Matteus 18:25
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, bød herren at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle bli solgt, og hans kone og barn og alt han eide, og betaling måtte gjøres.
Og siden han ikke hadde noe å betale med, befalte mesteren at han skulle selges, og hans kone, og hans barn og alt hva han hadde, og at han skulle betale sin gjeld.
Men siden han ikke hadde noe å betale, befalte herren at han skulle selges, han, hans kone, barn og alt han eide, for å betale gjelden.
Siden han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle bli solgt sammen med sin hustru og barna og alt han hadde, så det kunne betales.
Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges sammen med sin kone og sine barn og alt det han eide, og gjelden betales.
Men siden han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin hustru og sine barn og alt han eide, så gjelden kunne betales.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte herren hans at han skulle selges med kone og barn og alt det han eide, for å betale gjelden.
Fordi han ikke kunne betale, befalte herren at han skulle selges – sammen med sin kone, sine barn og alt han eide – for å gjøre opp gjelden.
Men da han ikke var i stand til å betale, befalte hans herre at han skulle selges sammen med kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges sammen med sin kone, sine barn og alt han eide, så gjeld kunne betales.
Since he was not able to pay, the master ordered that he and his wife and his children and all that he had be sold to repay the debt.
Han kunne ikke betale, og herren hans befalte at han skulle selges, sammen med sin kone og sine barn og alt han eide, og gjelden betales.
Men der han ikke havde (Noget) at betale med, bød hans Herre, at han skulde sælges, og hans Hustru og Børn og alt det, han havde, og at der skulde betales.
But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
Men fordi han ikke kunne betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han eide, og at betalingen skulle gjøres.
But as he was not able to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife and children and all that he had, and payment to be made.
Men siden han ikke hadde mulighet til å betale, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone, sine barn og alt det han eide, og at gjelden skulle betales.
Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren hans at han skulle selges, sammen med sin kone, barn og alt han hadde, for å innfri gjelden.
Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
Men siden han ikke kunne betale, befalte herren at han selv, kona hans, og barna hans, samt alt han eide, skulle selges for å gjøre opp.
whome be cause he had nought to paye his master commaunded him to be solde and his wyfe and his chyldren and all that he had and payment to be made.
Now wha he had nothinge to paye his lorde comaunded him to be solde, & his wife & his childre, & all yt he had, & payment to be made.
And because he had nothing to pay, his Lord commanded him to be solde, and his wife, and his children, and all that he had, and the dette to be payed.
But forasmuch as he had not to pay, his Lorde commaunded hym to be solde, and his wyfe, and chyldren, and all that he had, and payment to be made.
‹But forasmuch as he had not to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.›
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
and he having nothing to pay, his lord did command him to be sold, and his wife, and the children, and all, whatever he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not `wherewith' to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
But forasmuch as he had not [wherewith] to pay, his lord commanded him to be sold, and his wife, and children, and all that he had, and payment to be made.
And because he was not able to make payment, his lord gave orders for him, and his wife, and his sons and daughters, and all he had, to be given for money, and payment to be made.
But because he couldn't pay, his lord commanded him to be sold, with his wife, his children, and all that he had, and payment to be made.
Because he was not able to repay it, the lord ordered him to be sold, along with his wife, children, and whatever he possessed, and repayment to be made.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Derfor ligner himmelriket en konge som ville gjøre opp regnskapet med sine tjenere.
24Og da han begynte å avslutte regnskapet, ble én ført fram til ham som skyldte ti tusen talenter.
26Tjeneren kastet seg da ned, falt på kne og ba ham: 'Herre, vær tålmodig med meg, så skal jeg betale tilbake alt.'
27Da fikk hans herre medynk med denne tjeneren. Han løslot ham og ettergav ham gjelden.
28Men denne samme tjeneren gikk ut og traff på en som tjente sammen med ham, og som skyldte ham hundre denarer. Han grep tak i ham, tok strupetak og sa: 'Betal meg det du skylder!'
29Da falt medtjeneren ned foran føttene hans og bønnfalt ham: 'Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt.'
30Men han ville ikke. Han gikk derfra og kastet ham i fengsel, til han betalte det han skyldte.
31Da nå de andre tjenerne så hva som hadde skjedd, ble de meget bedrøvet. De gikk av sted og fortalte sin herre alt som hadde foregått.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?'
34Så ble hans herre harm og overlot ham til fangevokterne, til han betalte alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, hvis ikke hver og én av hjertet tilgir sin bror hans overtredelser.»
5Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
18Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom disse tjenernes herre tilbake og gjorde opp regnskap med dem.
41Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han dem begge. Hvem av dem vil elske ham mest?
26Sannelig sier jeg deg: Du slipper ikke ut derfra før du har betalt til siste øre.
27Hvis du ikke har noe å betale med, hvorfor skulle han ta sengen din fra deg?
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørket! Der skal det være gråt og tenners gnissel.»
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste mynt.
26Hans herre svarte ham og sa: «Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde ut.
27Derfor burde du ha overlatt pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne fått mitt tilbake med renter når jeg kom.»
28Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
22Han sa til ham: ‘Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener! Du visste at jeg var en streng mann som tar opp hva jeg ikke la ned, og høster hva jeg ikke sådde.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, slik at jeg ved min hjemkomst kunne fått dem tilbake med renter?’
24Så sa han til dem som sto ved siden av: ‘Ta pundet fra ham, og gi det til ham som har ti pund.’
25De sa til ham: ‘Herre, han har allerede ti pund.’
1Og han sa også til sine disipler: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget overfor ham for å ha sløst bort hans eiendom.
2Og han kalte ham til seg og sa til ham: Hva er det jeg hører om deg? Gi nå regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Å grave klarer jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
7Så sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre mål hvete. Han sa til ham: Ta regningen din og skriv åtti.
2Og da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården sin.
15Så skjedde det, da han vendte tilbake etter å ha fått kongeriket, at han lot disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, kalle fram for å få vite hva de hadde tjent med å handle.
4Hvis hans herre har gitt ham en kone, og hun har født ham sønner eller døtre, skal kona og barna tilhøre hennes herre, og han skal gå ut alene.
5Men hvis tjeneren klart sier: 'Jeg elsker min herre, min kone og mine barn; jeg vil ikke gå ut fri,'
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre drøyer med å komme', og begynner å slå tjenerne og tjenestepikene, spise og drikke og bli drukken,
46så skal den tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og hugge ham i to og gi ham samme lodd som de vantro.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men ikke gjorde seg klar eller handlet i tråd med hans vilje, skal få mange slag.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til vinarbeiderne for å få en del av frukten fra vingården.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
21Tjeneren kom og meldte dette til sin herre. Da ble husets herre vred og sa til tjeneren sin: ‘Gå raskt ut på byens gater og smug, og før inn hit fattige, uføre, lamme og blinde.’
24Da kom også han som hadde fått én talent, og sa: «Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde ut.
13Da sa kongen til tjenerne: ‘Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der skal det være gråt og tenners gnissel.’
8Vil han ikke heller si: 'Gjør i stand kveldsmat til meg, bind opp klærne dine og tjen meg inntil jeg har spist og drukket, deretter kan du selv spise og drikke?'
9Takker han tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Jeg tror ikke det.
14For det er med himmelriket som med en mann som dro utenlands. Han kalte på sine tjenere og overga dem eiendelene sine.
50Og han skal regne med den som har kjøpt ham fra året han ble solgt til ham til jubelåret: og prisen for hans salg skal være i henhold til antallet år, som en leid tjeners tid vil det være for ham.
25For den som har, skal få gitt mer; men den som ikke har, skal fratas selv det han har.»
28Likesom heller ikke Menneskesønnen kom for å bli tjent, men for å tjene, og gi sitt liv som en løsesum for mange.’