Salmenes bok 39:3

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Mitt hjerte ble hett innenfor meg mens jeg tenkte, brant ilden opp; da talte jeg med min tunge:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 20:9 : 9 Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.
  • Luk 24:32 : 32 De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
  • Esek 3:14 : 14 Så løftet ånden meg opp og førte meg bort, og jeg gikk med bitterhet, med heten fra min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    1Jeg sa: Jeg vil vokte min vei, så jeg ikke synder med tungen. Jeg vil legge bånd på min munn mens de onde er foran meg.

    2Jeg var stum av stillhet, jeg holdt min fred, selv fra det gode, men min sorg ble vekket.

  • 9Da sa jeg: Jeg vil ikke mer nevne ham eller tale i hans navn. Men hans ord ble i mitt hjerte som en brennende ild innestengt i mine bein, og jeg var trett av å holde det tilbake og klarte det ikke.

  • 3Min munn skal tale visdom, og hjertets meditasjon skal handle om forstand.

  • 21Slik ble hjertet mitt bedrøvet, og jeg følte smerte i mine indre deler.

  • 1Mitt hjerte syder av gode tanker: jeg taler om det jeg har skrevet om kongen; min tunge er som pennen til en dyktig skriver.

  • 3Da jeg tidde, forfalt mine bein gjennom hele dagen mens jeg stønnet.

  • 1Ved dette skjelver også mitt hjerte, og blir revet ut av sitt sted.

  • 72%

    2Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge har talt i min munn.

    3Mine ord skal være om mitt hjertes oppriktighet, og mine lepper skal tydelig uttale kunnskap.

  • 72%

    3For mine dager forsvinner som røyk, og mine bein brenner som en ildsted.

    4Mitt hjerte er slått og visner som gress, så jeg glemmer å spise mitt brød.

  • 27og mitt hjerte ble hemmelig forført, og jeg har kysset min hånd med munnen;

  • 4Derfor er min ånd nedtrykt i meg; mitt hjerte er øde.

  • 6Jeg kaller frem i minnet min sang om natten: jeg samtaler med mitt eget hjerte: og min ånd søker flittig.

  • 3Du har prøvd mitt hjerte; du har besøkt meg om natten; du har testet meg, men ikke funnet noe feil. Jeg har bestemt meg for at min munn ikke skal synde.

  • 16Da jeg forsøkte å forstå dette, var det vondt for meg,

  • 8Jeg er svak og helt knust; jeg skriker ut på grunn av mitt urolige hjerte.

  • 2Herrens Ånd talte gjennom meg, og hans ord var på min tunge.

  • 71%

    9Jeg var stum, jeg åpnet ikke min munn, fordi du handlet.

    10Fjern din straff fra meg; jeg er ødelagt av dine henders slag.

  • 9Det steg røyk opp fra hans nesebor, og ild fortærte fra hans munn: glør ble antent av den.

  • 131Jeg åpnet min munn og sukket, for jeg lengtet etter dine bud.

  • 21Pusten dens tenner kull, og en flamme går ut av munnen dens.

  • 13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 15Hva skal jeg si? Han har både talt til meg, og selv har han gjort det: jeg skal gå stille alle mine år i mitt hjertes bitterhet.

  • 14som mine lepper har uttalt, og som min munn har talt, da jeg var i nød.

  • 17Jeg ropte til ham med min munn, og han ble opphøyd med min tunge.

  • 2Derfor får mine tanker meg til å svare, og for dette skynder jeg meg.

  • 19Hvem er det som vil stride med meg? For nå, hvis jeg tier, vil jeg oppgi ånden.

  • 20Jeg vil tale for å få lettelse: Jeg vil åpne mine lepper og svare.

  • 14Som ild brenner en skog, og som flammen setter fjellene i brann,

  • 16Ja, mine innerste følelser skal glede seg når dine lepper taler rett.

  • 27Mitt indre stormet og fant ingen ro: dagene med lidelse stanset meg.

  • 8Røyk steg opp fra hans nesebor, og fortærende ild fra hans munn; glør ble antent av den.

  • 69%

    14Jeg er utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inne i meg.

    15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og tungen min klistrer seg til ganen; du har lagt meg i dødens støv.

  • 3Jeg tenkte på Gud, og ble urolig: jeg klaget, og min ånd ble overveldet. Sela.

  • 18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.

  • 11Derfor vil jeg ikke holde tilbake min munn; jeg vil tale i min sjels angst; jeg vil klage i min ånds bitterhet.

  • 10Jeg trodde, derfor talte jeg; jeg ble hardt plaget.

  • 19Midt i min indre uro ga din trøst min sjel glede.

  • 23Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg, og kjenn mine tanker.

  • 40Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.

  • 4Herre, la meg få vite min ende, og hva som er målet for mine dager, så jeg kan forstå hvor forgjengelig jeg er.

  • 13Med mine lepper har jeg erklært alle dommene fra din munn.

  • 1Å Herre, irettesett meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din brennende harme.

  • 2Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.

  • 3Sett en vakt, HERRE, for min munn; vokt mine leppers dør.

  • 20Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.