1 Mosebok 21:30
Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Han sa: For at du skal ta imot disse syv lam fra min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: Disse sju hunnlammene skal du ta av min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: Du skal ta imot disse sju søyene av meg, så skal de være et vitnesbyrd for meg på at det er jeg som har gravd denne brønnen.
Han svarte: «Du skal ta imot disse sju søyelammene fra min hånd; de skal være et vitnesbyrd for meg på at jeg har gravd denne brønnen.»
Han svarte: 'Du skal motta disse syv lammene fra meg som et vitnesbyrd på at jeg har gravd denne brønnen.'
Og han sa, For disse syv lammene skal du ta fra min hånd, at de må være et vitne for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
Han svarte: Ta disse syv lamene fra meg som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen.
Abraham svarte: På den måten skal du ta de sju hunnlammene fra min hånd som vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Og han svarte: 'Disse syv jentelammene skal du ta fra min hånd, som et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.'
Og han sa: Du skal ta disse sju hunnlam fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne kilden.
Han svarte: "Disse syv lammene skal du ta fra min hånd som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
He replied, 'Accept these seven lambs from my hand as a witness that I dug this well.'
Abraham svarte: Du skal ta imot de syv lamungene fra min hånd så de kan være et vitnesbyrd for meg om at jeg har gravd denne brønnen.
Og han svarede: Fordi du skal tage syv Lam af min Haand; og det skal være mig til et Vidnesbyrd, at jeg haver gravet denne Brønd.
And he said, For these seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digd this well.
Og han sa: For disse syv lammene skal du ta av min hånd, for at de skal være et vitnesbyrd for meg, at jeg har gravd denne brønnen.
And he said, For these seven ewe lambs you shall take from my hand, that they may be a witness that I have dug this well.
Han sa: "Du skal ta disse syv unge søyene av meg, som et vitnesbyrd om at jeg har gravd denne brønnen."
Han svarte: «Disse syv lammene skal du ta imot fra meg som et vitnesbyrd for at jeg har gravd denne brønnen.»
Og han sa: De sju hunnlamene skal du ta fra min hånd, så de kan være et vitnesbyrd for meg at jeg har gravd denne brønnen.
Og han sa: Ta disse sju lammene fra meg som et vitne på at jeg har gravd denne brønnen.
And he answered: vij. lambes shalt thou take of my hande that it maye be a wytnesse vnto me that I haue dygged this well:
He answered: seue lambes shalt thou take of my hande, that they maye be wytnes vnto me, that I haue dygged this well.
And he answered, Because thou shalt receiue of mine hand these seuen lambes, that it may be a witnes vnto me, that I haue digged this well.
He aunswered: for these seuen ewe lambes shalt thou take of my hande, that they may be a wytnesse vnto me, that I haue digged this well.
And he said, For [these] seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that they may be a witness unto me, that I have digged this well.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
And he saith, `For -- the seven lambs thou dost accept from my hand, so that it becometh a witness for me that I have digged this well;'
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, These seven ewe lambs shalt thou take of my hand, that it may be a witness unto me, that I have digged this well.
And he said, Take these seven lambs from me as a witness that I have made this water-hole.
He said, "You shall take these seven ewe lambs from my hand, that it may be a witness to me, that I have dug this well."
He replied,“You must take these seven ewe lambs from my hand as legal proof that I dug this well.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22På den tiden talte Abimelek og Pikol, hans hærførste, til Abraham og sa: Gud er med deg i alt du gjør.
23Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke skal opptre falskt mot meg, min sønn eller min sønnesønn, men likevel vise godhet til meg, slik jeg har vist deg, og til det landet hvor du har bodd.
24Abraham sa: Jeg skal sverge.
25Abraham klandret Abimelek på grunn av en brønn som Abimeleks tjenere hadde tatt med makt.
26Abimelek sa: Jeg vet ikke hvem som har gjort dette. Du har heller ikke fortalt meg det, og jeg har ikke hørt om det før i dag.
27Abraham tok sauer og kveg og ga dem til Abimelek, og de to inngikk en pakt.
28Abraham satte syv lam fra flokken for seg selv.
29Abimelek sa til Abraham: Hva betydde disse syv lam du har satt for seg selv?
31Derfor kalte han dette stedet Beersheba, fordi de begge sverget der.
32Så inngikk de en pakt i Beersheba. Deretter sto Abimelek opp, og Pikol, hans hærførste, og de vendte tilbake til filisternes land.
13Da Gud førte meg bort fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du kan vise meg, på hvert sted hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.
14Abimelek tok sauer, okser og tjenere, både menn og kvinner, og ga dem til Abraham, og han gjenopprettet Sara, hans kone, til ham.
15Abimelek sa: Se, landet mitt ligger foran deg, slå deg ned der hvor det behager deg.
15For alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne fylt igjen med jord.
2Da så han en brønn på marken, og se, det lå tre flokker med sauer ved den, for fra denne brønnen vannet de flokkene. En stor stein lå over brønnens åpning.
3Alle flokkene samlet seg der, og de rullet bort steinen fra brønnens åpning for å vanne sauene, og så la de steinen tilbake på åpningen.
9Så kalte Abimelek på Abraham og sa til ham: Hva har du gjort mot oss? Og hva har jeg gjort deg, siden du har brakt en stor synd over meg og mitt rike? Du har gjort mot meg det som ikke burde gjøres.
10Abimelek sa videre til Abraham: Hva så du, siden du gjorde dette?
18Og Isak gravde opp igjen brønnene med vann som de hadde gravd i Abrahams, hans fars, dager; for filisterne hadde stengt dem etter Abrahams død. Han kalte dem med de navn hans far hadde gitt dem.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en brønn med friskt vann.
20Men gjetere fra Gerar kranglet med Isaks gjetere og sa: Vannet er vårt. Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.
21De gravde en annen brønn, og de kranglet også om den; derfor kalte han den Sitna.
22Han flyttet seg derfra og gravde en annen brønn; om den kranglet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot, og sa: For nå har Herren gitt oss rom, så vi kan være fruktbare i landet.
14Måtte det hende slik, at den jenta jeg sier til: 'Vær så snill, senk krukken din, så jeg kan drikke' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil gi kamelene dine også', la det være henne du har utvalgt for din tjener Isak. Ved det skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
32Samme dag kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: Vi har funnet vann.
33Han kalte den Sjib'a; derfor heter byen Beersheba den dag i dag.
9Så la tjeneren hånden sin under Abrahams lår, sin herre, og sverget til ham om denne saken.
9Slik tok Gud deres fars buskap og ga dem til meg.
25Isak bygde et alter der, kalte på Herrens navn, slo opp sitt telt; og Isaks tjenere gravde en brønn.
8Han talte med dem og sa: Hvis det er deres ønske at jeg skal begrave min døde ut av syne, hør meg, og tal for meg med Efron, Sohars sønn,
9at han kan gi meg Makpela-hulen, som han eier, ved enden av hans mark; for full pris la ham gi den til meg som eiendom for en grav blant dere.
42Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
43her står jeg ved kilden med vann, og når en ung kvinne kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: "Gi meg, vær så snill, litt vann fra krukken din å drikke,"
2Og Abraham sa til den eldste tjeneren i sitt hus, den som styrte over alt han eide: "Legg, vær så snill, hånden din under mitt lår.
3Jeg vil la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant dem jeg bor.
52Denne haugen være vitne, og denne bautasteinen være vitne, at jeg ikke vil krysse denne haugen til deg, og at du ikke skal krysse denne haugen og denne bautasteinen til meg, for å gjøre skade.
44Kom nå la oss inngå en pakt, jeg og du, så det kan være et vitne mellom meg og deg.
20Og marken og hulen som var i den, ble overdratt til Abraham som eiendom for en grav av Hets barn.
5Sa han ikke til meg: Hun er min søster? Og hun sa selv: Han er min bror. I mitt hjertes oppriktighet og med uskyldige hender har jeg gjort dette.
19Så vendte Abraham tilbake til sine tjenere, og de sto opp og dro sammen til Beersheba, og Abraham bodde i Beersheba.
5Og Hets barn svarte Abraham og sa til ham,
17Og Efrons mark, som lå i Makpela, som var foran Mamre, marken, og hulen som var der, og alle trærne som var på marken, i hele dens omkrets,
14Derfor ble kilden kalt Beer-Lahai-Roi; se, den ligger mellom Kadesj og Bered.