Matteus 21:15
Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: «Hosianna, Davids sønn!» ble de meget harme
Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: «Hosianna, Davids sønn!» ble de meget harme
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så det underfulle han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de svært forarget.
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og hørte barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de forarget.
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
Og da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn; ble de meget vrede,
Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og hørte barna rope i templet: Hosanna til Davids sønn! ble de opprørt.
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosianna til Davids sønn, ble de meget opprørte.
Da yppersteprestene og de skriftlærde så de fantastiske ting han gjorde, og hørte barna rope i tempelet: Hosianna, Davids sønn, ble de sinte og sa til ham:
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids Sønn!, ble de harme,
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids sønn! ble de forarget,
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: Hosianna, Davids sønn!, ble de forarget
Da de øverste prestene og de skriftlærde så de forunderlige tingene han gjorde, og hørte barna rope i tempelet: «Hosanna til Davids Sønn!», ble de sterkt misfornøyde.
Da overprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: «Hosianna, Davids sønn!» ble de meget harme
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle ting som han gjorde, og barna som ropte i tempelet: «Hosianna, Davids sønn!», ble de harme.
When the chief priests and scribes saw the wonderful things he did and the children shouting in the temple, 'Hosanna to the Son of David!' they became indignant
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn! Ble de forarget
Men der de Ypperstepræster og Skriftkloge saae de Undergjerninger, som han gjorde, og Børnene, som raabte i Templet og sagde: Hosanna den Davids Søn! bleve de vrede og sagde til ham:
And when the chief priests and scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David; they were sore displeased,
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i templet og sa: Hosanna for Davids Sønn!, ble de meget misfornøyde
And when the chief priests and scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying out in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David, they were very displeased,
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet og sa: «Hosianna, Davids sønn!», ble de harme.
Da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle ting han gjorde, og barna som ropte i tempelet, 'Hosianna, Davids Sønn!', ble de vrede
Men da overprestene og de skriftlærde så de underfulle tingene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de underfulle gjerningene han gjorde, og barna som ropte i tempelet: Hosianna, Davids sønn!, ble de harme
But{G1161} when{G1492} the chief priests{G749} and{G2532} the scribes{G1122} saw{G1492} the wonderful things{G2297} that{G3739} he did,{G4160} and{G2532} the children{G3816} that were crying{G2896} in{G1722} the temple{G2411} and{G2532} saying,{G3004} Hosanna{G5614} to the son{G5207} of David;{G1138} they were moved with indignation,{G23}
And{G1161} when the chief priests{G749} and{G2532} scribes{G1122} saw{G1492}{(G5631)} the wonderful things{G2297} that{G3739} he did{G4160}{(G5656)}, and{G2532} the children{G3816} crying{G2896}{(G5723)} in{G1722} the temple{G2411}, and{G2532} saying{G3004}{(G5723)}, Hosanna{G5614} to the Son{G5207} of David{G1138}; they were sore displeased{G23}{(G5656)},
When the chefe prestes and scribes sawe the marveylles that he dyd and the chyldren cryinge in the teple and sayinge Hosanna to the sonne of David they disdayned
But whan the hye prestes and the scrybes sawe the wonders that he dyd, and the children crienge in the temple and sayenge: Hosianna vnto the sonne of Dauid, they disdayned,
But when the chiefe priestes and Scribes sawe the marueiles that hee did, and the children crying in the Temple, and saying, Hosanna to the Sonne of Dauid, they disdained,
When the chiefe priestes and scribes sawe the wonders that he dyd, and the chyldren crying in the temple, and saying, Hosanna to the sonne of Dauid, they disdayned,
And when the chief priests and scribes saw the wonderful things that he did, and the children crying in the temple, and saying, Hosanna to the Son of David; they were sore displeased,
But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children who were crying in the temple and saying, "Hosanna to the son of David!" they were indignant,
and the chief priests and the scribes having seen the wonderful things that he did, and the children crying in the temple, and saying, `Hosanna to the Son of David,' were much displeased;
But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children that were crying in the temple and saying, Hosanna to the son of David; they were moved with indignation,
But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children that were crying in the temple and saying, Hosanna to the son of David; they were moved with indignation,
But when the chief priests and the scribes saw the works of power which he did, and the children crying out in the Temple, Glory to the son of David, they were angry and said to him,
But when the chief priests and the scribes saw the wonderful things that he did, and the children who were crying in the temple and saying, "Hosanna to the son of David!" they were indignant,
But when the chief priests and the experts in the law saw the wonderful things he did and heard the children crying out in the temple courts,“Hosanna to the Son of David,” they became indignant
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 og sa til ham: «Hører du hva disse sier?» Jesus sa til dem: «Ja, har dere aldri lest: Fra spedbarns og diendes munn har du beredt lovprisning?»
8 En veldig stor mengde bredte kappene sine ut på veien, andre hogg grener av trærne og strødde ut på veien.
9 Folkemengdene som gikk foran og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet er han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
10 Og da han kom inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse, og folk sa: «Hvem er dette?»
12 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle som solgte og kjøpte i templet, og veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker.
13 Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule!»
14 I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.
8 Og mange bredte ut kappene sine på veien, mens andre skar grener av trærne og strødde på veien.
9 Og de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
11 Og Jesus kom inn i Jerusalem og inn i tempelet. Da han hadde sett seg omkring på alt, og det nå var blitt kveld, gikk han ut til Betania sammen med de tolv.
45 Han gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte der.
46 Han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.
47 Han underviste daglig i tempelet. Men overprestene, de skriftlærde og folkets ledere søkte å ødelegge ham,
12 Neste dag, da mange mennesker som var kommet til høytiden, hørte at Jesus kom til Jerusalem,
13 tok de palmegrener og gikk ham i møte og ropte: «Hosianna! Velsignet er Israels konge, han som kommer i Herrens navn!»
14 Jesus fant en ung eselfole og satte seg på den, som det står skrevet:
15 Så kom de til Jerusalem. Og Jesus gikk inn i tempelet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i tempelet, og han veltet pengevekslernes bord og due-selgernes stoler.
16 Han tillot heller ikke at noen bar varer gjennom tempelet.
17 Han underviste dem og sa: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule!»
18 Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte dette, og de søkte etter måter å ta livet av ham på. For de fryktet ham fordi alt folket var slått av undring over hans lære.
13 Og de kom med små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem som kom med barna.
14 Men da Jesus så dette, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke, for Guds rike hører slike til.
14 I tempelet fant han dem som solgte okser og sauer og duer, og pengevekslere som satt der.
15 Da laget han en pisk av små rep, og drev alle ut av tempelet, både sauene og oksene. Han helte pengevekslernes penger ut og veltet bordene deres.
16 Til dem som solgte duer, sa han: «Ta alt dette bort herfra! Gjør ikke min Fars hus til en handelsplass!»
27 Så kom de igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste til ham,
28 og de sa til ham: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre alt dette?»
1 Og det skjedde en av de dagene, da han underviste folket i templet og forkynte evangeliet, at yppersteprestene og de skriftlærde kom til ham sammen med de eldste.
23 Da han kom inn i tempelområdet, kom overprestene og folkets eldste bort til ham mens han underviste og sa: «Med hvilken myndighet gjør du dette, og hvem har gitt deg denne myndigheten?»
37 Da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget begynte hele flokken av disipler å glede seg og prise Gud med høy røst for alle de mektige gjerningene de hadde sett.
38 De ropte: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høyeste!»
1 Og da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget, sendte Jesus to disipler av sted
15 De bar også små barn til ham for at han skulle røre ved dem. Men da disiplene så det, irettesatte de dem.
31 Folkemengden irettesatte dem og bad dem tie, men de ropte bare enda høyere: ‘Herre, ha barmhjertighet med oss, du Davids Sønn!’
13 Da ble det brakt små barn til ham for at han skulle legge hendene på dem og be for dem. Men disiplene irettesatte dem.
2 Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte etter hvordan de kunne få tatt livet av ham, for de fryktet folket.
45 Da yppersteprestene og fariseerne hørte liknelsene hans, skjønte de at han talte om dem.
29 De som gikk forbi hånte ham og ristet på hodene sine og sa: «Så, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager!
66 Så snart det ble dag, samlet folkets eldste, overprestene og de skriftlærde seg, og førte ham til deres råd og sa:
14 Og da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde rundt dem, og de skriftlærde som diskuterte med dem.
15 Straks hele folket fikk øye på ham, ble de meget forundret og løp fram og hilste ham.
11 dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?’»
12 De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Så kom de over ham, grep ham og førte ham fram til Rådet.
45 Mens hele folket hørte på, sa han til disiplene sine:
10 Og yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham voldsomt.
19 I samme stund søkte yppersteprestene og de skriftlærde å legge hånd på ham; men de fryktet folket, for de skjønte at han hadde sagt denne lignelsen mot dem.
11 Men overprestene oppviglet folket til heller å be om at han skulle slippe Barabbas fri.
5 «Si til Sions datter: Se, din konge kommer til deg, mild og ridende på et esel og på en fole, lastedyrets føll.»
52 Så sa Jesus til overprestene og templenes ledere og de eldste som hadde kommet til ham: Er dere kommet ut som mot en røver med sverd og stokker?