Romerbrevet 14:3
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forringe den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har akseptert ham.
La ikke den som spiser se ned på den som ikke spiser; og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har godtatt ham.
Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot dem.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. For Gud har tatt imot ham.
La ikke den som spiser forakte den som ikke spiser, og la ikke den som ikke spiser dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser skal ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
The one who eats must not look down on the one who does not eat, and the one who does not eat must not judge the one who eats, for God has accepted them.
Den som spiser bør ikke se ned på den som ikke spiser, og den som ikke spiser bør ikke dømme den som spiser; for Gud har tatt imot ham.
Hvo, som æder, foragte ikke den, som ikke æder, og hvo, som ikke æder, dømme ikke den, som æder: thi Gud haver antaget ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Den som spiser, må ikke ringeakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Let not the one who eats despise the one who does not eat, and let not the one who does not eat judge the one who eats; for God has accepted him.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, skal ikke forakte den som ikke spiser, og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser, for Gud har tatt imot ham.
Den som spiser, må ikke forakte den som ikke spiser; og den som ikke spiser, må ikke dømme den som spiser; for Gud har akseptert ham.
Let not him that eateth despise him that eateth not. And let not him whiche eateth not iudge him that eateth. For God hath receaved him.
Let not him that eateth, despyse him that eateth not: and let not him which eateth not, iudge him that eateth: for God hath receaued him.
Let not him that eateth, despise him that eateth not: and let not him which eateth not, condemne him that eateth: for God hath receiued him.
Let not hym that eateth, dispise hym that eateth not: And let not hym which eateth not, iudge hym that eateth. For God hath receaued hym.
Let not him that eateth despise him that eateth not; and let not him which eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has received him.
let not him who is eating despise him who is not eating: and let not him who is not eating judge him who is eating, for God did receive him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him that eateth set at nought him that eateth not; and let not him that eateth not judge him that eateth: for God hath received him.
Let not him who takes food have a low opinion of him who does not: and let not him who does not take food be a judge of him who does; for he has God's approval.
Don't let him who eats despise him who doesn't eat. Don't let him who doesn't eat judge him who eats, for God has accepted him.
The one who eats everything must not despise the one who does not, and the one who abstains must not judge the one who eats everything, for God has accepted him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ta imot ham som er svak i troen, men ikke til tvilsomme diskusjoner.
2For én tror han kan spise alt, en annen, som er svak, spiser bare grønnsaker.
4Hvem er du som dømmer en annens tjener? Til sin egen herre står eller faller han; ja, han skal bli holdt oppe, for Gud har makt til å la ham stå.
5Én setter én dag høyere enn en annen, en annen setter alle dager likt. Enhver må være fullt overbevist i sitt eget sinn.
6Den som akter på en bestemt dag, gjør det for Herren; og den som ikke akter på dagen, gjør også det for Herren. Den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud; og den som unnlater å spise, gjør det for Herren, og takker Gud.
7For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.
13La oss derfor slutte med å dømme hverandre. Døm heller slik, at ingen legger en snublestein eller en årsak til fall i sin brors vei.
14Jeg vet, og er overbevist i Herren Jesus om at ingenting er urent i seg selv; men den som anser noe for urent, for ham er det urent.
15Men hvis din bror blir bedrøvet over det du spiser, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet. Ikke ødelegg ved din mat ham som Kristus døde for.
16La derfor ikke det gode dere har bli baktalt.
17For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd.
18For den som tjener Kristus i dette, er velbehagelig for Gud og holdt høyt blant mennesker.
19La oss derfor strebe etter det som tjener til fred, og etter det som bidrar til oppbyggelse av hverandre.
20Ødelegg ikke Guds verk for matens skyld. Riktignok er alt rent, men det er ondt for det mennesket som spiser med anstøt.
21Det er godt å avstå fra å spise kjøtt eller drikke vin, eller noe annet som får din bror til å snuble, eller ta anstøt eller bli svak.
22Har du tro? Ha den da for deg selv overfor Gud. Salig er den som ikke dømmer seg selv i det han tillater.
23Men den som tviler, blir fordømt når han spiser, fordi han ikke gjør det i tro. For alt som ikke er av tro, er synd.
7Men ikke alle har denne kunnskapen. Noen spiser enda kjøttet som noe som er ofret til en avgud, fordi deres samvittighet er svak, og deres samvittighet blir uren.
8Men mat gjør oss ikke mer verd overfor Gud. Hverken blir vi bedre om vi spiser, eller verre om vi lar være å spise.
9Men vær påpasselige, slik at ikke den friheten dere har, blir til anstøt for de svake.
10For hvis noen ser deg som har kunnskap sitte til bords i avgudstempelet, blir da ikke samvittigheten til en som er svak, oppmuntret til å spise det som er ofret til avguder?
27Hvis noen ikke-troende inviterer dere til måltid, og dere vil gå, spis alt som settes frem for dere, uten spørsmål av hensyn til samvittigheten.
28Men dersom noen sier til dere: «Dette er offermat», så la være å spise det, for hensyn til ham som informerte om det, og av samvittighetsgrunner. For jorden og alt som fyller den, hører Herren til.
29Da mener jeg ikke din egen samvittighet, men den andres. For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?
16La derfor ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke eller angående en høytid, nymåne eller sabbater.
10Men hvorfor dømmer du din bror? Eller hvorfor forakter du din bror? For vi skal alle stå fram for Kristi domstol.
34Hvis noen er sulten, la ham spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Resten vil jeg ordne når jeg kommer.
29For den som spiser og drikker på uverdig vis, spiser og drikker dom over seg selv, uten å erkjenne Herrens kropp.
12Hva har vel jeg med det å gjøre å dømme de som er utenfor? Skal ikke dere selv dømme dem som er innenfor?
7Ta derfor imot hverandre, slik Kristus også har tatt imot oss, til Guds ære.
21For når dere spiser, tar hver enkelt sin egen mat før andre; og én er sulten, mens en annen er beruset.
22Hva? Har dere ikke hus for å spise og drikke i? Eller forakter dere Guds menighet og gjør skam på dem som ingenting har? Hva skal jeg si til dette? Skal jeg rose dere? I dette roser jeg dere ikke.
3Men for meg betyr det svært lite å bli dømt av dere eller av noe menneskelig domstol; ja, heller ikke jeg dømmer meg selv.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv; men ved dette er jeg ikke rettferdiggjort; Herren er det som dømmer meg.
3som forbyr å gifte seg og befaler avhold fra mat som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk.
4For alt det Gud har skapt, er godt, og ingenting skal forkastes når det mottas med takksigelse.
13Derfor, hvis mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.
15Men det åndelige mennesket vurderer alle ting, uten selv å bli vurdert av noen.
25Spis alt som selges på torget, og still ingen spørsmål av hensyn til samvittigheten,
1Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt.
9La dere ikke rive med av forskjellige og fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved mat, som ikke har gitt gagn for dem som har vært opptatt av den.
31For dersom vi dømte oss selv, ville vi ikke bli dømt.
32Men når vi blir dømt, da blir vi tuktet av Herren, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
3Du skal ikke spise noe som er avskyelig.
3Og tror du dette, du menneske som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, at du skal unnslippe Guds dom?
8Derfor, den som forakter dette, forakter ikke mennesker, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til oss.
8Og når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så spis det som settes fram for dere,
32Gi ingen anstøt, verken for jøder eller grekere eller for Guds kirke,
24Døm ikke etter det ytre, men døm med rettferdig dom!»
19For det går ikke inn i hjertet hans, men i magen, og går ut i kloakken, og slik blir all mat renset.»