2 Korinterbrev 11:30
Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår mine svakheter.
Må jeg rose meg, vil jeg rose meg av det som viser min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de ting som angår mine svakheter.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg i min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte over de tingene som angår mine svakheter.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
Om jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som angår min svakhet.
Om det er nødvendig å skryte, vil jeg skryte av min svakhet.
If I must boast, I will boast of the things that show my weakness.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.
Dersom jeg skal rose mig, da vil jeg rose mig af min Skrøbelighed.
If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.
Hvis jeg må skryte, skal jeg skryte av det som angår mine svakheter.
If I must boast, I will boast in the things concerning my weakness.
Hvis jeg må skryte, vil jeg skryte av de tingene som angår min svakhet.
Hvis det er nødvendig å rose seg, vil jeg rose meg av det som gjelder min svakhet.
Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
Hvis jeg må rose meg selv, vil jeg gjøre det i de tingene hvor jeg er svak.
If{G1487} I must needs{G1163} glory,{G2744} I will glory{G2744} of the things{G3588} that concern my{G3450} weakness.{G769}
If{G1487} I must needs{G1163}{(G5748)} glory{G2744}{(G5738)}, I will glory{G2744}{(G5695)} of the things which concern{G3588} mine{G3450} infirmities{G769}.
Yf I must nedes reioyce I will reioyce of myne infirmities.
Yf I must nedes make my boast, I wil boast my selfe of myne infirmyte.
If I must needes reioyce, I will reioyce of mine infirmities.
If I must needes glory, I wyll glory of the thynges that concerne myne infirmities.
If I must needs glory, I will glory of the things which concern mine infirmities.
If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.
if to boast it behoveth `me', of the things of my infirmity I will boast;
If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.
If I must needs glory, I will glory of the things that concern my weakness.
If I have to take credit to myself, I will do so in the things in which I am feeble.
If I must boast, I will boast of the things that concern my weakness.
If I must boast, I will boast about the things that show my weakness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Om en slik mann vil jeg rose meg, men om meg selv vil jeg ikke rose meg, bortsett fra i mine svakheter.
6 For om jeg også skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en dåre, for jeg ville si sannheten. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tro om meg mer enn det han ser meg være eller det han hører av meg.
7 Og for at jeg ikke skal bli hovmodig av de overveldende åpenbaringene, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans sendebud som slår meg, for at jeg ikke skal opphøye meg overmål.
8 For dette ba jeg Herren tre ganger om at det måtte vike fra meg.
9 Og han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i svakhet. Derfor vil jeg med glede heller rose meg av mine svakheter, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg over svakheter, fornærmelser, nødsituasjoner, forfølgelser og vanskeligheter for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg. For dere burde ha rost meg, for i ingenting står jeg tilbake for de overmektigste apostlene, selv om jeg er ingenting.
29 Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
16 Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er en dåre. Men om dere gjør det, så ta imot meg som en dåre, så jeg kan skryte litt.
17 Det jeg sier nå, sier jeg ikke slik Herren ville, men som i dårskap, i denne vissheten om å skryte.
18 Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.
17 Derfor kan jeg ha grunn til å rose meg i Kristus Jesus i det som angår Gud.
18 For jeg våger ikke å snakke om noe annet enn det Kristus har gjort gjennom meg for å bringe folkeslagene til lydighet, ved ord og gjerning,
1 Det er ikke til min fordel å rose meg selv. Jeg vil komme til syner og åpenbaringer fra Herren.
16 For å forkynne evangeliet i områdene bortenfor dere, uten å rose oss av hva andre allerede har gjort i sitt oppgavefelt.
17 Men la den som roser seg, rose seg i Herren.
15 Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene. Jeg har heller ikke skrevet dette for at det skulle gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skal ta min stolthet fra meg.
16 For selv om jeg forkynner evangeliet, har jeg ingen grunn til å skryte, for det er en nødvendighet som er lagt på meg. Ja, ve meg hvis jeg ikke forkynner evangeliet!
31 for at, som det står skrevet: Den som roser seg, la ham rose seg i Herren.
10 Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen stoppe meg fra å skryte om dette i Akaias områder.
21 Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
13 Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres herlighet.
8 Selv om jeg skulle være enda mer frimodig i rosingen av vår myndighet, som Herren har gitt oss til oppbyggelse og ikke til ødeleggelse, ville jeg ikke skamme meg.
9 Jeg ønsker ikke å skremme dere med mine brev.
5 For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.
12 Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for å ta bort anledningen for dem som ønsker en anledning til å kunne skryte av at de er like oss.
31 Gud og far til vår Herre Jesus Kristus, som er velsignet for evig, vet at jeg ikke lyver.
14 Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn korset til vår Herre Jesus Kristus, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
14 For om jeg har rost noe til ham om dere, skammer jeg meg ikke; men som vi har talt alt til dere i sannhet, slik er også vår ros som vi gjorde foran Titus blitt til sannhet.
13 For hva er det som gjør at dere var mindreverdige i forhold til de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
12 Vi anbefaler ikke oss selv igjen til dere, men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av ytre ting, og ikke av hjertet.
4 Stor er min frimodige tale til dere, stor er min stolthet over dere: jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i all vår trengsel.
30 med den samme kampen som dere så i meg, og nå hører er i meg.
1 Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi mildhet og vennlighet, han som er ydmyk blant dere når jeg er tilstede, men frimodig når jeg er borte.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke må være frimodig når jeg er tilstede, som jeg tenker å være mot noen som tror at vi lever etter kjødet.
3 Siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg, som ikke er svak overfor dere, men mektig i dere.
13 Dere vet at på grunn av en fysisk svakhet forkynte jeg evangeliet til dere første gang.
29 så ingen kan rose seg i hans nærvær.
1 Vi som er sterke bør bære de svakes skrøpeligheter og ikke bare tenke på oss selv.
4 Som om jeg også kunne ha tillit til det kjødelige. Hvis noen annen mener at han kan stole på det kjødelige, så kan jeg det enda mer:
7 For hvis Guds sannhet har økt gjennom min løgn til hans ære, hvorfor blir jeg da fortsatt dømt som en synder?
10 Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg var ikke forgjeves; men jeg har arbeidet mer enn alle dem: likevel ikke jeg, men Guds nåde som var med meg.
13 For til dere hedninger taler jeg, da jeg er apostel for hedningene, gjør jeg min tjeneste stor,
24 Og de æret Gud på grunn av meg.
1 Jeg ber dere, vær så snill å tåle litt av min dårskap, og vær tålmodige med meg.
30 For hvis jeg deltar med takk, hvorfor blir jeg da talt ille om for det jeg gir takk for?
7 Har jeg gjort noe galt ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere uten å ta betaling?
9 For vi er glade når vi er svake, men dere er sterke; og dette ønsker vi også, nemlig deres fullkommenhet.
10 Derfor skriver jeg disse tingene mens jeg er fraværende, slik at jeg ikke trenger å være streng når jeg er til stede, i samsvar med den myndighet Herren har gitt meg til å bygge opp, og ikke til å rive ned.
3 Mitt svar til dem som gransker meg, er dette: