2 Krønikebok 35:22
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.
Men Josjia ville ikke vende ansiktet fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nekos ord, som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham; han forkledde seg for å kjempe mot ham og hørte ikke på Nekos ord som kom fra Guds munn. Han kom for å kjempe i dalen ved Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke ansiktet mot ham, men søkte å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Likevel ville ikke Josiah vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til Nechos ord fra Guds munn, og dro ut for å kjempe i Megiddo-dalen.
Josia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, men kom til å kjempe i Megiddos dal.
Josjia vendte ikke sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Allikevel vendte ikke Josia ryggen til ham, men forkledde seg slik at han kunne kjempe med ham, og han hørte ikke til de ordene Neko fremførte fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel vendte Josjia ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham. Han lyttet ikke til ordene fra Necho som kom fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke sitt ansikt fra ham, men forkledde seg for å kjempe med ham, og han lyttet ikke til Nekos ord fra Guds munn, men kom for å kjempe i Megiddos dal.
But Josiah refused to turn away from him. Instead, he disguised himself to engage him in battle. He did not heed the words of Neco, which were spoken at God's command. So he went to fight him in the valley of Megiddo.
Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.
Dog vendte Josias ikke sit Ansigt omkring fra ham, men forklædte sig til at stride mod ham, og lød ikke Nechos Ord af Guds Mund, men kom at stride i Megiddos Dal.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Josiah ville imidlertid ikke vende ansiktet bort fra ham, men forkledte seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nechos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Nevertheless, Josiah would not turn his face from him but disguised himself so that he might fight with him and did not heed the words of Necho from the mouth of God and came to fight in the valley of Megiddo.
Josjia ville likevel ikke vende ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og kom for å kjempe i Megiddos dal.
Men Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og hørte ikke på Nekos ord, fra Guds munn, og kom til å kjempe i Megiddo-dalen.
Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
Josjia ville likevel ikke trekke seg, men holdt fast i sitt mål om å kjempe mot ham og ga ingen oppmerksomhet til Nekos ord, som kom fra Gud, og han dro videre til kampen i Megiddo-dalen.
Nevertheless Josiah{H2977} would not turn{H5437} his face{H6440} from him, but disguised{H2664} himself, that he might fight{H3898} with him, and hearkened{H8085} not unto the words{H1697} of Neco{H5224} from the mouth{H6310} of God,{H430} and came{H935} to fight{H3898} in the valley{H1237} of Megiddo.{H4023}
Nevertheless Josiah{H2977} would not turn{H5437}{(H8689)} his face{H6440} from him, but disguised{H2664}{(H8694)} himself, that he might fight{H3898}{(H8736)} with him, and hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the words{H1697} of Necho{H5224} from the mouth{H6310} of God{H430}, and came{H935}{(H8799)} to fight{H3898}{(H8736)} in the valley{H1237} of Megiddo{H4023}.
Neuertheles Iosias turned not his face from him, but prepared himselfe to fighte with him, and herkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, & came to fighte wt him vpon the playne besyde Mageddo.
But Iosiah would not turne his face from him, but changed his apparel to fight with him, and hearkened not vnto the wordes of Necho, which were of the mouth of God, but came to fight in the valley of Megiddo.
Neuerthelesse Iosia would not turne his face from him, but rather toke aduise to fight with hym, and hearkened not vnto the wordes of Necho out of the mouth of God, and came to fight in the valley of Mageddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Necho from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
And Josiah hath not turned round his face from him, but to fight against him hath disguised himself, and hath not hearkened unto the words of Necho, from the mouth of God, and cometh in to fight in the valley of Megiddo;
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and hearkened not unto the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
However, Josiah would not go back; but keeping to his purpose of fighting against him, and giving no attention to the words of Neco, which came from God, he went forward to the fight in the valley of Megiddo.
Nevertheless Josiah would not turn his face from him, but disguised himself, that he might fight with him, and didn't listen to the words of Neco from the mouth of God, and came to fight in the valley of Megiddo.
But Josiah did not turn back from him; he disguised himself for battle. He did not take seriously the words of Necho which he had received from God; he went to fight him in the Plain of Megiddo.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Etter alt dette, da Josia hadde satt i stand templet, kom Neko, kongen av Egypt, for å kjempe ved Karkemisj ved Eufrat; og Josia dro ut mot ham.
21 Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det hus jeg er i krig med; Gud har befalt meg å skynde meg. Stopp med å blande deg inn i Guds sak, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.
28 Resten av Josjias gjerninger og alt det han gjorde, er de ikke skrevet i boken om Judas kongers krønike?
29 I hans dager dro farao Necho, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til elven Eufrat. Kong Josjia dro mot ham, men ble drept i Megiddo da han møtte ham.
30 Hans tjenere førte ham i en vogn død fra Megiddo, brakte ham til Jerusalem og gravla ham i hans egen grav. Folket i landet tok Joahas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.
23 Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.
24 Derfor tok hans tjenere ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravd i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.
11 Men Amasja ville ikke høre. Derfor dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, så hverandre i øynene ved Bet-Semesj, som tilhører Juda.
29 Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.
30 Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.
31 Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»
32 Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.
33 Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.
28 Så dro Israels konge og Josafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
29 Og Israels konge sa til Josafat: «Jeg vil forkle meg og gå til kamp; men du ta på deg dine drakter.» Så forkledde Israels konge seg, og de dro til kamp.
30 Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»
31 Da høvdingene over vognene så Josafat, sa de: «Det er Israels konge.» Derfor omringet de ham for å kjempe, men Josafat ropte ut, og Herren hjalp ham; og Gud styrte dem bort fra ham.
32 For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
2 Mot Egypt, mot hæren til farao Neko, kongen av Egypt, som var ved elven Eufrat i Karkemisj, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, slo i det fjerde år av Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda.
3 Gjør klar småskjold og stort skjold, og rykk frem til kamp.
15 Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
12 Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.
13 Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Men han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte fra å vende seg til Herren, Israels Gud.
5 Han fulgte også deres råd og dro med Joram, sønn av Ahab, kongen av Israel, for å kjempe mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot i Gilead, og arameerne slo Joram.
20 Men Amazja ville ikke høre; for det kom fra Gud at de skulle overgis i fiendens hender, fordi de hadde søkt edomittenes guder.
21 Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
33 Farao Necho satte ham i lenker i Ribla i landet Hamat, slik at han ikke kunne regjere i Jerusalem, og la på landet en avgift på hundre talenter sølv og en talent gull.
34 Farao Necho gjorde Eljakim, Josjias sønn, til konge i hans fars sted, og forandret hans navn til Jojakim. Men Joahas tok han med seg, og han kom til Egypt og døde der.
49 Ahazja, Akabs sønn, sa til Josjafat: «La mine tjenere dra sammen med dine tjenere på skipene.» Men Josjafat ville ikke.
27 Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
42 Og HERREN sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp, og kjemp ikke, for jeg er ikke blant dere; ellers vil dere bli slått ned av deres fiender.
1 Det ordet som kom til Jeremia fra Herren, da Nebukadnesar, kongen av Babylon, og hele hæren hans, samt alle rikene på jorden under hans herredømme, og alle folkene, kjempet mot Jerusalem og alle byene deromkring, og sa:
17 Så tok Amazja, Judas konge, råd med seg selv og sendte bud til Joash, sønn av Joahaz, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre ansikt til ansikt.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær dra med deg, for Herren er ikke med Israel, nemlig alle Efraims barn.
8 Men hvis du går, gjør det, vær sterk for kampen: Gud vil la deg falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte alle veiene til sin forfar David, og vek ikke av til høyre eller venstre.
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»
5 Og han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han være til jeg besøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha fremgang.
2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som Han talte gjennom profeten Jeremia.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: ‘Så sier Herren, Israels Gud, om ordene du har hørt:’
26 Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store brennende vrede, som var påtent mot Juda, på grunn av alt det Manasse hadde vekket hans vrede med.
19 Kongene kom og kjempet, da kjempet Kanaans konger ved Ta'anak, ved Megiddos vann; de fikk ingen vinning av sølv.
14 Og da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra til Ramot i Gilead for å kjempe, eller skal jeg la være?» Og han sa: «Dra opp, og ha fremgang, og de skal bli gitt i dine hender.»
17 Han sa: "Hva er det for et minnesmerke jeg ser?" Mennene fra byen svarte: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du har gjort mot Betels alter."
12 Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret på Davids, sin fars, veier. Han vek verken til høyre eller venstre.