Esekiel 18:29
Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rett. O Israels hus, er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rett. O Israels hus, er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: «Herrens vei er ikke rett.» Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett! Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rette?
Likevel sier Israels hus: ‘Herrens vei er ikke rettferdig.’ Er det ikke mine veier som er rettferdige, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rettferdige?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. O Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? er ikke deres veier urettferdige?
Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urette?
Likevel sier Israels hus: 'Herrens vei er ikke rett.' Er det mine veier som ikke er rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: «Herrens vei er ikke rettferdig.» O, Israels hus, er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
Likevel sier Israels hus: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Er mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som ikke er rettferdige?
Yet the house of Israel says, 'The way of the Lord is not just.' Are my ways unjust, house of Israel? Is it not your ways that are unjust?
Men Israels hus sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rette?
Og Israels Huus sagde: Herrens Vei er ikke ret. Mon mine Veie ikke være rette, Israels Huus? mon ikke eders Veie ere urette?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Yet says the house of Israel, ‘The way of the Lord is not equal.’ O house of Israel, are not My ways equal? Are not your ways unequal?
Likevel sier Israels hus, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er Mine veier ikke rettferdige, Israels hus? Er det ikke deres veier som er urettferdige?
Men Israels hus sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
Men Israels barn sier, Herrens vei er ikke rettferdig. Er ikke mine veier rettferdige, Israels barn? Er det ikke deres veier som er urimelige?
And yet saieth the house of Israel: Tush, the waye of the LORDE is not equall. Are my wayes vnright, o ye house of Israel? Are not youre wayes rather vnequall?
Yet saith ye house of Israel, The way of the Lord is not equall. O house of Israel, are not my wayes equall? or are not your wayes vnequall?
And yet saith the house of Israel, the way of the Lorde is not equall. Are my wayes vnequall O ye house of Israel? are not your wayes rather vnequall?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Yet says the house of Israel, The way of the Lord is not equal. house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
And the house of Israel have said, Not pondered is the way of the Lord, My ways -- are they not pondered? O house of Israel -- are not your ways unpondered?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
Yet saith the house of Israel, The way of the Lord is not equal. O house of Israel, are not my ways equal? are not your ways unequal?
But still the children of Israel say, The way of the Lord is not equal. O children of Israel, are my ways not equal? are not your ways unequal?
Yet says the house of Israel, The way of the Lord is not equal. house of Israel, are not my ways equal? Aren't your ways unequal?
Yet the house of Israel says,‘The Lord’s conduct is unjust!’ Is my conduct unjust, O house of Israel? Is it not your conduct that is unjust?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Har jeg noe behag i at den onde skal dø? sier Herren Gud. Og ikke i at han skulle vende om fra sine veier, og leve?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, ifølge alle de avskyelige ting som den onde gjør, skal han da leve? Alle hans rettferdighet som han har gjort, skal ikke komme i hu: i sin overtredelse som han har gjort, og i sin synd som han har syndet, skal han dø.
25Likevel sier dere, Herrens vei er ikke rett. Hør nå, Israels hus: Er ikke mine veier rette? Er ikke deres veier urette?
26Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort, skal han dø.
19Men hvis den ugudelige vender seg bort fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, skal han leve for det.
20Men dere sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, jeg skal dømme hver av dere etter deres egne veier.
17Men ditt folks barn sier: Herrens vei er ikke rettferdig! Det er deres egne veier som ikke er rettferdige.
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver mann i henhold til sine veier, sier Herren Gud. Omvend og vend bort fra alle dine overtredelser; så ondskap ikke skal være din ruin.
31Kast bort fra dere alle deres overtredelser som dere har syndet med; og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd: for hvorfor vil dere dø, Israels hus?
32For jeg har ingen glede i den som dør, sier Herren Gud: derfor vend om og lev!
32Ikke for deres skyld gjør jeg dette, sier Herren Gud, la det være kjent for dere: Skam dere og bli ydmyket for deres veier, Israels hus.
8For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: Hva er det du gjør?
28Fordi han overveier, og vender om fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han visselig leve, han skal ikke dø.
10Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus: Slik sier dere: Hvis våre overtredelser og synder er over oss, og vi visner bort i dem, hvordan skal vi da leve?
11Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ingen glede av den ugudeliges død, men at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?
12Du, menneskesønn, si til ditt folks barn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på overtrederens dag, og den ugudeliges ugudelighet skal ikke føre ham til fall på omvendelsens dag, like lite som den rettferdige kan leve på sitt rettferdige verk den dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, men han stoler på sin rettferdighet og gjør urett, skal ingen av hans rettferdige gjerninger huskes, men for den urettens skyld som han har gjort, skal han dø.
9Han sa til meg: Synden til Israels og Judas hus er ekstremt stor, og landet er fullt av blod, og byen er full av fordervelse. For de sier: «Herren har forlatt jorden, og Herren ser det ikke.»
27Hvorfor sier du, Jakob, og taler du, Israel: «Min vei er skjult for Herren, og min sak glemmes av min Gud»?
44Og dere skal vite at jeg er Herren, når jeg har handlet med dere for mitt navns skyld, ikke etter deres onde veier eller etter deres korrupte gjerninger, Israels hus, sier Herren Gud.
11Så Israels hus ikke skal forville seg fra meg mer og ikke bli skitnet til mer ved alle sine overgrep, men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom igjen til meg og sa:
12Dere skal vite at jeg er Herren, for dere har ikke fulgt mine lover eller holdt mine forskrifter, men har handlet etter skikkene til folkene rundt dere.
17Dere har trettet Herren med deres ord. Og dere sier: Hvordan har vi trettet ham? Ved å si: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i dem finner han glede; ellers, hvor er dommens Gud?
19Men dere sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære straffen for farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovlig og rett, og har holdt alle mine lover, og gjort dem, skal han visselig leve.
30Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Er dere blitt urene etter deres fedres levere, begår dere hor ved deres vederstyggeligheter?
31For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ild, blir dere urene med alle deres avguder, helt til denne dag. Og skal jeg bli rådspurt av dere, Israels hus? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
7Derfor sier Herren Gud: Fordi dere er blitt mer ugudelige enn de folkene som er rundt dere, har ikke fulgt mine forskrifter eller holdt mine dommer, og heller ikke har gjort som nasjonene rundt dere har gjort,
7Du som kalles Jakobs hus, er Herrens ånd blitt begrenset? Er dette hans gjerninger? Gjør ikke mine ord godt for den som vandrer rett?
9vandrer i mine lover, og beholder mine dommer for å gjøre dem: han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren Gud.
6Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Omvend dere og vend dere bort fra deres avguder, og vend ansiktene bort fra alle deres avskyeligheter.
22Derfor si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Jeg gjør ikke dette for deres skyld, Israels hus, men for mitt hellige navns skyld, som dere har vanhelliget blant de folkeslagene dit dere har kommet.
6Og du skal si til det opprørske folket, nemlig Israels hus: Så sier Herren Gud: Nok er nok av alle deres motbydeligheter, Israels hus!
14Jeg, Herren, har talt det: det skal komme, og jeg vil gjøre det; jeg vil ikke gå tilbake, heller ikke vil jeg spare, heller ikke vil jeg angre; de vil dømme deg etter dine veier og dine handlinger, sier Herren Gud.
6Israels hus, kan jeg ikke gjøre med dere som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.
3Menneskesønn, tal til Israels eldste og si til dem: Så sier Herren Gud: Kommer dere for å rådspørre meg? Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke bli rådspurt av dere.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
29Hvorfor vil dere strid med meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
11For Israels hus og Judas hus har handlet meget troløst mot meg, sier Herren.
4For slik sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve.
23Og de skal trøste dere når dere ser deres veier og deres gjerninger; og dere skal vite at jeg ikke har gjort noe uten grunn av alt det jeg har gjort i det, sier Herren Gud.
39Men dere, Israels hus, så sier Herren Gud: Gå og tjen hver for seg sine avguder! Men heretter, om dere ikke vil høre på meg, så skal dere ikke lenger vanhellige mitt hellige navn ved deres gaver og med deres avguder.
11Og Herren sa til meg: Det frafalne Israel har rettferdiggjort seg mer enn det forræderiske Juda.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Også dette har deres fedre spottet meg med, ved å begå overtredelse mot meg.
4Mitt øye skal ikke spare deg, og jeg vil ikke ha medfølelse. Jeg vil gi deg etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sine veier og ved sine gjerninger, deres veier var for meg lik urenheten til en kvinne i sin månedlige renselse.
3Så sant jeg lever, sier Herren Gud, dere skal ikke lenger bruke dette ordtaket i Israel.
21Men de hvis hjerte følger deres motbydelige avguder og avskyelige praksiser, deres vei vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
29Skal jeg ikke straffe for dette? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?