Esekiel 8:14

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så førte han meg til inngangen til porten av Herrens hus, som vender mot nord; og se, der satt kvinnene og gråt for Tammuz.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 44:4 : 4 Så førte han meg til nordporten foran huset: Og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus: og jeg falt på mitt ansikt.
  • Esek 46:9 : 9 Men når folket i landet skal komme foran Herren på høytidene, skal den som går inn gjennom den nordre porten for å tilbe, gå ut gjennom den søndre porten, og den som går inn gjennom den søndre porten, skal gå ut gjennom den nordre porten; han skal ikke vende tilbake gjennom den porten han kom inn, men skal gå ut mot den andre siden.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    12Da sa han til meg: Menneskesønn, har du sett hva Israels hus' eldste gjør i mørket, hver mann i kamrene for sine bilder? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt jorden.

    13Han sa også til meg: Vend deg enda en gang, og du skal se større avskyeligheter som de gjør.

  • 79%

    15Så sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Vend deg igjen, og du skal se enda større avskyeligheter enn disse.

    16Så førte han meg inn i den indre gården av Herrens hus, og se, ved inngangen til Herrens tempel, mellom forhallen og alteret, var det omtrent fem og tyve menn, med ryggen vendt mot Herrens tempel og med ansiktet mot øst; og de tilba solen mot øst.

    17Da sa han til meg: Har du sett dette, menneskesønn? Er det en liten ting for Judas hus å begå de avskyeligheter de begår her? For de har fylt landet med vold, og har igjen provosert meg til vrede; og se, de holder en gren mot nesen.

  • 73%

    3Han rakte ut noe som lignet en hånd, og tok meg ved håret på hodet; og ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen, og førte meg i Guds syn til Jerusalem, til inngangen til den indre port som vender mot nord, hvor nidkjærhetens bilde, som vekker sinne, stod.

    4Og se, der var Israels Guds herlighet, lik det synet jeg hadde sett i dalen.

    5Da sa han til meg: Menneskesønn, løft nå dine øyne mot nord. Så jeg løftet mine øyne mot nord, og se, nord for porten til alteret stod nidkjærhetens bilde ved inngangen.

    6Han sa også til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør? De store avskyelighetene som Israels hus begår her, så jeg skal fjerne meg fra min helligdom. Men vend deg igjen, og du skal se enda større avskyeligheter.

    7Og han førte meg til inngangen til gårdsplassen; og da jeg så, var det et hull i veggen.

    8Så sa han til meg: Menneskesønn, grav nå i veggen. Og da jeg gravde i veggen, så jeg en dør.

    9Så sa han til meg: Gå inn, og se de onde avskyeligheter som de gjør her.

    10Så jeg gikk inn og så; og se, alle slags krypende ting og avskyelige dyr, og alle Israels hus' avguder, var avbildet på veggen rundt omkring.

  • 71%

    1Så førte han meg tilbake til porten til den ytre helligdommen som vender mot øst; og den var lukket.

    2Da sa Herren til meg: Denne porten skal forbli lukket, den skal ikke åpnes, og ingen mann skal gå inn gjennom den; for Herren, Israels Gud, har gått inn gjennom den, derfor skal den være lukket.

  • 1Deretter førte han meg til porten, den porten som vender mot øst.

  • 69%

    17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.

    18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.

  • 69%

    17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?

    18Barna samler ved, fedrene tenner ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker til himmeldronningen og for å utøse drikkoffer til andre guder, for å gjøre meg vred.

  • 1Så førte han meg ut til den ytre forgården, mot nord. Han førte meg inn i kammeret som lå rett overfor det avsidesliggende stedet, og som lå foran bygningen mot nord.

  • 4Så førte han meg til nordporten foran huset: Og jeg så, og se, Herrens herlighet fylte Herrens hus: og jeg falt på mitt ansikt.

  • 20Hør Herrens ord, dere kvinner, og la deres øre motta hans munns ord. Lær deres døtre klage, og hver kvinne sin nabo sørg.

  • 26Og hennes porter skal sørge og klage; og hun skal sitte forlatt på bakken.

  • 8Klages som en jomfru som har bundet seg i sekkestrie for ungdommens mann.

  • 4Herren sa til ham: Gå gjennom midten av byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke på pannene til de mennene som sukker og gråter over alle de avskyelige ting som gjøres der.

  • 12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.

  • 36Og Herren sa til meg: Menneskesønn, vil du dømme Ohola og Oholiba? Forkynn dem deres vederstyggeligheter,

  • 67%

    1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

    2Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av en mor:

  • 19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?

  • 24Etter dette førte han meg mot sør, og se, en port mot sør: og han målte stolpene og hallene der etter disse målene.

  • 66%

    39For da de hadde slaktet sine barn for sine avguder, kom de samme dag inn i min helligdom for å vanhellige den; ja, så har de gjort midt i mitt hus.

    40Dessuten har de sendt bud etter menn for å komme fra fjerne steder, som de hadde sendt bud til; og se, de kom, for dem vasket du deg, malt dine øyne og pyntet deg med smykker,

  • 8Så ropte han på meg og talte til meg og sa: «Se, de som drar mot nordlandet, har roet min ånd i nordlandet.»

  • 2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.

  • 4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.

  • 20Se, Herre, og tenk på hvem du har gjort slik mot. Skal kvinner spise sitt eget avkom, små barn? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 2Og Herrens ord kom til meg og sa:

  • 35Så førte han meg til nordporten, og målte den etter disse målene.

  • 44Men de gikk inn til henne som man går til en horekvinne; slik gikk de til Ohola og Oholiba, de løsaktige kvinner.

  • 2Så førte han meg ut gjennom nordporten, og ledet meg rundt utenfor til den ytre porten som vender mot øst, og se, vannet strømmet ut på høyre side.

  • 3Hun roper ved portene, ved inngangen til byen, ved inngangen til dørene.

  • 7Han rev ned horehusene som var i Herrens hus, der kvinnene vevde offertepper til Asjera.

  • 10Og han bredte den ut foran meg, og den var skrevet på begge sider. Og der var skrevet klagesanger, sukk og ve.

  • 15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?

  • 1Så sier Herren Gud: Porten til den indre gården som vender mot øst, skal være stengt de seks arbeidsdagene, men på sabbaten skal den åpnes, og på nymånedagen skal den åpnes.

  • 14Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.

  • 4Herrens herlighet kom inn i huset gjennom den porten som vender mot øst.

  • 36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket gjennom din utroskap med dine elskere og med alle avgudene av dine avskyeligheter, og med dine barns blod, som du ga dem;