1 Samuel 1:6
Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.
Hennes medkone tirret henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes rival (Peninna) provoserte henne stadig for å gjøre henne fortvilet, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Og hennes rival provoserte henne bittert, for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival irriterte henne kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Og hennes rival provoserte og krenket henne stadig fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival provoserte henne også kraftig for å gjøre henne opprørt, fordi HERREN hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival plaget henne på grunn av dette og gjorde henne urolig, fordi Herren hadde stengt hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne for å få henne til å føle seg nedverdiget, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Her rival provoked her severely to irritate her because the LORD had closed her womb.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne og gjorde henne svært opprørt fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hendes Modstanderinde opirrede hende og saare, at hun kunde gjøre hende fnysende, fordi Herren havde lukket til for hendes Liv.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Hennes medrival plaget henne hardt for å gjøre henne nedstemt, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
And her rival also provoked her severely, to make her fret, because the LORD had closed her womb.
Hennes rival hånte henne hardt for å gjøre henne urolig, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
Og hennes motstander vekket hennes sorg alvorlig, for å få henne til å ryste, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.
Den andre kona gjorde alt hun kunne for å gjøre henne ulykkelig fordi Herren ikke hadde gitt henne barn.
And her rival{H6869} provoked{H3707} her sore,{H3708} to make her fret,{H7481} because Jehovah{H3068} had shut{H5462} up{H1157} her womb.{H7358}
And her adversary{H6869} also provoked{H3707}{(H8765)} her sore{H3708}, for to make her fret{H7481}{(H8687)}, because the LORD{H3068} had shut{H5462}{(H8804)} up{H1157} her womb{H7358}.
& hir aduersary cast her in the tethe with hir vnfrutefulnes, because the LORDE had closed hir wombe:
And her aduersarie vexed her sore, forasmuch as she vpbraided her, because the Lorde had made her barren.
And her enemie Phenenna vexed her sore, forasmuche as she vpbrayded her, because the Lord had made her barren.
And her adversary also provoked her sore, for to make her fret, because the LORD had shut up her womb.
Her rival provoked her sore, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
and her adversity hath also provoked her greatly, so as to make her tremble, for Jehovah hath shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And her rival provoked her sore, to make her fret, because Jehovah had shut up her womb.
And the other wife did everything possible to make her unhappy, because the Lord had not let her have children;
Her rival provoked her severely, to make her fret, because Yahweh had shut up her womb.
Her rival used to aggravate her to the point of exasperation, just to irritate her, since the LORD had not enabled her to have children.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Slik fortsatte det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte fullt av sorg? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?'
9 Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli presten satt på stolen ved dørstolpen i Herrens tempel.
10 Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.
11 Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
12 Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13 Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14 Eli sa til henne: 'Hvor lenge vil du være beruset? Skyv vinen bort fra deg.'
15 Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.'
16 Regn ikke din tjenestekvinne for en udugelig kvinne; for ut av min store angst og sorg har jeg talt til nå.'
4 Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5 Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
22 Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
23 Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
2 Han hadde to koner; den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
18 Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19 De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
20 Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
31 Da Gud så at Lea ble oversett, åpnet han hennes morsliv, men Rakel var barnløs.
16 Da hun dag etter dag plaget ham med ordene sine og presset ham, ble hans sjel utålmodig til døden.
5 Hennes motstandere har blitt herrer, hennes fiender lever i fred. For Herren har plaget henne på grunn av de mange overtredelsene hennes. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
20 Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
21 Og Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
2 Jakobs vrede ble opptent mot Rakel, og han sa: "Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?"
1 Hannah ba, og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er åpnet vidt mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse.
18 For Herren hadde stengt alle morslivene i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
6 Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
26 Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
27 For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
6 Derfor, se, jeg vil sperre din vei med torner og bygge en mur, slik at hun ikke finner sine stier.
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
17 Sion rekker ut sine hender, men det er ingen som trøster henne. Herren har befalt om Jakob at hans motstandere skal omringe ham. Jerusalem er blitt som en uren kvinne blant dem.
16 Hun er hard mot sine unger som om de ikke var hennes; hennes arbeid er forgjeves uten frykt;
17 for Gud har fratatt henne visdommen og har ikke gitt henne forstand.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Hun sa: "Gud har tatt bort min vanære."
22 Barna stred mot hverandre i hennes liv, og hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette med meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
56 Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
57 og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.
10 Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: Se nå, du er ufruktbar og har ikke født barn, men du skal bli gravid og føde en sønn.
9 Han gir den barnløse kvinne et hjem, og gjør henne til en glad mor med barn. Lov Herren!
5 De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.
14 Gi dem, Herre! Hva vil du gi? Gi dem en ufruktbar livmor og tørre bryster.