Salmenes bok 30:9

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Hva nytter det i mitt blod, når jeg går ned i dypet? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 6:5 : 5 For i døden er det ingen som husker deg; i graven, hvem vil takke deg?
  • Sal 88:10-12 : 10 Vil du utføre underverk for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen? 12 Skal dine under bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?
  • Sal 115:17-18 : 17 De døde lovpriser ikke Herren, heller ingen som går ned i stillheten. 18 Men vi vil prise Herren fra nå og til evig tid. Pris Herren.
  • Sal 118:17 : 17 Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger.
  • Fork 9:10 : 10 Alt du finner å gjøre med din hånd, gjør det med all din kraft; for det er verken arbeid, plan, kunnskap, eller visdom i graven, hvor du går.
  • Jes 38:18 : 18 For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke feire deg: de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    18 For graven kan ikke prise deg, døden kan ikke feire deg: de som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.

    19 De levende, de levende, de skal prise deg, som jeg gjør i dag: fedre skal gjøre dine sannheter kjent for barna.

  • 76%

    20 Jeg har syndet; hva skal jeg gjøre for deg, du som bevarer mennesker? Hvorfor har du satt meg som et mål mot deg, slik at jeg er til byrde for meg selv?

    21 Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.

  • 10 Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.

  • 5 For i døden er det ingen som husker deg; i graven, hvem vil takke deg?

  • 75%

    19 Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

    20 Jeg roper til deg, og du hører meg ikke: jeg står opp, og du ser meg ikke.

  • 8 Jeg ropte til deg, Herre; og til Herren ba jeg inderlig.

  • 3 Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i dypet.

  • 73%

    13 Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!

    14 Hvis en mann dør, skal han leve igjen? Alle dager i min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.

  • 73%

    17 Ikke på grunn av urett i mine hender; også min bønn er ren.

    18 Å jord, dekk ikke mitt blod, og la ikke mitt skrik være uten ekko.

  • 73%

    10 Vil du utføre underverk for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela.

    11 Skal din kjærlighet bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen?

  • 3 For du har sagt: Hva vil det gagne meg, og hvilken nytte har jeg av å bli renset fra min synd?

  • 73%

    15 Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?

    16 De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.

  • 1 Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

  • 28 Han vil redde hans sjel fra å gå ned i graven, og hans liv skal se lyset.

  • 72%

    48 Hvem er den mann som lever og ikke ser døden? Kan han fri sin sjel fra dødens hånd? Sela.

    49 Herre, hvor er dine tidligere nåder, som du i trofasthet lovet David?

  • 29 Om jeg er ond, hvorfor sliter jeg da forgjeves?

  • 31 Likevel vil du kaste meg i grøften, og mine egne klær vil avsky meg.

  • 9 Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?

  • 9 Vil Gud høre hans rop når nøden kommer over ham?

  • 5 Så la fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham tråkke mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Selah.

  • 1 Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.

  • 18 Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!

  • 3 Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?

  • 13 Ha miskunn med meg, Herre; ta hensyn til min nød som jeg lider av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

  • 19 Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 71%

    3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven.

    4 Jeg regnes som en av dem som går ned i graven; jeg er som en mann uten styrke:

  • 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.

  • 10 Jeg sa: I midten av mine dager må jeg gå til gravens porter; jeg er berøvet resten av mine år.

  • 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

  • 15 Men Gud skal forløse min sjel fra gravens makt, for han skal ta imot meg. Sela.

  • 14 Hvorfor biter jeg tennene sammen for mitt liv, og holder mitt liv i min hånd?

  • 13 Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.

  • 23 For jeg vet at du vil føre meg til døden, til huset som er bestemt for alle levende.

  • 11 Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?

  • 30 For å bringe hans sjel tilbake fra graven, for å opplyses med de levendes lys.

  • 20 Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,

  • 7 Svar meg snart, Herre: min ånd svikter; skjul ikke ditt ansikt for meg, så jeg ikke blir lik dem som går ned i graven.

  • 6 Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder.

  • 15 Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 19 Men du er kastet ut av din grav som en foraktet gren, kledd som de drepte, gjennomboret med sverd, som går ned til stenene i graven; som et lik tråkket under fot.