Esekiel 3:6
ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med dunkelt språk og tungt mål, som du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med dunkel tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de høre på deg.
Ikke til mange folkeslag med vanskelige språk og tunge tunger, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk, som du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folkeslag med fremmed språk og ukjent tale, som du ikke kan forstå. Men hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med ukjente språk og vanskelige taler som du ikke kan forstå, men til dem har jeg sendt deg. De ville ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
ikke til mange mennesker med fremmed tale og et vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hadde jeg sendt deg til dem, ville de ha lyttet til deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med en vanskelig tale og tung tunge som du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
You are not sent to many peoples with unintelligible speech or difficult tongues whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
Ikke til mange folkeslag med uforståelige språk og tunge taler, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, dersom jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
(ja) ikke til store Folk, som tale fremmed og have et svart Tungemaal, hvis Ord du ikke kan forstaae; mon de ikke skulde høre dig, (naar) jeg vilde sende dig til dem?
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tunge, hvis ord du ikke kan forstå. Hadde jeg sendt deg til dem, ville de sikkert ha lyttet til deg.
Not to many people of a strange language and hard speech, whose words you cannot understand. Surely, if I had sent you to them, they would have listened to you.
Ikke til mange folkeslag med fremmede tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de hørt på deg.
ikke til mange folk med vanskelig språk og tung tale, hvis ord du ikke forstår. Hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg,
ikke til mange folk med fremmed tale og vanskelig språk, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, hvis jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
Ikke til mange folk med fremmed språk og vanskelig tale og ord som er uklare for deg. Sannelig, hvis jeg sendte deg til dem, ville de lytte til deg.
not to many{H7227} peoples{H5971} of a strange{H6012} speech{H8193} and of a hard{H3515} language,{H3956} whose words{H1697} thou canst not understand.{H8085} Surely, if I sent{H7971} thee to them, they would hearken{H8085} unto thee.
Not to many{H7227} people{H5971} of a strange{H6012} speech{H8193} and of an hard{H3515} language{H3956}, whose words{H1697} thou canst not understand{H8085}{(H8799)}. Surely, had I sent{H7971}{(H8804)} thee to them, they would have hearkened{H8085}{(H8799)} unto thee.
Not to many nacions, which haue diuerse speaches and harde languages, whose wordes thou vnderstodest not: Neuertheles, yf I sent the to those people, they wolde folowe the:
Not to many people of an vnknowen tongue, or of an harde language, whose wordes thou canst not vnderstand: yet if I should sende thee to them, they would obey thee.
Not to many nations whiche haue profounde lippes and harde languages, whose wordes thou vnderstandest not: otherwise if I had sent thee vnto them, they would haue hearkened vnto thee.
Not to many people of a strange speech and of an hard language, whose words thou canst not understand. Surely, had I sent thee to them, they would have hearkened unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not unto many peoples, deep of lip and heavy of tongue, whose words thou dost not understand. If I had not sent thee unto them -- they, they do hearken unto thee,
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words thou canst not understand. Surely, if I sent thee to them, they would hearken unto thee.
Not to a number of peoples whose talk is strange and whose language is hard and whose words are not clear to you. Truly, if I sent you to them they would give ear to you.
not to many peoples of a strange speech and of a hard language, whose words you can not understand. Surely, if I sent you to them, they would listen to you.
not to many peoples of unintelligible speech and difficult language, whose words you cannot understand– surely if I had sent you to them, they would listen to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem.
5 For du blir ikke sendt til et folk med fremmed språk og vanskelig tale, men til Israels hus;
7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg; for hele Israels hus er hardnakket og hardhjertet.
19 Du skal ikke se det fryktinngytende folket, et folk med en dypere tale enn du kan forstå; med en stammetunge du ikke kan forstå.
9 Og han sa: «Gå og si til dette folket: Hør stadig, men forstå ikke; se stadig, men innsikt har dere ikke.»
10 «Gjør hjertet til dette folket fett, gjør ørene tunge, og lukk øynene deres; så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet, vender om og blir helbredet.»
10 Til hvem skal jeg tale og advare, så de hører? Se, deres ører er uomskårne, og de kan ikke høre. Se, Herrens ord er blitt dem til en spott, de har ingen glede i det.
10 Han sa videre til meg: Menneskesønn, alle mine ord som jeg vil tale til deg, ta dem til ditt hjerte og lytt med dine ører.
11 Og gå, kom til de bortførte, til barna av ditt folk, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud, enten de vil høre eller ikke.
3 Og han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til et gjenstridig folk som har gjort opprør mot meg. De og deres fedre har syndet mot meg helt til denne dag.»
4 For de er udannede barn og hardhjertede. Jeg sender deg til dem, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud.’
5 Og enten de vil høre eller ikke – for de er et opprørsk hus – skal de vite at en profet har vært blant dem.
11 For med stammende lepper og et annet språk vil han tale til dette folket.
12 Han sa til dem: Dette er hvilen som dere kan gi de trette hvile; og dette er forfriskningen: men de ville ikke høre.
27 Derfor skal du tale alle disse ordene til dem; men de vil ikke høre på deg: du skal også rope til dem; men de vil ikke svare deg.
15 Se, jeg lar en mektig nasjon komme over dere fra det fjerne, Israels hus, sier Herren: det er en mektig nasjon, en gammel nasjon, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de sier.
26 Jeg vil la din tunge klebe til ganen din, så du blir stum og ikke skal være til dem en tilretteviser, for de er et opprørsk hus.
27 Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud, den som vil høre, får høre, og den som lar være, får la være, for de er et opprørsk hus.
7 Du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller ikke, for de er opprørske.
4 Og du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis dere ikke vil høre på meg, slik at dere følger min lov, som jeg har lagt foran dere,
5 og lytter til mine tjenere profetenes ord, som jeg har sendt til dere, både tidlig og stadig, men dere har ikke hørt,
19 Fordi de ikke har hørt på mine ord, sier Herren, som jeg har sendt til dem med mine tjenere profetene, reiste meg tidlig opp og sendte dem; men dere vil ikke høre, sier Herren.
20 Hør derfor Herrens ord, alle dere som er bortført, som jeg har sendt fra Jerusalem til Babylon.
11 Og synet av alt dette har blitt som ordene i en forseglet bok til dere, som man gir til en som er lærd, og sier: Les dette, vær så snill. Men han sier: Jeg kan ikke, for den er forseglet.
12 Og boken blir gitt til en som ikke er lærd, da man sier: Les dette, vær så snill. Men han sier: Jeg kan ikke lese.
31 De kommer til deg som folket kommer, sitter foran deg som mitt folk, og de hører dine ord, men de gjør dem ikke; for med munnen viser de mye kjærlighet, men deres hjerter går etter egen vinning.
32 Du er for dem som en skjønn kjærlighetssang av en med en behagelig stemme, som kan spille godt på et instrument; de hører dine ord, men de gjør dem ikke.
6 Da sa jeg: Å, Herre Gud! Jeg kan ikke tale, for jeg er bare en ungdom.
7 Men Herren sa til meg: Si ikke: Jeg er bare en ungdom; for til alle jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.
21 Hør nå dette, dere tåpelige folk, uten forstand; dere har øyne, men ser ikke; dere har ører, men hører ikke:
11 Men mitt folk ville ikke høre på min røst, og Israel ville ikke ha noe med meg å gjøre.
13 Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.
7 Men hør nå dette ordet som jeg taler i dine ører og i ørene til hele folket:
8 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt mine ord,
17 Menneskesønn, jeg har gjort deg til en vokter for Israels hus. Hør derfor ordet fra min munn, og advar dem fra meg.
23 Men de adlød ikke, heller ikke bøyde de sitt øre, men gjorde sine nakker stive, slik at de ikke skulle høre, og kunne ikke ta instruksjon.
2 Menneskesønn, du bor midt iblant et opprørsk hus. De har øyne til å se, men ser ikke; de har ører til å høre, men hører ikke. For de er et opprørsk hus.
26 Så sa Eljakim, sønn av Hilkia, og Sjebna, og Joah til Rabsjakeh: "Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på jødisk i ørene til folket som er på muren."
21 Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
16 Be derfor ikke for dette folket, løft heller ikke opp rop eller bønn for dem, heller ikke gå i forbønn for meg, for jeg vil ikke høre deg.
11 Da sa Eljakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Snakk, jeg ber deg, til dine tjenere på arameisk; for vi forstår det: og snakk ikke til oss på jødenes språk i ørene på folket som er på muren.
16 Hør nå Herrens ord: Du sier, Profeter ikke mot Israel, og gå ikke imot Isaks hus.