1 Mosebok 27:23
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som broren Esaus hender, og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans. Og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til hans bror Esau. Så velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete som hendene til Esau, broren hans, og han velsignet ham.
Og han kjente ham ikke, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus, hans brors, hender; så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var like hårete som Esaus, hans brors, hender. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som Esaus hender: så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var dekket av hår, slik Esau sine var, og derfor velsignet han ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som Esaus hender: så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, fordi hans hender var hårete som hans bror, Esaus, hender; og han velsignet ham.
He did not recognize him, because his hands were hairy like those of his brother Esau; so he blessed him.
Og han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Og han kjendte ham ikke, thi hans Hænder vare laadne, som Esaus, hans Broders, Hænder; og han velsignede ham.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
Og han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så han velsignet ham.
And he did not recognize him, because his hands were hairy like his brother Esau's hands: so he blessed him.
Han kjente ham ikke igjen, for hendene hans var hårete, som hendene til Esau, hans bror. Så han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen, for hans hender var hårete som Esaus hender, og han velsignet ham.
Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
Han kjente han ikke igjen, fordi hendene var hårete som Esaus hender: så han ga ham sin velsignelse.
And he discerned{H5234} him not, because his hands{H3027} were hairy,{H8163} as his brother{H251} Esau's{H6215} hands:{H3027} so he blessed{H1288} him.
And he discerned{H5234}{(H8689)} him not, because his hands{H3027} were hairy{H8163}, as his brother{H251} Esau's{H6215} hands{H3027}: so he blessed{H1288}{(H8762)} him.
And he knewe him not because his handes were rough as his brother Esaus handes: And so he blessed him.
And he knew him not, for his handes were rough like as ye handes of his brother Esau. And he blessed him.
(For he knewe him not, because his hands were rough as his brother Esaus hands: wherefore he blessed him)
And he knewe him not, because his handes were heary as his brother Esaus handes: and so he blessed hym.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
He didn't recognize him, because his hands were hairy, like his brother, Esau's hands. So he blessed him.
And he hath not discerned him, for his hands have been hairy, as the hands of Esau his brother, and he blesseth him,
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands. So he blessed him.
And he discerned him not, because his hands were hairy, as his brother Esau's hands: so he blessed him.
And he did not make out who he was, because his hands were covered with hair like his brother Esau's hands: so he gave him a blessing.
He didn't recognize him, because his hands were hairy, like his brother, Esau's hands. So he blessed him.
He did not recognize him because his hands were hairy, like his brother Esau’s hands. So Isaac blessed Jacob.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
20 Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han svarte: Fordi Herren din Gud lot det komme til meg.
21 Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
22 Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
24 Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.
25 Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.
26 Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
27 Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.
29 La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.
30 Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.
31 Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32 Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33 Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.
34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
35 Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
36 Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
10 Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.
11 Og Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er en glatt mann.
12 Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.
15 Deretter tok Rebekka Esaus, sin eldste sønns, verdige klær, som hun hadde hos seg i huset, og hun kledde Jakob, sin yngste sønn, med dem.
16 Hun dekket også hans hender og den glatte del av hans hals med skinnene fra kjeene.
1 Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.
41 Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.
25 Den første kom ut, rødlig, og hele kroppen var som en hårete kappe. De kalte ham Esau.
26 Etterpå kom hans bror ut, og hans hånd grep Esaus hæl, så han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
38 Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
39 Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.
6 Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, mens han velsignet ham, ga ham dette pålegget: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.
6 Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,
29 Og Jakob spurte ham og sa: Fortell meg ditt navn! Og han sa: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.