2 Samuel 2:9

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

og gjorde ham til konge over Gilead, over Asjurittene, over Jisre'el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 30:13 : 13 Lea sa: "Lykkelig er jeg, for døtrene vil kalle meg velsignet." Og hun kalte ham Asjer.
  • 4 Mos 1:40 : 40 Av Asjers barn, etter deres generasjoner, etter deres familier, ved fedrenes hus, etter tallet på navnene, fra tjue år og oppover, alle som kunne gå ut i krig;
  • 4 Mos 32:1-9 : 1 Israels barn av Ruben og Gad hadde en stor mengde buskap. Da de så Jazers land og Gileads land, ble de klar over at det var et område egnet til buskap; 2 og Gad og Rubens barn kom og talte til Moses, Eleasar, presten, og lederne for menigheten, og sa: 3 Atarot, og Dibon, og Jazer, og Nimra, og Hesjbon, og Eleale, og Sebam, og Nebo, og Beon, 4 landet som Herren slo foran Israels menighet, er et land for buskap, og dine tjenere har buskap. 5 De sa videre: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette land bli gitt til dine tjenere som besittelse, og før oss ikke over Jordan. 6 Men Moses sa til Gad og Rubens barn: Skal deres brødre gå i krig mens dere blir boende her? 7 Hvorfor skal dere motløse Israels barns hjerte fra å dra over til landet som Herren har gitt dem? 8 Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesh-Barnea for å se landet. 9 For da de dro opp til Eshkols dal og så landet, motløste de Israels barns hjerte, så de ikke ville dra inn i landet som Herren hadde gitt dem. 10 Den gangen ble Herrens vrede opptent, og han sverget og sa: 11 Ingen av mennene som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal se det land som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob, fordi de ikke fulgte meg helhjertet, 12 unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, kenisitten, og Josva, sønn av Nun, for de fulgte Herren helhjertet. 13 Herrens vrede var opptent mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år, til hele den generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var fortært. 14 Nå reiser dere dere opp i deres fedres sted, en krets av syndige mennesker, for å øke Herrens brennende vrede mot Israel. 15 For hvis dere vender dere bort fra ham, vil han igjen la dem bli værende i ørkenen, og dere vil ødelegge hele dette folket. 16 De nærmet seg ham og sa: Vi vil bygge innhegninger her for vår buskap og byer for våre små barn, 17 men vi selv vil gå bevæpnet foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres sted. Våre små barn skal bo i de festningsbyene på grunn av innbyggerne i landet. 18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn hver har inntatt sin arv. 19 Vi vil ikke få arv med dem på den andre siden av Jordan, eller videre, for vår arv har tilfalt oss på denne siden av Jordan, mot øst. 20 Moses sa til dem: Hvis dere vil gjøre dette, hvis dere vil gå bevæpnet foran Herren til krig, 21 og alle dere væpnede skal gå over Jordan foran Herren, til hans fiender er drevet bort fra ham, 22 så skal landet underkues foran Herren, og dere skal vende tilbake og bli uskadd for Herren og for Israel, og dette landet skal bli deres besittelse for Herren. 23 Men hvis dere ikke gjør dette, står det fast at dere har syndet mot Herren, og deres synd vil bli avslørt for dere. 24 Bygg byer for deres små barn og innhegninger for deres sauer; gjør det som har kommet ut av deres munn. 25 Gad og Rubens barn talte til Moses og sa: Dine tjenere vil gjøre som min herre befaler. 26 Våre små barn, våre koner, vår buskap og alle våre dyr skal være der i Gileads byer. 27 Men dine tjenere, hver mann bevæpnet for krig, skal dra over for Herrens åsyn til krigen, slik som min herre sier. 28 Moses befalte Eleasar, presten, Josva, sønn av Nun, og de øverste fedrene i Israels stammer om dem, 29 og Moses sa til dem: Hvis Gads barn og Rubens barn går over Jordan bevæpnet med dere foran Herrens åsyn, og landet blir underkuet for dere, da skal dere gi dem Gileads land som besittelse. 30 Men hvis de ikke går over bevæpnet med dere, skal de ha besittelser blant dere i Kanaans land. 31 Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Som Herren har sagt til dine tjenere, slik vil vi gjøre. 32 Vi vil gå over bevæpnet for Herrens åsyn til Kanaans land, så vår arv på denne siden av Jordan blir vår. 33 Moses gav til dem, til Gads barn, til Rubens barn og til den halvdel av Manasses stamme, sønn av Josef, riket til Sihon, amorittenes konge, og riket til Og, kongen av Basan, landet med deres byer på kystene, hele landets byer rundt omkring. 34 Gads barn bygde Dibon, og Atarot, og Aroer, 35 og Atrot-Sjofan, Jazer og Jogbeha, 36 og Bet-Nimra, og Bet-Haran, befestede byer og innhegninger for sauer. 37 Rubens barn bygde Hesjbon, Eleale og Kirjatim, 38 og Nebo, og Ba'al-Meon, hvis navn ble forandret, og Sibma. Og de gav nye navn til de byene de bygde. 39 Makirs barn, Manasses sønn, dro opp til Gilead, og tok det i eie og drev ut amorittene som var der. 40 Moses gav Gilead til Makir, Manasses sønn, og han bodde der. 41 Jair, Manasses sønn, dro og tok deres småbyer og kalte dem Havot-Jair. 42 Nobah dro og tok Kenat og deres landsbyer, og kalte den Nobah etter sitt eget navn.
  • Jos 13:8-9 : 8 Med dem har Rubenittene og Gadittene mottatt sin arv, som Moses ga dem, på andre siden av Jordan mot øst, slik Moses, Herrens tjener, ga dem. 9 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-elven, og byen som er midt i elven, og hele sletten i Medeba til Dibon. 10 Og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som hersket i Hesbon, til ammonittenes grense. 11 Og Gilead, og grensen til gesjurittene og maakatittene, og hele Hermonfjellet, og hele Basan til Salka.
  • Jos 19:18 : 18 Og deres grense gikk til Jisre’el, og Chesulloth, og Shunem,
  • Dom 1:32 : 32 Asers barn bodde blant kanaaneerne, landets innbyggere, for de drev dem ikke ut.
  • Sal 108:8 : 8 Gilead er min, Manasse er min, Efraim er også min hjelm; Juda er min lovgiver.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    7 Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»

    8 Men Abner, sønn av Ner, lederen for Sauls hær, tok Ishboshet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim,

  • 77%

    10 Ishboshet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

    11 Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, varte i syv år og seks måneder.

    12 Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Ishboshet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibon.

  • 26 Så regjert David, Isais sønn, over hele Israel.

  • 74%

    9 Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.

    10 Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.

  • 72%

    2 Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

    3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

  • 71%

    1 Da samlet hele Israel seg hos David til Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

    2 Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.

    3 Så kom alle Israels eldste til kongen til Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. De salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord ved Samuel.

  • 15 Så sto de opp og gikk fram, tolv for Benjamin og Ishboshet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.

  • 6 Så reiste han seg, gikk inn i huset, og oljen ble helt over hodet hans. Han sa til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Herrens folk, over Israel.

  • 37 Jeg vil ta deg, og du skal herske over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.

  • 8 De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»

  • 21 Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.

  • 1 Og Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.

  • 6 Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner seg i Sauls hus.

  • 19 Abner talte også til benjaminittene, og han dro for å snakke med David i Hebron om alt som virket godt i Israels og hele Benjamins hus' øyne.

  • 30 med hele hans kongedømme, hans styrke, og tidene som gikk over ham, over Israel og over alle rikene i landene.

  • 17 Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.

  • 29 Abner og hans menn gikk gjennom Araba hele natten, krysset Jordan, marsjerte gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.

  • 7 Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?

  • 12 Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.

  • 4 Og mennene i Juda kom og salvet der David til konge over Juda hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesh-Gilead som hadde begravet Saul.

  • 9 Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt din mesters sønn.

  • 69%

    1 Saul var konge i ett år; og da han hadde vært konge over Israel i to år,

    2 valgte Saul seg tre tusen menn fra Israel; to tusen var med ham i Mikmasj og i fjellet ved Betel, og tusen var med Jonatan i Gibea i Benjamin. Resten av folket sendte han hjem til sine telt.

  • 1 Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake, og alle Israelittene ble urolige.

  • 4 Likevel har Herren, Israels Gud, utvalgt meg blant hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. Han har utvalgt Juda til å være leder, og i Juda, min fars hus, fant han behag i meg for å sette meg som konge over hele Israel.

  • 35 Da skal dere følge ham opp, og han skal komme og sitte på min trone og være konge i mitt sted, for jeg har befalt ham å være hersker over Israel og Juda.

  • 2 Han samlet sammen alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.

  • 5 Og regjerte på Hermon-fjellet og i Salka, og i hele Basan, til grensen av geshurittene og ma'akhatittene, og halve Gilead, grensen til Sihon, kongen av Hesbon.

  • 25 Benjamins sønner samlet seg om Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.

  • 37 For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.

  • 12 I hver by plasserte han skjold og spyd og gjorde dem meget sterke, og Juda og Benjamin var på hans side.

  • 14 Slik regjerte David over hele Israel, og han utførte rett og rettferdighet blant hele sitt folk.

  • 20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var vendt tilbake, sendte de bud etter ham og kalte ham til menigheten, og de gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus, unntatt Juda stamme alene.

  • 26 Israel og Absalom slo leir i Gilead-landet.

  • 15 David regjerte over hele Israel, og David fremmet rett og rettferdighet for hele sitt folk.

  • 17 Han hadde tusen menn av Benjamin med seg, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med sine femten sønner og tjue tjenere, og de gikk over Jordan foran kongen.

  • 39 Og Ner fikk Kisj; og Kisj fikk Saul; og Saul fikk Jonatan, Malkisjua, Abinadab og Esjba’al.

  • 2 Og David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, fordi hans kongedømme ble opphøyet for hans folk Israels skyld.

  • 30 Og det skal skje når Herren gir min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel.

  • 16 «Imorgen ved denne tiden vil jeg sende deg en mann fra Benjamins land, og du skal salve ham til fyrste over mitt folk Israel, så han kan redde mitt folk fra filisterne. For jeg har sett mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»

  • 1 Det var en mann fra Benjamin som het Kish, sønn av Abiel, sønn av Zeror, sønn av Bechorath, sønn av Aphiah, en benjaminitter, en mektig mann med innflytelse.