Romerbrevet 7:18
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor intet godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor intet godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg — det vil si i mitt kjød — bor det ikke noe godt. Å ville det gode har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg – det vil si i mitt kjøtt – bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg, det vil si i min syndige natur. Viljen til det gode er hos meg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det vil si, i mitt kjøtt) bor ingen god ting; for å ville er nærværende med meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
For jeg vet at det ikke bor noe godt i meg (det vil si, i min kjødelige del); jeg vil det gode, men finner ikke det.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjøtt) finnes det ingen godhet; for å ville er til stede hos meg; men hvordan jeg skal utføre det gode, finner jeg ikke.
Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt; for viljen har jeg, men å utføre det gode, evner jeg ikke.
For jeg vet at i meg (det er, i mitt kjød,) bor intet godt: for viljen er til stede hos meg; men hvordan å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For jeg vet at hos meg (det vil si i mitt kjødelige jeg) bor ingenting godt; for jeg har viljen, men jeg finner ikke hvordan jeg skal utføre det gode.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen til å gjøre det gode er hos meg, men å utføre det gode makter jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt: Viljen finnes hos meg, men å gjøre det gode, finner jeg ikke.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I have the desire to do what is good, but I cannot carry it out.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. For viljen er til stede hos meg, men å fullbyrde det gode makter jeg ikke.
thi jeg veed, at i mig, det er i mit Kjød, boer ikke (noget) Godt; thi at ville, det staaer i min Magt, men at udrette det Gode, formaaer jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det intet godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For I know that in me (that is, in my flesh,) nothing good dwells: for to will is present with me, but how to perform what is good I do not find.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor intet godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt; for jeg har viljen, men å utføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i mitt kjød bor det intet godt, for viljen har jeg, men å fullføre det gode finner jeg ikke.
For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjød, bor det ikke noe godt: jeg har viljen, men ikke evnen til å gjøre det gode.
For I knowe that in me (that is to saye in my flesshe) dwelleth no good thinge. To will is present with me: but I fynde no meanes to performe that which is good.
for I knowe that in me (yt is, in my flesh) there dwelleth no good thinge.To wyll is present wt me, but to perfourme yt which is good,
For I know, that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to wil is preset with me: but I find no meanes to perform that which is good.
For I knowe, that in me, that is to say in my fleshe, dwelleth no good thyng. For to wyll, is present with me: but I fynde no meanes to perfourme that which is good.
For I know that in me (that is, in my flesh,) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but [how] to perform that which is good I find not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
for I have known that there doth not dwell in me, that is, in my flesh, good: for to will is present with me, and to work that which is right I do not find,
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good `is' not.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwelleth no good thing: for to will is present with me, but to do that which is good [is] not.
For I am conscious that in me, that is, in my flesh, there is nothing good: I have the mind but not the power to do what is right.
For I know that in me, that is, in my flesh, dwells no good thing. For desire is present with me, but I don't find it doing that which is good.
For I know that nothing good lives in me, that is, in my flesh. For I want to do the good, but I cannot do it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt ifra. Men jeg kjente ikke synden uten gjennom loven. For jeg ville ikke ha kjent begjær, hvis ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8Men synden tok anledning gjennom budet og virket i meg all slags begjær. For uten loven er synden død.
9Jeg levde en gang uten loven; men da budet kom, fikk synden liv, og jeg døde.
10Og budet, som skulle gi liv, fant jeg å føre til død.
11For synden tok anledning gjennom budet, bedro meg, og ved det drepte den meg.
12Derfor er loven hellig, og budet hellig, rettferdig og godt.
13Ble da det som er godt, til død for meg? Slett ikke! Men synden, for at den skulle bli avslørt som synd, virket død i meg gjennom det som er godt, slik at synden ved budet skulle bli overmåte syndig.
14For vi vet at loven er åndelig; men jeg er kjødelig, solgt under synden.
15For jeg forstår ikke hva jeg gjør, for det jeg vil, det gjør jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.
16Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, samtykker jeg med loven, at den er god.
17Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
19Det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20Hvis jeg da gjør det jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
21Jeg finner da denne loven: Når jeg vil gjøre det gode, er det onde til stede hos meg.
22For jeg gleder meg i Guds lov etter det indre menneske.
23Men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn, og som tar meg til fange under syndens lov, som er i mine lemmer.
24Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
25Jeg takker Gud ved Jesus Kristus, vår Herre. Således tjener jeg med mitt sinn Guds lov, men med kjødet syndens lov.
16Dette sier jeg da: Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets begjær.
17For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet; og disse er motsetninger til hverandre, slik at dere ikke kan gjøre de ting dere ønsker.
5For da vi levde i kjødet, virket syndens lyster, som var ved loven, i våre lemmer for å bære frukt for døden.
1Det er derfor ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
2For livets Ånds lov i Kristus Jesus har frigjort meg fra syndens og dødens lov.
3For det som loven ikke kunne gjøre, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud ved å sende sin egen Sønn i syndig kjøds likhet, og for syndens skyld, fordømte han synden i kjødet.
4For at lovens rettferdighet kunne bli oppfylt i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.
5For de som lever etter kjødet, har sinnet rettet mot det som hører kjødet til; men de som lever etter Ånden, det som hører Ånden til.
6For kjødets sinn er død, men Åndens sinn er liv og fred.
7Fordi kjødets sinn er fiendskap mot Gud; det underordner seg ikke Guds lov, og det kan heller ikke gjøre det.
8De som er i kjødet, kan derfor ikke behage Gud.
9Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke til hos ham.
10Og hvis Kristus er i dere, er kroppen død på grunn av synd, men Ånden er liv på grunn av rettferdighet.
20Derfor skal intet kjød bli rettferdiggjort for hans ansikt ved lovens gjerninger: for ved loven kommer erkjennelse av synd.
20For det finnes ikke en rettferdig mann på jorden som gjør godt og ikke synder.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; den som dømmer meg er Herren.
22Men hvis jeg lever i kjødet, betyr det frukt av mitt arbeid; men hva jeg skal velge, vet jeg ikke.
9og bli funnet i ham, uten min egen rettferdighet som er av loven, men den som er ved troen på Kristus, rettferdigheten som er av Gud ved troen:
17Den som vet å gjøre godt, og ikke gjør det, for ham er det synd.
9Hva så? Er vi bedre enn dem? Nei, på ingen måte: for vi har allerede påvist at både jøder og ikke-jøder er under synd,
10Som det står skrevet: Det er ingen rettferdig, ikke en eneste:
11Det er ingen som forstår, det er ingen som søker Gud.
12De har alle vendt seg bort, de er alle sammen blitt ubrukelige; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
19For jeg er ved loven død for loven, for at jeg skal leve for Gud.
12La derfor ikke synden herske i deres dødelige kropp, slik at dere adlyder dens lyster.
12Alt er tillatt for meg, men ikke alt gagner. Alt er tillatt for meg, men jeg skal ikke la meg beherske av noe.
1Jeg sier sannheten i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet gir meg også vitnesbyrd i Den Hellige Ånd,
2At jeg har stor sorg og stadig bedrøvelse i mitt hjerte.
21For fra innsiden, ut av menneskenes hjerte, kommer onde tanker, hor, utukt, mord,
15De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, der deres samvittighet også vitner, og deres tanker innbyrdes anklager eller unnskylder dem.
23Alle disse onde tingene kommer innenfra og gjør mennesket uren.
3For selv om vi lever i kjødet, fører vi ikke krig på kjødelig vis.