Esekiel 19:13
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørst land.
Nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og tørst land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land av tørke og tørst.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og forlatt land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og ørkenaktig land.
Nå er det plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Og nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørst jord.
Nå er hun plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Men det er nu plantet i Ørken, udi et tørt og tørstigt Land.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Nå er hun plantet i ørkenen, på en tørr og tørstende grunn.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Nå er den plantet i ødemarken, i et tørt og tørstende land.
Og nå er den plantet i en ørken, i et tørt og tørstende land.
Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.
Og nå er hun plantet i ødemarken, i et tørt og ubevannet land.
And now it is planted{H8362} in the wilderness,{H4057} in a dry{H6723} and thirsty{H6772} land.{H776}
And now she is planted{H8362}{(H8803)} in the wilderness{H4057}, in a dry{H6723} and thirsty{H6772} ground{H776}.
But now she is planted in the wildernesse, in a drye and thurstie grounde.
And now she is planted in the wildernes in a drie and thirstie ground.
And nowe she is planted in the wildernesse, in a dry and thirstie grounde.
And now she [is] planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now -- it is planted in a wilderness, In a land dry and thirsty.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
And now she is planted in the waste land, in a dry and unwatered country.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Now it is planted in the wilderness, in a dry and thirsty land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Din mor er som en vinranke i ditt blod, plantet ved vannene. Hun var fruktbar og full av grener på grunn av mye vann.
11 Hun hadde sterke grener til herskers septere, og hennes vekst ble opphøyet blant de tette grenene, og hun gjorde seg synlig i sin høyde med overfloden av sine grener.
12 Men hun ble rykket opp i vrede, kastet på bakken, og østavinden tørket opp hennes frukt; hennes sterke grener ble brutt av og visnet, og ilden fortærte dem.
14 Og ild gikk ut fra en gren av hennes greiner, som fortærte frukten hennes, så hun ikke har noen sterk grein til å være en septer til å herske. Dette er en klagesang, og den skal være til en klagesang.
11 Den strakk sine grener ut mot havet og sine skudd mot elven.
12 Hvorfor har du revet ned dens gjerder, så alle som går forbi plukker av den?
13 Vildsvinet fra skogen ødelegger den, og markens ville dyr eter av den.
3 Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
5 Han tok også av det godes frø i landet, og plantet det i en fruktbar mark; han satte det ved store vann og lot det vokse som et pilestrå.
6 Det vokste og ble en vid og lavtvoksende vinranke som bøyde sine grener mot den, og røttene var under den. Slik ble det en vinranke som bar grener og skjøt ut kvister.
7 Men det var også en annen stor ørn med store vinger og mange fjær; og se, denne vinranken vendte sine røtter mot den, og skjøt sine greiner mot den for at den kunne vannes i furene på dens mark.
8 Den var plantet i god jord, ved mye vann, slik at den kunne bære greiner og bære frukt, og bli en god vinranke.
9 Si: Så sier Herren Gud: Skal den lykkes? Skal han ikke dra opp dens røtter, og kutte dens frukt så den visner? Den skal visne med alle sine blader. Det skal skje uten stor makt eller mange folk til å dra den opp med røttene.
10 Se, den er plantet, men skal den lykkes? Skal den ikke visne opp når østvinden berører den? Den vil visne i furene der den vokste.
19 Jeg vil plante i ørkenen sedertre, akasietre, myrra og oljetre; jeg vil sette i ødemarken sypress, furu og buksbom sammen.
9 Jorden sørger og visner, Libanon skammer seg og blir felt. Sharon er som en ørken; Basan og Karmel rister av fruktene sine.
38 En tørke er over hennes vann, og de skal tørke opp, for det er et land av utskårne bilder, og de er gale etter sine avguder.
7 De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
8 Selv om roten eldes i jorden, og stammen dør i bakken,
9 vil det ved duften av vann skyte knopper og bære greiner som en nyplanting.
12 Fremmede, de kraftige blant folkene, har hugget ham ned og har forlatt ham: på fjellene og i alle dalene er hans greiner falt, og hans greiner er brukket ved alle elvene i landet; og alle jordens folk har gått bort fra hans skygge, og har forlatt ham.
16 Hans røtter skal tørke opp nedenfor, og ovenfra skal hans gren bli avskåret.
21 Jeg plantet deg som en edel vin, et helt rett ætt; hvordan har du blitt forvandlet for meg til en degenerert plante av en fremmed vin?
30 For dere skal være som en eik som mister bladene sine, og som en hage uten vann.
10 Men den befestede byen skal bli forlatt, en bolig forlatt og forlatt som en ørken; der skal kalvene beite, der skal de legge seg ned og spise opp greinene.
11 Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
15 Selv om han blomstrer blant sine brødre, skal en østavind komme, Herrens vind skal komme opp fra ørkenen, og hans kilde skal tørke opp, og hans brønn skal tørke ut. Han skal plyndre skattene av alle kostelige gjenstander.
9 På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.
10 For du har glemt din frelses Gud, og ikke vært mindful om ditt styrkes klippe, derfor skal du plante skjønne planter og sette dem med fremmede stiklinger.
11 På dagen skal du få planten din til å vokse, og om morgenen skal du få såkornet ditt til å trives: men høsten skal bli en haug på dagen for sorg og kritisk smerte.
16 Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
2 Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
26 Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.
6 Jeg skal legge den øde; den skal verken bli beskåret eller luket, og torn og tistel skal vokse. Jeg skal også befale skyene å ikke la regn falle på den.
12 Vinrankene er tørket opp, og fikentreets blomstring er visnet; granateplet, også palmen og epletreet, alle markens trær har skrumpet, for gleden har visnet bort fra menneskenes barn.
12 Og jeg vil ødelegge hennes vinmarker og hennes fikentrær, hvorav hun sa: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg; og jeg vil gjøre dem til en skog, og dyrene på marken skal spise dem.
8 For markene i Hesjbon ligger brakk, og vintreet i Sibma; de fremmede herrene har slått ned de beste plantene, de har kommet til Jaesers, de har vandret gjennom ørkenen: grenene er strukket ut, de har gått over havet.
17 Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
5 For før høsten, når knoppen er fullkommen, og den sure druen modnes i blomsten, skal han både kutte av greinene med beskjæringskniver og ta bort og kutte ned rankene.
11 På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En tørr vind fra høydene i ørkenen blåser mot mitt folk, ikke for å luke, og ikke for å rense.
9 Du gjorde plass for den, og den slo dype røtter og fylte landet.
23 På fjellet i Israels høyde vil jeg plante det. Det skal få grener, bære frukt, og bli et vakkert sedertre. Under det skal alle fugler av enhver art bo; i skyggen av grenene skal de bo.
43 Hennes byer er blitt til ødemark, en tørr land, og en villmark, et land der ingen mann bor, heller ikke passerer.
30 Og resten som er unnsluppet av Judas hus, skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
19 Til deg roper jeg, Herre; for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har brent opp alle markens trær.
13 På mitt folks land skal det vokse torner og tistler; ja, over alle gledeshus, i den muntre byen.
6 For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et salt land og uten innbygger.
15 Den vinmark din høyre hånd plantet, og grenen du styrket for deg selv.
8 For han skal være som et tre plantet ved vannene, og som sprer ut sine røtter ved elven; og skal ikke se når heten kommer, men bladene skal være grønne; og han skal ikke bekymre seg i tørkeåret, og skal ikke slutte å bære frukt.