Matteus 20:18

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

‘Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Matt 16:21 : 21 Fra den tid av begynte Jesus å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, lide svært mye av de eldste, øversteprestene og de skriftlærde, bli drept og vekkes opp den tredje dagen.
  • Matt 27:1 : 1 Da morgenen kom, holdt alle øversteprestene og folkets eldste rådslagning mot Jesus for å få ham dømt til døden.
  • Matt 26:66 : 66 Hva mener dere? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.
  • Matt 17:22-23 : 22 Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, 23 og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dagen skal han bli oppreist.» Og de ble svært bedrøvet.
  • Matt 26:2 : 2 Dere vet at om to dager er det påskehøytiden, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet.
  • Mark 14:64-65 : 64 Dere har hørt blasfemien. Hva mener dere? Alle erklærte ham skyldig til døden. 65 Noen begynte å spytte på ham, dekte over ansiktet hans, slo ham med knyttnevene og sa til ham: Profeter! Og vaktene slo ham med håndflatene.
  • Luk 22:71 : 71 Da sa de: Hva mer vitnesbyrd trenger vi? For vi har selv hørt det fra hans egen munn.
  • Apg 2:23 : 23 Han ble overgitt etter Guds fastlagte plan og forutviten, og dere tok ham og korsfestet ham med onde mennesker og drepte ham.
  • Apg 4:27-28 : 27 For i sannhet har de i denne byen samlet seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels folk, 28 for å gjøre alt det som din hånd og ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.
  • Sal 2:1-3 : 1 Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor planlegger folkene det forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, og herskerne rådslår sammen mot Herren og hans salvede og sier: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep bort fra oss.
  • Sal 22:1-9 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro. 3 Men du er hellig, du som troner over Israels lovsanger. 4 Våre fedre stolte på deg; de stolte, og du utfriede dem. 5 De ropte til deg og ble reddet; de stolte på deg og ble ikke gjort til skamme. 6 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av mennesker og foraktet av folket. 7 Alle som ser meg, ler meg ut; de trekker leppene og rister på hodet, og sier: 8 Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham utfri ham, siden han har behag i ham. 9 Men du er den som tok meg ut av mors liv; du har gitt meg tillit da jeg var ved min mors bryst. 10 Fra mors liv har jeg vært overlatt til deg; fra min mors mage har du vært min Gud. 11 Vær ikke langt fra meg, for nød er nær, og det er ingen som hjelper. 12 Mange okser omgir meg; sterke okser fra Basan omringer meg. 13 De åpner sine munner mot meg, som rovlystne og brølende løver. 14 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv. 16 For hunder omringer meg; en flokk av onde mennesker har omringet meg; de har gjennomboret mine hender og føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de ser på meg og stirrer. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt fra meg, HERRE; du min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Red mitt liv fra sverdet; mitt dyrebare fra hundenes makt. 21 Frels meg fra løvens gap; du har hørt meg fra enhørningens horn. 22 Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre; midt i forsamlingen vil jeg prise deg. 23 Dere som frykter Herren, lovsyng ham! All Jakobs ætt, gi ham ære! Frykt ham, hele Israels ætt! 24 For han har ikke foraktet eller avskydd den lidendes nød; han har ikke gjemt sitt ansikt for ham, men når han ropte til ham, hørte han. 25 Min lovprisning kommer fra deg i den store forsamlingen; jeg vil oppfylle mine løfter for dem som frykter ham. 26 De ydmyke skal spise og bli mette; de som søker Herren, skal lovprise ham. Må deres hjerte leve for evig! 27 Alle verdens ender skal huske og vende seg til Herren; og alle folk og slekter skal tilbe for ditt åsyn. 28 For riket tilhører Herren, og han hersker over nasjonene. 29 Alle de rike på jorden skal spise og tilbe; alle som går ned i støvet, skal bøye seg for ham, og ingen kan holde sin sjel i live alene. 30 En ætt skal tjene ham; de skal fortelle om Herren til den kommende generasjon. 31 De skal komme og forkynne hans rettferdighet for et folk som enda ikke er født, for han har gjort dette.
  • Sal 69:1-9 : 1 Frels meg, Gud, for vannene har trengt inn til min sjel. 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg. 3 Jeg er trett av min gråt; halsen min er tørr; øynene mine svikter mens jeg venter på min Gud. 4 De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som ønsker å ødelegge meg, uten grunn, er mektige; jeg måtte gi tilbake det jeg ikke hadde tatt. 5 Gud, du kjenner min dårskap, og mine synder er ikke skjult for deg. 6 La ikke dem som venter på deg, Herre, Gud over hærskarene, bli skamfull for min skyld; la ikke dem som søker deg bli til skamme for min skyld, Gud av Israel. 7 For din skyld har jeg båret vanære; skam har dekket ansiktet mitt. 8 Jeg har blitt en fremmed for mine brødre, en utlending for min mors barn. 9 For nidkjærheten for ditt hus har fortært meg; og hånene fra dem som hånet deg har falt på meg. 10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til vanære for meg. 11 Jeg kledde meg også i sekker; og jeg ble et ordtak blant dem. 12 De som sitter i porten snakker imot meg; og jeg ble sangen for drankerne. 13 Men jeg, min bønn er til deg, Herre, i nådens tid; Gud, i din store nåde, hør meg, i din frelses sannhet. 14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene. 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god; vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød; hør meg snart. 18 Kom nær til min sjel, og fri den ut; redd meg på grunn av mine fiender. 19 Du kjenner min vanære, min skam og min vanry; mine motstandere er alle foran deg. 20 Vanære har brutt mitt hjerte; og jeg er i stor sorg; jeg lette etter medfølelse, men fant ingen; og etter trøstere, men fant ingen. 21 De gav meg også galle til mat; og i min tørst gav de meg eddik å drikke. 22 La deres bord bli en snare for dem, og det som skulle vært til deres beste, bli en felle. 23 La deres øyne bli formørket, så de ikke ser; og få deres hofter til å skjelve stadig. 24 Uløs din vrede over dem, og la din brennende harme gripe dem. 25 La deres bolig bli øde; la ingen bo i teltene deres. 26 For de forfølger den du har slått, og de snakker om smerten til dem du har såret. 27 Legg synd til deres synd, og la dem ikke få adgang til din rettferdighet. 28 La dem bli slettet ut av de levendes bok, og ikke bli skrevet opp med de rettferdige. 29 Men jeg er fattig og sorgfull; la din frelse, Gud, sette meg høyt. 30 Jeg vil prise Guds navn med en sang, og opphøye ham med takk. 31 Dette skal glede Herren mer enn en okse eller en ung tyr med horn og klauver. 32 De ydmyke skal se det, og bli glade; deres hjerte skal leve, dere som søker Gud. 33 For Herren hører de fattige, og forakter ikke sine fanger. 34 La himmelen og jorden prise ham, havene, og alt som rører seg i dem. 35 For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda: der skal de bo og eie stedet. 36 Også hans tjeneres etterkommere skal arve det, og de som elsker hans navn skal bo der.
  • Jes 53:1-9 : 1 Hvem har trodd vårt budskap? Og for hvem er Herrens arm blitt åpenbart? 2 For han skal vokse opp som et spedt skudd for hans åsyn, og som en rot av tørr jord. Han hadde ingen herlig form eller prakt; vi så på ham, men uten skjønnhet som kunne tiltrekke oss. 3 Han ble foraktet og avvist av mennesker; en mann full av sorger, vel kjent med lidelse. Vi gjemte våre ansikter for ham; han var foraktet, og vi regnet ham for intet. 4 Sannelig, han tok på seg våre lidelser, og bar våre sorger. Likevel anså vi ham rammet, slått av Gud, og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som brakte oss fred, var over ham, og ved hans sår har vi fått legedom. 6 Vi fór alle vill som sauer, vi vendte oss hver til vår egen vei. Men Herren lot vår skyld ramme ham. 7 Han ble mishandlet, og han led, men han åpnet ikke sin munn. Som et lam som føres til slakt, som et får er stumt foran den som klipper det, så åpnet han ikke sin munn. 8 Han ble rykket bort fra trengsel og dom. Men hvem tenkte på hans slekt? For han ble avskåret fra de levendes land, for mitt folks overtredelse ble han rammet. 9 Han fikk sin grav blant de onde, hos den rike i sin død, fordi han ikke hadde gjort noe vold, og det var ingen svik i hans munn. 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham, han overgav ham til lidelse. Når du gjør hans sjel til et skyldoffer, skal han se sine etterkommere, han skal leve lenge, og Herrens vilje skal lykkes gjennom hans hånd. 11 Han skal se frukten av sin lidelse og bli tilfreds. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han skal bære deres misgjerninger. 12 Derfor vil jeg gi ham del med de store, og han skal dele byttet med de sterke. For han utøste sin sjel til døden, og ble regnet blant overtredere. Han bar manges synd, og gikk i forbønn for overtredere.
  • Dan 9:24-27 : 24 Sytti uker er bestemt for ditt folk og for din hellige by til å avslutte overtredelsen, og gjøre slutt på synden, og til å gjøre forsoning for misgjerning, og til å bringe inn evig rettferdighet, og til å forsegle synet og profetien, og til å salve det høyhellige. 25 Vær derfor oppmerksom og forstå at fra det øyeblikk befaling blir gitt til å gjenreise og bygge Jerusalem til Messias Fyrsten, skal det gå syv uker, og deretter sekstito uker. Gatene og murene skal bygges igjen til tross for trengselstider. 26 Og etter de sekstito ukene skal Messias bli slått av, men ikke for seg selv. Folket til fyrsten som kommer, skal ødelegge byen og helligdommen; og slutten kommer som en flom, og ødeleggelse er bestemt frem til slutten av krigen. 27 Han skal stadfeste pakten med mange for én uke; og midt i uken skal han få offeret og offergaven til å opphøre. For spredningen av avskyeligheter skal han gjøre det øde, inntil fullendelsen, og det som er fastsatt, blir utøst over den øde.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Mark 10:32-34
    3 vers
    91%

    32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham:

    33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til yppersteprestene og til de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.

    34De skal spotte ham, hudstryke ham, spytte på ham og slå ham i hjel, men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.»

  • Matt 20:19
    84%

    19og de skal overgi ham til hedningene til å bli hånet og hudstrøket og korsfestet. Men på den tredje dagen skal han oppstå igjen.’

  • Luk 18:31-33
    3 vers
    84%

    31Så tok han de tolv til side og sa til dem: Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som profetene har skrevet om Menneskesønnen, skal oppfylles.

    32For han skal overgis til hedningene og bli hånet og mishandlet og spyttet på.

    33De skal piske ham og drepe ham, og den tredje dagen skal han oppstå igjen.

  • Matt 20:17
    83%

    17Og da Jesus dro opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:

  • Matt 17:22-23
    2 vers
    83%

    22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

    23og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dagen skal han bli oppreist.» Og de ble svært bedrøvet.

  • Matt 16:20-21
    2 vers
    80%

    20Deretter påla han disiplene at de ikke skulle fortelle noen at han var Jesus, Kristus.

    21Fra den tid av begynte Jesus å vise disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, lide svært mye av de eldste, øversteprestene og de skriftlærde, bli drept og vekkes opp den tredje dagen.

  • Luk 22:22
    80%

    22Menneskesønnen går bort, slik som det er bestemt, men ve det mennesket som han blir forrådt ved!»

  • Luk 9:22
    79%

    22og sa: «Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og de øverste prestene og de skriftlærde, og bli slått i hjel, og stå opp igjen på den tredje dagen.»

  • Luk 24:7
    78%

    7at Menneskesønnen måtte overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og stå opp igjen på den tredje dag.

  • Luk 24:20
    78%

    20hvordan våre øversteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

  • Mark 14:41-42
    2 vers
    78%

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

  • Mark 8:31
    78%

    31Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen måtte lide mye og bli forkastet av de eldste, av øversteprestene og de skriftlærde, og at han skulle bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.

  • Matt 26:2
    77%

    2Dere vet at om to dager er det påskehøytiden, og Menneskesønnen skal bli forrådt for å bli korsfestet.

  • Mark 14:21
    77%

    21For Menneskesønnen går bort slik det er skrevet om ham; men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri var blitt født.»

  • Matt 26:45-46
    2 vers
    77%

    45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.

    46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»

  • Mark 9:31
    77%

    31For han underviste disiplene og sa: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham. Og etter at han er drept, skal han stå opp på den tredje dagen.»

  • Luk 19:28
    76%

    28Etter at han hadde sagt dette, gikk han videre opp mot Jerusalem.

  • Luk 9:44
    75%

    44«La disse ord synke dypt ned i ørene deres: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»

  • Luk 22:4
    75%

    4Og han gikk av sted og talte med yppersteprestene og tempelvaktene om hvordan han kunne forråde ham til dem.

  • Matt 20:28
    74%

    28Likesom heller ikke Menneskesønnen kom for å bli tjent, men for å tjene, og gi sitt liv som en løsesum for mange.’

  • Joh 19:16
    74%

    16Da overga han ham derfor til dem for å bli korsfestet. Så tok de Jesus med seg og førte ham bort.

  • Matt 26:24
    74%

    24Menneskesønnen går bort, slik som det står skrevet om ham. Men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for det mennesket om han aldri hadde blitt født.»

  • Mark 14:10
    74%

    10Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til overprestene for å forråde ham til dem.

  • Matt 27:1-2
    2 vers
    74%

    1Da morgenen kom, holdt alle øversteprestene og folkets eldste rådslagning mot Jesus for å få ham dømt til døden.

    2Da de hadde bundet ham, førte de ham bort og overga ham til landshøvdingen Pontius Pilatus.

  • Mark 15:1
    74%

    1Med en gang om morgenen holdt overprestene rådslagning med de eldste, de skriftlærde og hele rådet, og etter å ha bundet Jesus førte de ham bort og overleverte ham til Pilatus.

  • Matt 26:18
    73%

    18Og han sa: «Gå inn i byen til en bestemt mann og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær, jeg vil holde påske hos deg sammen med disiplene mine.»

  • Luk 22:2
    73%

    2Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.

  • Luk 22:66
    73%

    66Så snart det ble dag, samlet folkets eldste, overprestene og de skriftlærde seg, og førte ham til deres råd og sa:

  • Luk 21:16
    72%

    16Dere vil bli forrådt til og med av foreldre og brødre, slektninger og venner, og noen av dere skal bli drept.

  • Mark 14:1
    72%

    1Det var nå to dager før påsken og festen for de usyrede brød. Overprestene og de skriftlærde forsøkte å finne ut hvordan de ved list kunne gripe ham og drepe ham.

  • Mark 14:53
    72%

    53De førte Jesus til ypperstepresten, og der var alle overprestene, de eldste og de skriftlærde samlet.

  • Luk 22:48
    72%

    48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?

  • Luk 20:20
    72%

    20De holdt øye med ham og sendte ut spioner som lot som de var rettskafne, for å fange ham i hans ord, slik at de kunne overgi ham til landshøvdingens makt og myndighet.

  • Joh 18:32
    72%

    32Dette skjedde for at det ord Jesus hadde sagt skulle oppfylles, da han antydet hvordan død han skulle dø.

  • Apg 20:22
    72%

    22Og se, nå er jeg bundet av ånden på vei til Jerusalem, uten å vite hva som der vil møte meg,

  • Luk 22:33
    72%

    33Og han svarte ham: «Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden!»

  • Mark 13:12
    71%

    12Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn; og barn skal reise seg mot sine foreldre og få dem dømt til døden.

  • Luk 9:51
    71%

    51Da tiden nærmet seg for at han skulle bli tatt opp, vendte han sitt ansikt bestemt mot Jerusalem.

  • Luk 20:1
    71%

    1Og det skjedde en av de dagene, da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde kom til ham sammen med de eldste.

  • Matt 27:20
    71%

    20Men øversteprestene og de eldste overtalte folkemengden til å be om å få Barabbas løslatt og Jesus drept.

  • Matt 26:36
    71%

    36Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»