1 Samuel 25:41
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Her er din tjenestekvinne, klar til å vaske føttene til min herres tjenere.
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»
Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, her er din tjenestekvinne, som en tjenestepike til å vaske føttene til min herres tjenere.
Hun steg opp, bøyde seg ned for dem og sa: 'Her er din tjenerinne, klar til å tjene og vaske føttene til min herres tjenere.'
Og hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener for å vaske føttene til tjenestene til min herre.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden, og sa: Se, din tjenerinne er her som en tjenestekvinne for å vaske Herrens tjeneres føtter.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er klar til å vaske føttene til min herres tjenere.»
Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
Hun sto opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne være en tjener som vasker føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Her er din tjenestekvinne, rede til å vaske føttene på min herres tjenere.'
Abigail got up, bowed with her face to the ground, and said, 'Here is your servant, ready to wash the feet of the servants of my lord.'
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'
Og hun stod op og nedbøiede sig med sit Ansigt til Jorden, og hun sagde: See, (her er) din Tjenesteqvinde til en Tjenerinde til at toe min Herres Tjeneres Fødder.
And she arose, and bowed herself on her face to the earth, and said, Behold, let thine handmaid be a servant to wash the feet of the servants of my lord.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, la din tjenerinne bli tjener, til å vaske føttene til Herrens tjenere.»
And she arose and bowed herself with her face to the ground, and said, Behold, let your maidservant be a servant to wash the feet of the servants of my lord.
Hun reiste seg og bøyde seg med ansiktet til jorden og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske føttene til min herres tjenere.
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er rede til å tjene, til å vaske føttene på min herres tjenere.'
Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot bakken og sa: Se, din tjenestekvinne er en tjener til å vaske servitørernes føtter hos min herre.
Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
And she arose,{H6965} and bowed{H7812} herself with her face{H639} to the earth,{H776} and said,{H559} Behold, thy handmaid{H519} is a servant{H8198} to wash{H7364} the feet{H7272} of the servants{H8198} of my lord.{H113}
And she arose{H6965}{(H8799)}, and bowed{H7812}{(H8691)} herself on her face{H639} to the earth{H776}, and said{H559}{(H8799)}, Behold, let thine handmaid{H519} be a servant{H8198} to wash{H7364}{(H8800)} the feet{H7272} of the servants{H5650} of my lord{H113}.
She rose vp, and worshipped vpon hir face vnto the earth, and sayde: beholde, here is thy handmayde, that she maie do seruyce vnto the seruauntes of my lorde,
And she arose, and bowed her selfe on her face to the earth, and said, Behold, let thine handmayde be a seruant to wash the feete of the seruants of my lord.
And she arose, & bowed her selfe on her face to the earth, and saide: Beholde, let thy handmayd be a seruaunt, to washe the feete of the seruauntes of my lorde.
And she arose, and bowed herself on [her] face to the earth, and said, Behold, [let] thine handmaid [be] a servant to wash the feet of the servants of my lord.
She arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, Behold, your handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she riseth and boweth herself -- face to the earth -- and saith, `Lo, thy handmaid `is' for a maid-servant to wash the feet of the servants of my lord.'
And she arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, Behold, thy handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, Behold, thy handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord.
And she got up, and going down on her face to the earth, said, See, I am ready to be a servant-girl, washing the feet of the servants of my lord.
She arose, and bowed herself with her face to the earth, and said, "Behold, your handmaid is a servant to wash the feet of the servants of my lord."
She arose, bowed her face toward the ground, and said,“Your female servant, like a lowly servant, will wash the feet of the servants of my lord.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Da Abigail fikk se David, skyndte hun seg og steg av eselet og falt på sitt ansikt foran David og bøyde seg til jorden.
24 Hun falt for hans føtter og sa: Min herre, la denne urett komme over meg alene. La din tjenerinne få tale i ditt påhør, og hør din tjenerinnes ord.
25 La ikke min herre legge merke til denne elendige mannen Nabal, for som hans navn er sånn er han. Nabal er hans navn og galenskap er med ham. Men jeg, din tjenerinne, så ikke de unge mennene som du, min herre, sendte.
26 Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
27 Og nå, la denne gave som din tjenerinne har brakt til min herre, gis til de unge mennene som følger min herre.
28 Tilgi, jeg ber deg, din tjenerinnes skyld, for Herren vil sikkert bygge min herre et varig hus, fordi min herre kjemper Herrens strider, og det er ikke funnet noe ondt i deg så lenge du lever.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: Velsignet være Herren, som har forsvart min sak mot Nabal, og har holdt sin tjener tilbake fra ondt. For Herren har latt Nabals ondskap falle tilbake på hans eget hode. Og David sendte bud og talte med Abigail for å ta henne til seg som kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til ham som kone.
42 Abigail skyndte seg, reiste seg, red på eselet sitt med fem piker som gikk etter henne, og hun fulgte Davids sendebud og ble hans kone.
31 Så vil dette ikke bli deg til bekymring eller til anstøt for samvittigheten, at du har utøst blod uskyldig eller at du, min herre, har hevnet deg selv. Men når Herren har gjort godt mot min herre, da husk din tjenerinne.
32 Da sa David til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg.
33 Og velsignet være ditt kloke råd, og velsignet er du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme og utgyte blod og fra å hevne meg selv med min egen hånd.
18 Da skyndte Abigail seg og tok to hundre brød, to flasker vin, fem sauer i stand, fem mål ristede korn, hundre rosinkaker, og to hundre fiken-kaker, og la dem på esler.
19 Hun sa til sine tjenere: Gå foran meg, se, jeg kommer etter dere. Men sin mann Nabal fortalte hun ingenting.
20 Mens hun red på eselet og var på vei nedover skjulestedet av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
35 David tok imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham, og sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har hørt din stemme og godtatt deg.
36 Abigail kom til Nabal, og se, han holdt et festmåltid i huset sitt, som et kongemåltid. Nabals hjerte var lystig i ham, for han var sterkt beruset; derfor fortalte hun ham ikke noe, verken smått eller stort, før morgenlyset.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals hustru, og sa: Se, David sendte bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjelte dem ut.
51 Se, Rebekka er foran deg, ta henne og gå, og la henne være hustru for din herres sønn, slik Herren har talt.
52 Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden foran Herren.
16 Batseba bøyde seg og la seg ned for kongen. Kongen sa: Hva ønsker du?
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet til jorden og la seg ned for kongen og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
3 Mannens navn var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en kvinne med god innsikt og vakker å se på, men mannen var hård og ond i sine gjerninger; han var av Kalebs hus.
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 David sendte ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn.
4 Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!
20 Arauna så og la merke til kongen og hans tjenere komme imot ham; og Arauna gikk ut, bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Da David kom til Ornan, så Ornan opp, så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.
15 Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
12 Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!
48 Så bøyde jeg hodet og tilba Herren. Jeg velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei til å ta min herres brors datter til hans sønn.
8 Så reiste også David seg etterpå og gikk ut av hulen, og han ropte etter Saul og sa: Min herre, kongen! Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og gjorde en dyp ærbødighet.
17 Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
21 Kvinnen kom til Saul og så at han var skremt. Hun sa til ham: Se, din tjenestekvinne har hørt din røst, og jeg har satt mitt liv i fare og adlydt dine ord som du talte til meg.
22 Nå ber jeg deg, hør også på din tjenestekvinnes røst, og la meg sette frem et stykke brød for deg, så du kan spise og få styrke når du går videre.
26 Mannen bøyde hodet og tilba Herren.
8 Spør dine unge menn, og de vil fortelle deg. Derfor, la de unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi har kommet på en festdag. Gi, jeg ber deg, hva du har for hånden til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
37 Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
12 Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.
28 Da svarte kong David og sa: Kall Batseba til meg. Og hun kom inn foran kongen og sto foran ham.
8 Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?
17 Så løp tjeneren mot henne og sa: "La meg drikke litt vann fra krukken din, vær så snill.
18 Hun sa: "Drikk, herre." Hun skyndte seg, senket krukken til hånden sin, og ga ham drikke.
13 Hun sa: «La meg finne nåde for dine øyne, min herre, for du har trøstet meg, og for du har talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.»
22 Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
17 Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.
34 Han sa: "Jeg er Abrahams tjener.
4 Når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå inn og løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.