Apostlenes gjerninger 19:41

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Da han hadde sagt dette, oppløste han forsamlingen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 65:7 : 7 Du som stiller sjøenes brusen, bølgenes støy og folkeslagenes larm.
  • Ordsp 15:1-2 : 1 Et mildt svar vender vreden bort, men harde ord vekker sinne. 2 De vises tunge bruker kunnskap riktig, men dårers munn sprer dårskap.
  • Fork 9:17 : 17 De vise menns ord blir hørt i stillhet mer enn ropet fra ham som regjerer blant dårer.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nød som kom over oss i Asia, at vi var under så stort press, ut over vår styrke, at vi til og med fortvilte over livet: 9 Men vi hadde dødsdommen i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som befridde oss fra så stor en død, og som fortsetter å befri oss: i ham stoler vi på at han også vil befri oss;

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    39Men hvis dere har spørsmål om andre ting, kan det avgjøres i en lovlig forsamling.

    40For vi er i fare for å bli anklaget for opprør i dag, siden det ikke er noen rettferdig grunn for dette oppstyret, og vi ville ikke være i stand til å gi en forklaring på denne samlingen.

  • 72%

    30Da de var blitt avskjediget, kom de til Antiokia, og da de hadde samlet forsamlingen, overleverte de brevet.

    31Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten.

  • 33Etter å ha blitt der en tid, ble de sendt av sted i fred fra brødrene til apostlene.

  • 33Så forlot Paulus dem.

  • 69%

    35Da det ble dag, sendte magistratene soldatene og sa: Slipp disse mennene fri.

    36Fengselsvakten meddelte dette til Paulus: Magistratene har sendt bud om å løslate dere. Gå derfor ut nå og dra i fred.

  • 29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte heftig seg imellom.

  • 36For folkemengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 19Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 15Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,

  • 32Noen ropte en ting, og noen en annen, for forsamlingen var i villrede, og de fleste visste ikke hvorfor de hadde kommet sammen.

  • 1Etter at oppstyret hadde stilnet, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem, og dro av sted til Makedonia.

  • 46Etter å ha tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.

  • 68%

    8Paulus gikk inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder. Han drøftet og overbeviste dem om Guds rike.

    9Men da noen ble forherdet og ikke ville tro, men talte ondt om veien for folkemengden, trakk han seg unna dem og skilte disiplene, og holdt daglige diskusjoner i skolen til en ved navn Tyrannus.

  • 40Og da han ga ham tillatelse, sto Paulus på trappen og vinket med hånden til folket. Da det ble stor stillhet, talte han til dem på hebraisk og sa,

  • 19Da det ble kveld, dro han ut av byen.

  • 21Så truet de dem enda mer, men slapp dem fri, uten å finne noe de kunne straffes for, på grunn av folket, for alle priste Gud for det som hadde skjedd.

  • 16Og han drev dem bort fra dommersetet.

  • 30Men han gikk midt gjennom mengden og dro sin vei.

  • 39De kom og bad om unnskyldning, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 67%

    19Han kom til Efesus og forlot dem der, men selv gikk han inn i synagogen og talte med jødene.

    20Da de ba ham om å bli hos dem en lengre tid, sa han nei.

  • 1Da Jesus hadde avsluttet alle disse ord, sa han til disiplene sine,

  • 6Da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 14Da han ikke lot seg overtale, ga vi opp og sa: Herrens vilje skje.

  • 66%

    40Og de ble enige med ham. De kalte inn apostlene, lot dem piske og befalte dem å ikke tale i Jesu navn, og lot dem gå.

    41De gikk bort fra rådets nærvær, glade over at de ble funnet verdige til å lide vanære for hans navns skyld.

  • 30Og da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

  • 23Da de var blitt løslatt, gikk de tilbake til sine egne og fortalte alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 20Så lukket han boken, ga den tilbake til tjeneren og satte seg. Og alles øyne i synagogen var rette mot ham.

  • 53Da Jesus hadde avsluttet disse lignelsene, dro han derfra.

  • 30Paulus ønsket å gå inn til folket, men disiplene tillot det ikke.

  • 66%

    21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.

    22De hørte på ham inntil dette ord, men da ropte de høyt: Bort med en slik mann fra jorden, for han er ikke verdig å leve.

    23Mens de skrek, kastet de av seg klærne og slengte støv opp i luften.

  • 38Og nå sier jeg dere: Hold dere unna disse mennene og la dem være; for dersom dette råd eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet.

  • 16Derfor vil jeg straffe ham og slippe ham fri.

  • 36Da han hadde sagt dette, knelte han og ba sammen med dem alle.

  • 25Da de ikke kunne enes seg imellom, gikk de sin vei, etter at Paulus hadde sagt ett ord: 'Den Hellige Ånd talte riktig ved Jesaja profeten til våre fedre.'

  • 39Så sendte han folkemengden bort, gikk om bord i båten og kom til områdene ved Magdala.

  • 9Da de hadde fått sikkerhet fra Jason og de andre, lot de dem gå.

  • 18Med mange andre formaningstaler forkynte han evangeliet for folket.

  • 36Siden dette er uomtvistelig, bør dere roe dere ned og ikke gjøre noe overilet.

  • 43Da forsamlingen ble oppløst, fulgte mange av jødene og de fromme proselyttene etter Paulus og Barnabas, som oppfordret dem til å fortsette i Guds nåde.

  • 6De svarte slik Jesus hadde sagt, og de lot dem gå.

  • 22Da de hørte dette, undret de seg og forlot ham og gikk sin vei.

  • 18Og med disse ordene klarte de nesten ikke å hindre folket i å ofre til dem.