4 Mosebok 9:16
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: Om dagen dekket skyen det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket den, og om natten var den som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som en ild å se til.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og det var som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens skikkelse om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildens utseende om natten.
Slik skjedde det alltid; skyen dekket det, og om natten var det som ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og om natten syntes det som ild.
Slik var det alltid: skyen dekket det om dagen, og om natten lyste det som ild.
Slik var det alltid: om dagen dekket skyen teltet, og om natten lignet det ild.
Slik var det alltid: Skyen dekket det, og om natten var det som ild.
This was always the case: the cloud would cover it by day, and at night it would appear as fire.
Slik var det alltid: Skyen dekket det om dagen, og ild om natten.
Saaledes skede det stedse, at Skyen skjulte det; og om Natten (var det som) en Ild at see til.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Således var det alltid: skyen dekket det om dagen, og ildsynet om natten.
So it was always: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
Slik var det alltid. Skyen dekket det, og om natten var det ildsyn.
slik var det kontinuerlig; skyen dekket det, også utseendet som ild om natten.
Slik var det alltid: skyen dekket det, og som ild om natten.
Og det var alltid slik: det var dekket av skyen, og av et lys som ild om natten.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it by day, and the appearance of fire by night.
And so it was allwaye that the cloude couered it by daye and the symylitude of fyre by nyghte.
So came it to passe allwaye, yt the cloude couered it by daye, & the symilitude of fyre by night.
So it was always: the cloude couered it by day, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloude couered it by day, and the appearaunce of fire by nyght.
So it was alway: the cloud covered it [by day], and the appearance of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
so it is continually; the cloud covereth it, also the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
So it was alway: the cloud covered it, and the appearance of fire by night.
And so it was at all times: it was covered by the cloud, and by a light as of fire by night.
So it was continually. The cloud covered it, and the appearance of fire by night.
This is the way it used to be continually: The cloud would cover it by day, and there was a fiery appearance by night.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Og på den dagen da teltet ble reist, dekket skyen teltet, nemlig møteteltet: og om kvelden lå det som ild over teltet, fram til morgenen.
34Da dekket en sky møteteltet, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
35Og Moses kunne ikke gå inn i møteteltet fordi skyen hvilte over det, og Herrens herlighet fylte tabernaklet.
36Og når skyen ble løftet opp fra tabernaklet, da dro Israels barn videre på alle deres reiser.
37Men hvis skyen ikke ble løftet opp, da dro de ikke videre før den dagen den ble løftet opp.
38For Herrens sky var over tabernaklet om dagen, og ild var på det om natten, for øynene til hele Israels hus, gjennom alle deres reiser.
17Hver gang skyen løftet seg fra teltet, reiste Israels barn videre, og der skyen stoppet, slo Israels barn leir.
18Etter Herrens befaling reiste Israels barn videre, og etter Herrens befaling slo de leir: så lenge skyen var over teltet, hvilte de i teltene.
19Når skyen forble lenge over teltet i mange dager, holdt Israels barn Herrens befaling og reiste ikke.
20Slik var det, når skyen var noen få dager over teltet; ifølge Herrens befaling holdt de seg i teltene, og ifølge Herrens befaling reiste de.
21Slik var det også, når skyen hvilte fra kvelden til morgenen, og skyen løftet seg om morgenen, da reiste de: enten det var dag eller natt skyen løftet seg, reiste de.
22Enten det var to dager, eller en måned, eller et år skyen lå over teltet, forble Israels barn i teltene, og de reiste ikke: men når den løftet seg, reiste de.
23Etter Herrens befaling hvilte de i teltene, og etter Herrens befaling reiste de: de holdt Herrens befaling, etter Herrens befaling ved Moses.
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, slik at de kunne gå dag og natt.
22Han tok ikke bort skystøtten om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, fra foran folket.
14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med et lys av ild.
12Du ledet dem om dagen med en skysøyle, og om natten med en ildsøyle for å gi dem lys på veien de skulle gå.
39Han bredte ut en sky som dekke, og ild til å gi lys om natten.
34Og Herrens sky var over dem om dagen da de dro ut fra leiren.
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne slå leir, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og om dagen i en sky.
19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem; og skyens søyle gikk fra deres ansikt og stilte seg bak dem.
20Og den kom mellom egypternes leir og Israels leir; og den var en sky av mørke for dem, men ga lys om natten for disse; slik at den ene ikke kom nær den andre hele natten.
15Og Moses gikk opp på fjellet, og en sky dekket fjellet.
16Og Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager; og den syvende dagen kalte han på Moses ut fra skyens midte.
17Og synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for øynene til Israels barn.
18Og Moses gikk inn i skyens midte og steg opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
19forlot du dem likevel ikke i ørkenen i din store nåde: skysøylen vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og heller ikke ildsøylen om natten for å gi dem lys og veien de skulle gå.
15Herren viste seg i teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over inngangen til teltet.
9Og når Moses gikk inn i teltet, senket skystøtten seg og sto ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.
10Og hele folket så skystøtten stå ved teltets inngang, og hele folket reiste seg og tilba, hver ved inngangen til sitt telt.
13Om kvelden kom vaktlene opp og dekket leiren, og om morgenen lå duggen rundt leiren.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet: For de har hørt at du, Herre, er blant dette folk, at du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og at skyen din står over dem, og at du vandrer foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.
42Men da hele menigheten var samlet mot Moses og Aron og vendte seg mot møteteltet, da se, skyen dekket det, og Herrens herlighet viste seg.
11Og det skjedde på den tjuende dagen i den andre måneden, i det andre året, at skyen ble løftet bort fra over vitnesbyrdets tabernakel.
10Mens Aron talte til hele Israels menighet, vendte de seg mot ødemarken, og se, Herrens herlighet viste seg i skyen.
10Og da prestene kom ut av det hellige stedet, fylte skyen Herrens hus.
11Så prestene kunne ikke bli stående for å utføre tjenesten på grunn av skyen, for Herrens herlighet hadde fylt Herrens hus.
9Og når duggen falt over leiren om natten, falt mannaen sammen med den.
5Da skal Herren skape over hver bolig på Sions berg og over hennes forsamlinger en sky og røyk om dagen, og en flammende ilds glans om natten. For over all herligheten skal det være et vern.
6Og det skal være en hytte som gir skygge om dagen mot varmen, et tilfluktssted og et dekke mot storm og regn.
34Mens han ennå snakket, kom det en sky og skygget over dem; og de ble redde da de gikk inn i skyen.
3Utenfor vitnesbyrdets forheng, i menighetens tabernakel, skal Aron ordne den fra kvelden til morgenen for Herrens åsyn uten opphør: det skal være en forskrift for alltid i dine generasjoner.
19Og han bredte ut teltet over tabernaklet og la teltets dekke over det, som Herren hadde befalt Moses.
24Og ved morgenvakten hendte det at Herren så ned på egypternes hær gjennom ild- og skyens søyle, og forvirret egypternes hær,
13Ilden skal alltid brenne på alteret; den skal aldri slukkes.
2For et tabernakel ble bygget: det første rommet, der lysestaken sto, og bordet og skuebrødene; dette kalles det hellige.
30Og du skal reise tabernaklet etter det mønstret som ble vist deg på fjellet.
12Han gjorde mørket til sitt telt rundt seg, samlede vannmasser og tette skyer på himmelen.