2 Korinterbrev 12:6
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser hos meg eller hører om meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke om meg mer enn det han ser meg være eller hører fra meg.
For om jeg skulle ville rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke mer om meg enn det han ser hos meg eller hører av meg.
For selv om jeg ville ønske å skryte, ville jeg ikke være en dåraktig: for jeg vil si sannheten; men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være, eller hører om meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke vært en tosk; jeg sier sannheten: men jeg holder meg tilbake, så folk ikke skal vurdere meg mer enn det de ser eller hører fra meg.
For selv om jeg ønsker å rose meg, vil jeg ikke være tåpelig; jeg vil si sannheten: men nå avstår jeg, så ingen skal tenke mer om meg enn det de ser eller hører.
For hvis jeg valgte å skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville snakke sannheten; men jeg avstår fra det, så ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser og hører av meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, vil jeg ikke være en dåre, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det han ser meg være eller hører av meg.
Om jeg ønsket å rose meg, ville jeg ikke være uforstandig, for jeg ville tale sannhet. Men jeg holder igjen, for at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal få høyere tanker om meg enn det han ser hos meg eller hører fra meg.
For hvis jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig, for jeg vil tale sannhet. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke høyere om meg enn det de ser eller hører fra meg.
For if I desire to boast, I would not be a fool, because I would be speaking the truth. But I refrain, lest anyone think more of me than what they see in me or hear from me.
For hvis jeg ville skryte, ville jeg ikke være uforstandig; for jeg ville tale sannheten. Men jeg avstår, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser i meg eller hører fra meg.
Thi dersom jeg end vilde rose mig, blev jeg ikke en Daare, thi jeg vilde sige Sandhed; men jeg undlader det, for at ikke Nogen skal tænke høiere om mig, end det, han seer mig at være, eller det, han hører af mig.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but now I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me to be, or that he heareth of me.
For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
For though I would desire to boast, I shall not be a fool; for I will speak the truth. But now I refrain, lest anyone should think of me above that which he sees me to be, or that he hears of me.
For om jeg ønsket å skryte, ville jeg ikke være tåpelig; for jeg vil si sannheten. Men jeg avstår, slik at ingen skal tenke om meg mer enn det de ser i meg eller hører fra meg.
For om jeg ville skryte, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten; men jeg holder tilbake, for at ingen skal tenke noe høyere om meg enn det han ser eller hører av meg.
For om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være vettløs; for jeg ville tale sannhet. Men jeg avstår, for at ingen skal tillegge meg mer enn det han ser i meg eller hører av meg.
For om jeg ønsket å ta ære til meg selv, ville det ikke være tåpelig, for jeg ville si sannheten: men jeg vil ikke, fordi jeg frykter at noen skal se på meg som mer enn det han ser, eller hører fra meg at jeg er.
And yet though I wolde reioyce I shuld not be a fole: for I wolde saye the trouthe. Neverthe lesse I spare lest eny man shuld thynke of me above that he seith me to be or heareth of me.
And though I wolde boast my selfe, I dyd not foolishly, for I wolde saye the trueth. But I refrayne my selfe, lest eny ma shulde thinke of me aboue yt he seyth in me, or heareth of me.
For though I woulde reioyce, I should not be a foole, for I will say the trueth: but I refraine, lest any man should thinke of me aboue that hee seeth in me, or that he heareth of me.
For though I woulde desire to glorie, I shall not be a foole, for I wyll say the trueth: but I nowe refrayne, lest any man shoulde thynke of me, aboue that which he seeth me to be, or yt he heareth of me.
For though I would desire to glory, I shall not be a fool; for I will say the truth: but [now] I forbear, lest any man should think of me above that which he seeth me [to be], or [that] he heareth of me.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I forbear, so that no man may account of me above that which he sees in me, or hears from me.
for if I may wish to boast, I shall not be a fool, for truth I will say; but I forebear, lest any one in regard to me may think anything above what he doth see me, or doth hear anything of me;
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me `to be', or heareth from me.
For if I should desire to glory, I shall not be foolish; for I shall speak the truth: but I forbear, lest any man should account of me above that which he seeth me [to be], or heareth from me.
For if I had a desire to take credit to myself, it would not be foolish, for I would be saying what is true: but I will not, for fear that I might seem to any man more than he sees me to be, or has word from me that I am.
For if I would desire to boast, I will not be foolish; for I will speak the truth. But I refrain, so that no man may think more of me than that which he sees in me, or hears from me.
For even if I wish to boast, I will not be a fool, for I would be telling the truth, but I refrain from this so that no one may regard me beyond what he sees in me or what he hears from me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Det er ikke til min fordel å rose meg selv. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
2For over fjorten år siden kjente jeg en mann i Kristus, enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet ikke; Gud vet. Han ble rykket opp til den tredje himmel.
3Og jeg kjente en slik mann, enten i kroppen eller utenfor kroppen, jeg vet ikke; Gud vet.
4Han ble rykket opp til paradiset og hørte usigelige ord som det ikke er lovlig for et menneske å uttale.
5Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
16Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er en dåre. Men om dere gjør det, så ta imot meg som en dåre, så jeg kan skryte litt.
17Det jeg sier nå, sier jeg ikke slik Herren ville, men som i dårskap, i denne vissheten om å skryte.
18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
30Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
7Og for at jeg ikke skal bli hovmodig av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans sendebud som slår meg, for at jeg ikke skal opphøye meg overmål.
8For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg.
9Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor gleder jeg meg over svakheter, fornærmelser, nødsituasjoner, forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
9Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen av dere. For mine behov ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg unngått å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.
10Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen stoppe meg fra å skryte om dette i Akaias områder.
8Selv om jeg skulle være enda mer frimodig i rosingen av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse, ville jeg ikke skamme meg.
9Jeg ønsker ikke å skremme dere med mine brev.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har heller ikke skrevet dette for at det skulle gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta min stolthet fra meg.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for å ta bort anledningen for dem som ønsker en anledning til å kunne skryte av at de er like oss.
5For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
6Selv om jeg er enkel i tale, er jeg likevel ikke uten kunnskap. Vi har tydelig vist oss for dere i alle ting.
12Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av ytre ting, og ikke av hjertet.
6Og disse tingene, brødre, har jeg anvendt på meg selv og på Apollos for deres skyld, for at dere i oss skal lære ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, slik at ingen av dere blir oppblåst mot den andre.
17Derfor kan jeg ha grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å bringe folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
12De som ønsker å vise seg i det ytre, tvinger dere til å la dere omskjære, bare for at de ikke skal lide forfølgelse for Kristi kors.
13For heller ikke de som er omskåret, holder loven; men de ønsker at dere skal bli omskåret, for at de kan rose seg av det i deres kjøtt.
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
13For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
14For om jeg har rost noe til ham om dere, skammer jeg meg ikke; men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros som vi gjorde foran Titus blitt til sannhet.
16For å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, uten å rose oss av hva andre allerede har gjort i sitt oppgavefelt.
17Men la den som roser seg, rose seg i Herren.
3For hvis noen mener at han er noe, når han ingenting er, bedrar han seg selv.
7For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
6Heller ikke søkte vi ære fra mennesker, hverken fra dere eller fra andre, når vi kunne ha vært en byrde som Kristi apostler.
2Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
12Vi våger ikke å stille oss i rekken med dem som roser seg selv eller sammenligner oss med dem. Men de som måler seg selv med hverandre og sammenligner seg med seg selv, er ikke kloke.
13Men vi vil ikke rose oss utover våre mål, men etter det mål som Gud har tildelt oss, et mål som rekker også til dere.
21Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
1Jeg ber dere, vær så snill å tåle litt av min dårskap, og vær tålmodige med meg.
3Men jeg har likevel sendt brødrene, for at vår skryt av dere ikke skal være forgjeves i denne saken; slik at, som jeg har sagt, dere kan være forberedt.
4For ellers, hvis noen fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedt, vil vi, for ikke å si dere, bli til skamme for vår tillitsfulle skryt.
4Som om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen annen mener at han kan stole på det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
13Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.
3La oss ikke gi anledning til anstøt i noe, slik at tjenesten ikke vanæres.
3Men for meg er det en liten ting at jeg blir dømt av dere eller av menneskelig dom; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet gir meg også vitnesbyrd i Den Hellige Ånd,
31for at, som det står skrevet: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
12Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere er; dere har ikke skadet meg i det hele tatt.