Salmenes bok 40:2

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Han førte meg opp fra en forferdelig grop, opp fra den dype leiren, og satte mine føtter på en klippe, og gjorde mine skritt faste.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 27:5 : 5 For i nødens tid vil han skjule meg i sitt paviljong; i hans telt vil han gjemme meg, han vil sette meg høyt på en klippe.
  • Sal 37:23 : 23 Herrens ordner den gode manns skritt, og han har glede i hans vei.
  • Sal 69:2 : 2 Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.
  • Apg 2:27-31 : 27 for du vil ikke forlate min sjel i dødsriket, heller ikke la din Hellige se fordervelse. 28 Du har kunngjort meg livets veier, du vil fylle meg med glede for ditt ansikt. 29 Brødre, jeg kan uten omsvøp si til dere om patriarken David, at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss til denne dag. 30 Han var en profet, og han visste at Gud hadde lovet ham med ed at han skulle reise opp en av hans etterkommere for å sitte på hans trone. 31 Forutsett dette, talte han om Kristi oppstandelse, at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kropp ikke så fordervelse.
  • Matt 13:50 : 50 Og de skal kaste dem i ildovnen, der skal de gråte og skjære tenner.
  • Jer 38:6-9 : 6 De tok da Jeremia og kastet ham i brønnen til Malkia, kongssønnen, som var i fengselsgården, og de firte Jeremia ned med rep. I brønnen var det ikke vann, men gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen. 7 Da Ebed-Melek, etioperen, en av hoffmennene i kongens hus, hørte at de hadde satt Jeremia i brønnen mens kongen satt i Benjamins port, 8 gikk Ebed-Melek ut av kongens hus og talte til kongen og sa: 9 «Herre konge, disse mennene har gjort ondt i alt de har gjort mot profeten Jeremia, som de har kastet i brønnen. Der kommer han til å dø av sult hvor han er, for det er ikke mer brød i byen.» 10 Da befalte kongen Ebed-Melek, etioperen, og sa: «Ta med deg tretti menn herfra og dra opp profeten Jeremia fra brønnen før han dør.» 11 Så tok Ebed-Melek mennene med seg og gikk inn i kongens hus under skattkammeret og tok derfra gamle, utslitte klær og filler og firte dem ned med rep til Jeremia i brønnen. 12 Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: «Legg disse utslitte klærne og fillene under armene dine, under repene.» Og Jeremia gjorde det.
  • Klag 3:53-55 : 53 De har avskåret mitt liv i fangehullet, og kastet en stein over meg. 54 Vann flommet over mitt hode; da sa jeg, jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra det dype fangehullet.
  • Jona 2:5-6 : 5 Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode. 6 Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.
  • Sak 9:11 : 11 Også du, på grunn av din pakts blod, har jeg sluppet dine fanger fri fra gropen uten vann.
  • Matt 7:24-25 : 24 Derfor, den som hører disse ordene mine, og gjør etter dem, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. 25 Regnet øste ned, flomvannene kom, og vindene blåste og slo mot huset, men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
  • Sal 61:2 : 2 Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte blir overveldet: led meg til klippen som er høyere enn meg.
  • Sal 17:5 : 5 Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.
  • Sal 18:16-17 : 16 Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann. 17 Han reddet meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg; for de var for sterke for meg.
  • Sal 18:36 : 36 Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.
  • Sal 69:14-15 : 14 Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene. 15 La ikke vannflommen oversvømme meg, og la ikke dybden sluke meg, og la ikke avgrunnen lukke sin munn over meg.
  • Sal 71:20 : 20 Du som viste meg mange og store plager, vil gi meg liv igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.
  • Sal 86:13 : 13 For stor er din miskunnhet mot meg, og du har reddet min sjel fra dypet av dødsriket.
  • Sal 116:3 : 3 Dødens sorger omringet meg, og dødens kvaler grep meg; jeg fant nød og sorg.
  • Sal 119:133 : 133 Styr mine skritt etter ditt ord, og la ingen urettferdighet råde over meg.
  • Sal 142:6-7 : 6 Lytt til mitt rop; for jeg er brakt svært lavt: befri meg fra mine forfølgere; for de er sterkere enn jeg. 7 Før min sjel ut av fangenskap, så jeg kan prise ditt navn: de rettferdige skal omgi meg; for du skal handle rikelig med meg.
  • Sal 143:3 : 3 For fienden har forfulgt mitt liv; han har knust min tilværelse til jorden; han har latt meg bo i mørket, som dem som er døde for lenge siden.
  • Jes 24:22 : 22 De skal samles sammen som fanger samles i en grav, og bli stengt inne i fengselet, og etter mange dager skal de få sin straff.
  • Apg 2:24 : 24 Men Gud reiste ham opp, og løste ham fra dødens smerter, for det var umulig at han kunne beholdes av den.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 3Han har lagt en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud: mange skal se det og frykte, og de skal sette sin lit til Herren.

  • 1Jeg ventet tålmodig på Herren; han bøyde seg ned til meg og hørte mitt rop.

  • 77%

    5Vannet omsluttet meg helt til sjelen, dypet omsluttet meg, tang omkranset mitt hode.

    6Jeg sank ned til fjellenes grunn; jorden med sine bommer lukket seg om meg for alltid, men du førte mitt liv opp fra graven, Herre min Gud.

    7Da min sjel vansmektet i meg, husket jeg Herren; og min bønn kom til deg, i ditt hellige tempel.

  • 77%

    17Han sendte fra oven, grep meg; han drog meg ut av mange vannmasser;

    18Han befridde meg fra min sterke fiende, fra dem som hatet meg: for de var for sterke for meg.

  • 34Han gjør mine føtter som hindenes; han setter meg på mine høye steder.

  • 20Han førte meg også ut på en åpen plass; han reddet meg fordi han hadde behag i meg.

  • 76%

    1Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp, og du har ikke latt fiendene mine glede seg over meg.

    2Herre min Gud, jeg ropte til deg, og du helbredet meg.

    3Herre, du har ført min sjel opp fra graven; du har holdt meg i live, så jeg ikke skulle gå ned i dypet.

  • 76%

    16Han sendte fra det høye og grep meg; han dro meg opp fra mange vann.

    17Han reddet meg fra min sterke fiende, og fra dem som hatet meg; for de var for sterke for meg.

  • 33Han gjør mine føtter som hindens føtter og setter meg på mine høye steder.

  • 19Han førte meg også ut i et romslig sted; han reddet meg, fordi han hadde behag i meg.

  • 37Du har utvidet mine steg under meg; slik at mine føtter ikke gled.

  • 36Du har gjort min sti bred under meg, så mine føtter ikke sklir.

  • 20Du som viste meg mange og store plager, vil gi meg liv igjen og føre meg opp igjen fra jordens dyp.

  • 8For du har reddet min sjel fra døden, mine øyne fra tårer, og mine føtter fra å snuble.

  • 2Fra jordens ende vil jeg rope til deg når mitt hjerte blir overveldet: led meg til klippen som er høyere enn meg.

  • 2Han sa: Herren er min klippe, min festning og min redningsmann;

  • 4Fri meg ut av garnet de i hemmelighet har lagt for meg; for du er min styrke.

  • 49Og som fører meg ut fra mine fiender: du har også løftet meg høyt over dem som reiste seg mot meg: du har befridd meg fra den voldelige mann.

  • 6Du har lagt meg i den dypeste gropen, i mørket, i de dype steder.

  • 5For i nødens tid vil han skjule meg i sitt paviljong; i hans telt vil han gjemme meg, han vil sette meg høyt på en klippe.

  • 6De har forberedt et nett for mine steg; min sjel er nedbøyd. De har gravd en grav foran meg, men de har selv falt i den. Pause.

  • 2HERREN er min klippe, min festning og min befrier; min Gud, min styrke, han som jeg setter min lit til; mitt skjold, hornet for min frelse og mitt høye tårn.

  • 19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.

  • 2Jeg synker i dyp gjørme, hvor jeg ikke kan stå; jeg har kommet inn i dypt vann, hvor flomvannet oversvømmer meg.

  • 5Hold mine skritt i dine spor, så mine fottrinn ikke glir.

  • 8Og du har ikke overgitt meg i fiendens hånd; du har satt mine føtter på en åpen plass.

  • 19Herren Gud er min styrke, og han vil gjøre mine føtter som hjortens, og han vil la meg gå på mine høyder. Til den som leder sangen, på mine strengeinstrumenter.

  • 1Fra dypene har jeg ropt til deg, HERRE.

  • 9Han har stengt mine veier med hugget stein, han har gjort mine stier krokete.

  • 14Redd meg ut av gjørmen, og la meg ikke synke; la meg bli befridd fra dem som hater meg, ut av de dype vannene.

  • 18Når jeg sa: Min fot sklir, da støttet din barmhjertighet meg, Herre.

  • 8Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter tiggermannen fra møddingen, for å sette dem blant fyrster og gi dem arv i herlighetens trone. For jordens søyler er Herrens, og han har satt verden på dem.

  • 1Til deg roper jeg, Herre, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du er taus mot meg, blir jeg som de som går ned i graven.

  • 5Jeg ropte til Herren i nød, og Herren svarte meg og førte meg ut i frie rom.

  • 13Fra det høye har han sendt ild inn i mine ben, og den overmanner dem; han har spent ut et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake; han har gjort meg øde og svak hele dagen.

  • 15Mine øyne er alltid rettet mot Herren, for han skal fri mine føtter fra garnet.

  • 7Han reiser den fattige opp fra støvet og løfter den nødlidende fra askehaugen,

  • 2Han har ført meg inn i mørke, men ikke inn i lys.

  • 27Du setter mine føtter i lenker og gransker nøyaktig alle mine stier; du setter et merke på sålene av mine føtter.

  • 11Han setter mine føtter i blokken, han merker alle mine stier.

  • 13For du har reddet min sjel fra døden; vil du ikke også redde mine føtter fra å snuble, så jeg kan vandre for Gud i de levendes lys?

  • 13Ha miskunn med meg, Herre; ta hensyn til min nød som jeg lider av dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.

  • 14Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.

  • 10Hør, Herre, og vær barmhjertig mot meg; Herre, vær min hjelper.