Lukas 22:46
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
og sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke må komme i fristelse.
Og mens han fortsatt talte, sa han til dem: Hva sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, for at dere ikke skal komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.
og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller i fristelse!
Han sa til dem: "Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke faller for fristelse."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
Han sa til dem: «Hvorfor sover dere? Reis dere opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»
He said to them, "Why are you sleeping? Get up and pray, so that you will not fall into temptation."
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sagde til dem: Hvi sove I? Staaer op og beder, at I ikke skulle komme i Fristelse.
And said unto them, Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
And said to them, Why do you sleep? Rise and pray, lest you enter into temptation.
og sa til dem: "Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse."
og han sa til dem: 'Hvorfor sover dere? Reis dere og be om at dere ikke må komme i fristelse.'
Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke må komme i fristelse.
Og han sa til dem: Hvorfor sover dere? Reis dere og be, så dere ikke kommer i fristelse.
and sayde vnto them: Why slepe ye? Ryse and praye lest ye fall into temptacion.
and sayde vnto them: What, slepe ye? ryse vp and praye, that ye fall not into tentacion.
And he said vnto them, Why sleepe ye? rise and pray, least ye enter into tentation.
And sayde vnto them, why slepe ye? Rise, & pray lest ye fall into temptation.
And said unto them, ‹Why sleep ye? rise and pray, lest ye enter into temptation.›
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
and he said to them, `Why do ye sleep? having risen, pray that ye may not enter into temptation.'
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
and said unto them, Why sleep ye? rise and pray, that ye enter not into temptation.
And he said, Why are you sleeping? Get up, and give yourselves to prayer, so that you may not be put to the test.
and said to them, "Why do you sleep? Rise and pray that you may not enter into temptation."
So he said to them,“Why are you sleeping? Get up and pray that you will not fall into temptation!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.
40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.
41Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:
42Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.
43En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham.
44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
34Da sa han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk.
35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden, og ba at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! Men ikke hva jeg vil, men hva du vil.
37Han kom tilbake og fant dem sovende og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.
39Igjen gikk han bort og ba, talte de samme ordene.
40Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41Han kom tredje gang og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Det er nok, timen er kommet; se, Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
42Reis dere, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.
38Da sa han til dem: Min sjel er meget bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk litt lenger bort, falt på ansiktet og ba: Min Far, hvis det er mulig, la denne kalk gå meg forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil.
40Da kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Kunne dere ikke våke med meg en time?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er veik.
42På nytt gikk han bort og ba: Min Far, hvis denne kalk ikke kan gå forbi meg uten at jeg må drikke den, la din vilje skje!
43Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn.
44Så forlot han dem igjen og gikk bort og ba for tredje gang med de samme ordene.
45Da kom han til disiplene og sa til dem: Sover dere fremdeles og hviler? Se, timen er kommet, og Menneskesønnen blir forrådt i synderes hender.
46Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.
47Mens han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og klubber, utsendt av overprestene og folkets eldste.
36For at han ikke, når han plutselig kommer, finner dere sovende.
37Og det jeg sier til dere, sier jeg til alle: «Våk!»
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sitt her mens jeg går dit bort og ber.
32Og de kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene sine: Bli her mens jeg ber.
47Mens han ennå talte, se, en folkemengde kom, og han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem, og nærmet seg Jesus for å kysse ham.
48Men Jesus sa til ham: Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?
49De som var rundt ham, så hva som skulle skje, sa til ham: Herre, skal vi slå med sverdet?
12Det skjedde i de dager at han gikk opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
35Når morgenen kom, før det ble lyst, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted, og der ba han.
24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene; men han sov.
25Disiplene kom til ham, vekket ham og sa: Herre, frels oss; vi går under.
36Våk og be alltid, så dere kan bli funnet verdige til å unnslippe alt dette som skal komme, og å stå framfor Menneskesønnen.
13og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.
1Han fortalte dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet.
12Da sa disiplene hans: Herre, hvis han sover, vil han bli frisk.
33Våk derfor, og vær årvåkne, for dere vet ikke når tiden er.
23Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
9Hvor lenge vil du sove, du late? Når vil du reise deg fra din søvn?
38Men han lå og sov i akterenden på en pute. De vekket ham og sa: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?»
6La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edruelige.
32Men jeg har bedt for deg, at din tro ikke skal svikte. Og når du er omvendt, styrk dine brødre.
1En gang Jesus ba på et bestemt sted, kom en av disiplene til ham etter at han hadde sluttet, og sa: Herre, lær oss å be slik Johannes også lærte sine disipler.
24De gikk bort til ham og vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under. Da reiste han seg og truet vinden og vannets flodbølge, og de stilnet, og alt ble rolig.
32Peter og de som var med ham, var tynget av søvn, men da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.