Markus 4:5
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord; det skjøt straks opp fordi jorden ikke var dyp.
Noe annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord. Det skjøt straks i været, fordi det ikke hadde dyp jord.
Annet falt på steingrunn, der det ikke var mye jord; det skjøt straks opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Og noe falt på berggrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde dybde av jord.
Et annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord; og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dybde i jorden.
Og noe falt på steinete grunn, hvor det ikke var mye jord; og straks spiret det opp, fordi det ikke hadde nok dybde.
Noe av såkornet falt på steingrunn, der det ikke hadde mye jord; og det vokste raskt opp, fordi jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord:
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp siden det ikke hadde dypt jordsmonn.
Noe falt på steingrunn, der det var lite jord. Det skjøt raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det var lite jord, og det spiret straks siden jorden ikke var dyp.
Noe falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og straks skjøt det opp fordi jorden var grunn.
Noe annet falt på steingrunn, hvor det ikke hadde mye jord, og det spirte raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Other seed fell on rocky ground, where it didn’t have much soil. It sprang up quickly because the soil was shallow.
Andre frø falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord, og de spirte raskt opp fordi det ikke var dypt jordlag.
Men Noget faldt paa Steengrund, hvor det ikke havde megen Jord; og det voxte snart op, fordi det ikke havde dyb Jord.
And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:
Og noe falt på steingrunn hvor det ikke var mye jord, og det vokste straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
And some fell on stony ground, where it did not have much earth; and immediately it sprang up because it had no depth of earth.
Noe falt på steingrunn, hvor det var lite jord, og straks skjøt det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steingrunn, der det ikke var mye jord, og det vokste raskt opp fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke var mye jord; og straks spirte det opp, fordi det ikke hadde dyp jord.
Noe falt på steinete grunn, der det ikke hadde mye jord, og det vokste raskt opp fordi jorden ikke var dyp:
Some fell on stony grounde where it had not moche erth: and by and by sprange vp because it had not deepth of erth:
Some fell vpon stonye grounde, where it had not moch earth: and anone it came vp, because it had not depe earth.
And some fell on stonie grounde, where it had not much earth, and by and by sprang vp, because it had not depth of earth.
Some fell on stonie grounde, where it had not muche earth: and immediatly sprange vp, because it had not deapth of earth.
‹And some fell on stony ground, where it had not much earth; and immediately it sprang up, because it had no depth of earth:›
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
and other fell upon the rocky ground, where it had not much earth, and immediately it sprang forth, because of not having depth of earth,
And other fell on the rocky `ground', where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And other fell on the rocky [ground], where it had not much earth; and straightway it sprang up, because it had no deepness of earth:
And some went on the stones, where it had not much earth; and it came up straight away, because the earth was not deep:
Others fell on the rocky ground, where it had little soil, and immediately it sprang up, because it had no depth of soil.
Other seed fell on rocky ground where it did not have much soil. It sprang up at once because the soil was not deep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Og han talte mange ting til dem i lignelser og sa: «Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
5Noe falt på steinet grunn der det ikke var mye jord, og det skjøt straks opp fordi det ikke hadde dyp jord.
6Men da solen steg opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det bort.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det.
8Men noe falt i god jord og bar frukt, noe ga hundrefold igjen, noe sekstifold og noe trettifold.
5«En såmann gikk ut for å så sin sæd. Og da han sådde, falt noe ved veien; det ble tråkket ned, og fuglene i luften spiste det opp.
6Og noe falt på steingrunn, og da det vokste opp, visnet det bort, fordi det ikke hadde fuktighet.
7Og noe falt blant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det.
8Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt hundre ganger så mye.» Da han hadde sagt dette, ropte han: «Den som har ører å høre med, han høre!»
6Men da solen stod opp, ble det svidd, og fordi det ikke hadde rot, visnet det.
7Noe falt blant torner, og tornene vokste opp og kvalte det, så det ikke bar frukt.
8Men noe falt i god jord, og det bar frukt som vokste opp og ga avling: noe ga tretti fold, noe seksti og noe hundre.»
3«Hør etter! Se, en såmann gikk ut for å så.
4Og det skjedde da han sådde, at noe falt ved veien, og fuglene kom og åt det opp.
14Såmannen sår ordet.
15De ved veien er de som ordet blir sådd hos, men når de har hørt det, kommer Satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter.
16På samme måte er de som ble sådd på steingrunn: Så snart de hører ordet, tar de straks imot det med glede;
17men de har ingen rot i seg, og varer bare en kort stund. Når det så kommer trengsler eller forfølgelser for ordets skyld, faller de straks fra.
18Andre igjen er de som ble sådd blant torner. De hører ordet,
19men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lystene etter alt annet kommer inn og kveler ordet, slik at det ikke bærer frukt.
20Men de som ble sådd i den gode jorden, er de som hører ordet og tar imot det, og som gir frukt — noen tretti fold, noen seksti, og noen hundre.»
18Så hør nå lignelsen om såmannen:
19Når en hører ordet om riket og ikke forstår det, da kommer den onde og røver bort det som er sådd i hans hjerte. Dette er den som fikk såkorn ved veien.
20Den som fikk såkorn på steingrunn, er den som hører ordet og straks tar imot det med glede.
21Men han har ingen rot i seg, og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller han straks fra.
22Den som fikk såkorn blant torner, er den som hører ordet, men bekymring for denne verden og rikdommens bedrag kveler ordet, så han blir uten frukt.
23Men den som fikk såkorn i god jord, er den som hører ordet og forstår det, han som bærer frukt og gir avkastning, én hundre foll, én seksti foll og én tretti foll.»
24Enda en annen lignelse fremholdt han for dem og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som sådde godt korn i åkeren sin.
25Men mens folk sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så sin vei.
26Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne.
11Dette er lignelsens mening: Såkornet er Guds ord.
12De ved veien er de som hører ordet, men så kommer djevelen og tar bort ordet fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13De på steingrunn er de som, når de hører, tar imot ordet med glede, men de har ingen rot; de tror for en stund, og i prøvelsens stund faller de fra.
14Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men underveis blir kvalt av bekymringer, rikdom og livets lyster, og de bærer ikke moden frukt.
15Men det i god jord er de som med et godt og oppriktig hjerte hører ordet, holder fast på det og bærer frukt med tålmodighet.
26Han sa videre: «Guds rike er som en mann som kaster såkornet i jorden.
27Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser, han vet ikke hvordan.
28Jorden bærer frukt av seg selv, først strå, så aks, og deretter modent korn i akset.
29Men når kornet er modent, svinger han straks sigden, for høsttiden er kommet.»
30Han sa også: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Eller hvilken lignelse skal vi bruke?
31Det er som et sennepsfrø, som når det blir sådd i jorden, er mindre enn alle andre frø på jorden;
32men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle urtevekster, og får store grener slik at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen av det.»
33Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye som de var i stand til å høre.
16Han fortalte dem en lignelse og sa: «En rik manns jord ga stor avling.
31Han fortalte dem enda en lignelse: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin.
32Det er riktignok det minste av alle frø, men når det har vokst opp, er det større enn urtene og blir til et tre, slik at himmelens fugler kommer og bygger reir i grenene på det.»
4Fordi jorden er sprukket, for det var ikke regn på jord, ble plogmennene skamfulle, og dekte hodene sine.
19Det er lik et sennepsfrø som en mann tok og plantet i hagen sin. Det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler bygde reder i grenene på det.»
25Og regnet falt, og flommene kom, og vinden blåste og slo mot huset; men det falt ikke, for det var grunnlagt på klippen.