Nehemja 2:3

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være nedstemt når byen, stedet der mine fedres graver er, ligger i ruiner, og portene er brent opp?

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Jeg sa til kongen: Må kongen leve evig! Hvordan skulle jeg ikke være trist når byen der mine fedres graver er i ruiner, og portene er fortært av ild?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jeg svarte kongen: 'Må kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å se trist ut, når byen der mine forfedres graver ligger, er ødelagt, og portene deres er brent ned?'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og jeg sa til kongen: Må kongen leve evig. Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedres gravsteder er, ligger øde, og portene er fortært av ild?

  • Norsk King James

    og sa til kongen: Le kongen for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger øde, og portene der er brent med ild?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jeg svarte kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen hvor mine forfedres graver ligger, er ødelagt og portene er brent opp?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen, mine forfedres gravsted, ligger i ruiner og dens porter er brent opp av ild?

  • o3-mini KJV Norsk

    Jeg svarte kongen: «Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?»

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    og jeg sa til kongen: «Må kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist, når byen, stedet for mine forfedres graver, ligger i ruiner, og portene er fortært av ild?»

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    But I said to the king, "May the king live forever! Why should my face not be sad when the city where my ancestors are buried lies in ruins and its gates have been destroyed by fire?"

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jeg sa til kongen: Kongen leve for alltid! Hvorfor skulle ikke mitt ansikt være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner, og dens porter er brent av ild?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og jeg sagde til Kongen: Kongen leve evindelig! hvorfor skulde jeg ikke see ilde ud, da den Stad, (i hvilken) mine Fædres Begravelsers Huus er, (ligger) øde, og dens Porte ere fortærede med Ild?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • KJV 1769 norsk

    Jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet hvor mine forfedres graver ligger, ligger i ruiner, og portene er ødelagt av ild?

  • KJV1611 – Modern English

    And said to the king, Let the king live forever. Why should my face not be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and its gates are consumed with fire?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jeg sa til kongen: Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist, når byen, stedet for mine fedres graver, ligger øde og portene er fortært av ild?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    og sa til kongen: 'Måtte kongen leve evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen, stedet der mine forfedres graver er, ligger i ruiner og portene er brent opp?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve evig! Hvorfor skulle jeg ikke være trist når byen, stedet for mine fedres graver, ligger i ruiner og dens porter er brent opp?

  • Norsk oversettelse av BBE

    og jeg sa til kongen: Måtte kongen leve for alltid: skulle jeg ikke være trist i ansiktet når byen, stedet hvor mine fedres graver er, ligger øde og portene er brent med ild?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And I said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • King James Version with Strong's Numbers

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Coverdale Bible (1535)

    & sayde vnto the kynge: God saue the kynges life for euer, shulde I not loke sadly? the cite of my fathers buryall lyeth wayest, & the portes therof are consumed wt the fyre.

  • Geneva Bible (1560)

    And I said to the King, God saue the King for euer: why should not my countenance be sad, when the citie & house of the sepulchres of my fathers lieth waste, and the gates thereof are deuoured with fire?

  • Bishops' Bible (1568)

    And sayde vnto the king, God saue the king for euer: Howe shoulde I not loke sadly, when the citie and place of my fathers burials lye waste, and the gates therof are consumed with fire?

  • Authorized King James Version (1611)

    And said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, [lieth] waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Webster's Bible (1833)

    I said to the king, Let the king live forever: why should not my face be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and the gates of it are consumed with fire?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and say to the king, `Let the king to the age live! wherefore should not my face be sad, when the city, the place of the graves of my fathers, `is' a waste, and its gates have been consumed with fire?'

  • American Standard Version (1901)

    And I said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • American Standard Version (1901)

    And I said unto the king, Let the king live for ever: why should not my countenance be sad, when the city, the place of my fathers' sepulchres, lieth waste, and the gates thereof are consumed with fire?

  • Bible in Basic English (1941)

    And said to the king, May the king be living for ever: is it not natural for my face to be sad, when the town, the place where the bodies of my fathers are at rest, has been made waste and its doorways burned with fire?

  • World English Bible (2000)

    I said to the king, "Let the king live forever! Why shouldn't my face be sad, when the city, the place of my fathers' tombs, lies waste, and its gates have been consumed with fire?"

  • NET Bible® (New English Translation)

    I replied to the king,“O king, live forever! Why would I not appear dejected when the city with the graves of my ancestors lies desolate and its gates destroyed by fire?”

Henviste vers

  • Neh 1:3 : 3 De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.
  • 1 Kong 1:31 : 31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot jorden og viste kongen ære, og sa: Må min herre kong David leve for evig.
  • Dan 2:4 : 4 Da svarte kaldeerne kongen på arameisk: Kongen leve evig! Fortell dine tjenere drømmen, så skal vi gi dens tolkning.
  • Dan 5:10 : 10 Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.
  • Sal 137:6 : 6 Om jeg ikke minnes deg, la tungen min klebe til ganen; om jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.
  • 2 Krøn 21:20 : 20 Han var trettito år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i Jerusalem i åtte år, og døde uten å bli ønsket. De begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.
  • 2 Krøn 28:27 : 27 Ahaz sov med sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, regjerte etter ham.
  • 2 Krøn 32:33 : 33 Hiskia sovnet inn med sine fedre, og de begravde ham i den fremste av gravene til Davids sønner. Hele Juda og Jerusalems innbyggere viste ham ære ved hans død, og Manasse, hans sønn, ble konge etter ham.
  • Dan 6:6 : 6 Da samlet riksrådene og stattholderne seg hos kongen og sa til ham: Kong Darius, lev evig!
  • Dan 6:21 : 21 Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
  • Dan 3:9 : 9 De talte og sa til kong Nebukadnesar: O konge, måtte du leve evig!
  • Klag 2:9 : 9 Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
  • Sal 102:14 : 14 For dine tjenere gleder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Neh 2:1-2
    2 vers
    85%

    1Det skjedde i måneden Nisan, i det tyvende året til kong Artaxerxes, at vin ble satt frem for ham. Jeg tok vinen og ga den til kongen. Jeg hadde aldri før vært trist i hans nærvær.

    2Kongen sa til meg: «Hvorfor ser du trist ut, når du ikke er syk? Dette er ikke annet enn hjertesorg.» Da ble jeg meget redd,

  • 80%

    4Da sa kongen til meg: «Hva er det du ber om?» Så ba jeg til himmelens Gud.

    5Og jeg sa til kongen: «Hvis det behager kongen, og din tjener har funnet nåde i dine øyne, vil du sende meg til Juda, til byen der mine forfedres graver er, så jeg kan gjenoppbygge den.»

    6Kongen, med dronningen ved sin side, sa til meg: «Hvor lenge vil reisen din vare, og når vil du vende tilbake?» Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tidsramme for ham.

    7Videre sa jeg til kongen: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, så de vil gi meg tillatelse til å reise gjennom til jeg kommer til Juda.

    8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, om at han skal gi meg tømmer til å lage bjelker til portene til palasset ved templet, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Og kongen ga meg det jeg ba om, ettersom min Guds gode hånd var over meg.

    9Da kom jeg til guvernørene på den andre siden av elven og ga dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg offiserer og ryttere.

    10Da Sanballat fra Horon og Tobias, den ammonittiske tjeneren, hørte om det, ble de meget bekymret over at det hadde kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.

    11Så jeg kom til Jerusalem, og var der i tre dager.

  • Neh 1:2-5
    4 vers
    79%

    2at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda; og jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet og var igjen fra fangenskapet, og om Jerusalem.

    3De sa til meg: De som er igjen av fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems murer er også revet ned, og portene er brent med ild.

    4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud,

    5og sa: Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder fast ved pakten og nåden for dem som elsker ham og holder hans bud:

  • 76%

    15Så dro jeg videre langs bekken om natten og undersøkte muren, før jeg vendte tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik gikk jeg tilbake.

    16Rådmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, rådmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.

    17Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»

    18Så fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: «La oss stå opp og bygge!» Og de styrket sine hender for dette gode arbeidet.

  • 71%

    12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og dårlige byen og har gjenreist murene og satt opp grunnvollene.

    13La det nå bli kjent for kongen at hvis denne byen blir bygget, og murene blir reist, så vil de ikke betale toll, tributt og avgifter, og kongens inntekter vil lide skade.

    14Siden vi spiser av kongens palass, og det ville være feil for oss å være vitne til kongens vanære, har vi derfor sendt og meldt dette til kongen.

    15Så det kan bli gjort et søk i farens krøniker, og du vil finne at denne byen er oppsetsig og har skadet konger og provinser, og at de har gjort opprør der i gammel tid, og derfor ble denne byen ødelagt.

    16Vi melder til kongen at hvis denne byen bygges igjen, og murene blir reist, vil du ikke ha noen del på denne siden av elven.

  • 71%

    27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som ga kongen en slik vilje til å ære Herrens hus i Jerusalem.

    28Han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket, fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel for å dra opp med meg.

  • 10Dronningen, på grunn av kongens og hans stormenns ord, kom inn i selskapsrommet; dronningen talte og sa: Kongen, måtte du leve evig! La ikke dine tanker uroe deg, og la ikke fargen på ditt ansikt forandre seg.

  • 6Hvordan kan jeg tåle å se det onde som skal komme over mitt folk? Eller hvordan kan jeg bære å se ødeleggelsen av min slekt?»

  • 9For vi var slaver, men likevel har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom. Han har ustrakt sin nåde mot oss i de persiske kongenes nærvær, for å gi oss liv, gjenreise vårt Guds hus og reparere ødeleggelsene derav, og gi oss et vern i Juda og i Jerusalem.

  • 26skal du si til dem: ‘Jeg ba om nåde fra kongen, at han ikke skulle føre meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.’»

  • 69%

    8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til huset til den store Gud, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeidet går raskt frem og lykkes i deres hender.

    9Da spurte vi disse eldste, og sa til dem slik: Hvem ga dere befaling om å bygge dette huset og om å gjøre ferdig disse veggene?

  • 13Jeg dro ut om natten gjennom Dalporten og foran Dragekilden, og til Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer, som var revne ned, og portene som var fortært av ild.

  • 20Da svarte jeg dem og sa: «Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang. Derfor, vi hans tjenere, vil reise oss og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem.»

  • 11Og jeg sa: Skal en mann som jeg flykte? Og hvem er det som, slik som jeg er, ville gå inn i templet for å redde sitt liv? Jeg vil ikke gå inn.

  • 68%

    17Så nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans bønnfallelse, og la ditt ansikt skinne over din ødelagte helligdom, for Herrens skyld.

    18Å min Gud, bøy ditt øre og hør; åpne dine øyne og se våre ødeleggelser og byen som er kalt ved ditt navn; for vi kommer ikke med våre bønner for vår egen rettferdighet, men for din store barmhjertighets skyld.

  • 6Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i kong Artaxerxes' toogtredevte år dro jeg til kongen i Babylon, og etter noen dager fikk jeg tillatelse til å dra fra kongen.

  • 11Å Herre, jeg ber deg, la ditt øre være oppmerksomt på din tjeners bønn og bønnen til dine tjenere som ønsker å frykte ditt navn. Gi velgang, jeg ber deg, din tjener i dag, og la ham finne nåde for denne mannens øyne. For jeg var kongens munnskjenk.

  • 2Og han talte foran sine brødre og Samarias hær, og sa: Hva gjør disse svake jødene? Skal de styrke seg selv? Skal de ofre? Skal de gjøre det ferdig på én dag? Skal de gjenopplive steinene fra haugene med søppel som er brent?

  • 22Pass på at dere ikke forsømmer å gjøre dette: Hvorfor skulle skade vokse til skade for kongene?

  • 3og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?

  • 12Men mange av prestene og levittene og familieoverhodene, gamle menn som hadde sett det første huset, gråt med høy røst da grunnvollen til dette huset ble lagt foran deres øyne. Og mange ropte høyt av glede.

  • 22For jeg skammet meg over å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode; men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.

  • 23Hva enn Guds bud i himmelen krever, la det bli ivaretatt med iver for huset til Gud i himmelen, for å forhindre at vrede skal komme over kongens og hans sønners rike.

  • 9De talte og sa til kong Nebukadnesar: O konge, måtte du leve evig!

  • 20Men hør nå, jeg ber deg, min herre kongen: La mitt ønske bli hørt for deg; la meg ikke sendes tilbake til skriveren Jonatans hus, for da dør jeg der."

  • 4Nå var byen stor og romslig, men folket var få der, og husene var ikke bygget.

  • 12Men etter at våre fedre hadde provosert himmelens Gud til vrede, ga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, kaldeeren, som ødela dette huset og førte folket bort til Babylon.

  • 19Og folket sa til meg: Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, at du gjør slik?

  • 7La arbeidet på dette Guds hus være, la jødenes stattholder og de eldste blant jødene bygge dette Guds hus på sitt sted.