.
4Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
20Neste morgen, da de gikk forbi, så de fikentreet visnet helt inn til roten.