1 Mosebok 27:38

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, også meg, min far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!
  • 1 Mos 27:36 : 36 Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far talte til dem, og velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
  • Ordsp 1:24-26 : 24 Fordi jeg har kalt, og dere har avslått, jeg har rakt ut min hånd, og ingen har tatt notis. 25 Men dere har avvist all min råd, og ønsket ikke min tilrettevisning. 26 Jeg vil også le når deres ulykke kommer, jeg vil håne når deres frykt kommer.
  • Jes 32:10-12 : 10 I mange dager og år skal dere bli plaget, dere sikkerhetslystne kvinner; for vinhøsten skal mislykkes, innhøstingen skal ikke komme. 11 Skjelv, dere bekymringsløse kvinner; bli engstelige, dere sikkerhetslystne; kle av dere og gjør dere nakne, og bind sekk rundt livet. 12 De skal sørge for de tapte brøster, for de vakre åkernene, for den fruktbare vinstokken.
  • Jes 65:14 : 14 Se, mine tjenere skal synge av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og jamre av åndens bekymring.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    29La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg. Forbannet være den som forbanner deg, og velsignet være den som velsigner deg.

    30Med en gang Isak var ferdig med å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærhet, kom Esau, hans bror, inn fra jakten.

    31Han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far stå opp og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    32Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Isak ble svært opprørt og sa: Hvem? Hvor er han som fanget viltet og brakte det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og velsignet ham? Ja, han skal være velsignet.

    34Da Esau hørte sin fars ord, skrek han med et meget høyt og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, også meg, min far!

    35Han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.

    36Esau sa: Var det ikke med rette at han fikk navnet Jakob? For han har bedratt meg disse to gangene: Han tok min førstefødselsrett, og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

    37Isak svarte Esau og sa: Se, jeg har gjort ham til en herre over deg, og jeg har gitt ham alle hans brødre som tjenere, og med korn og vin har jeg underholdt ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?

  • 79%

    41Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Snart kommer dagene for sorg over min far, og da vil jeg drepe Jakob, min bror.

    42Da Rebekka fikk vite hva Esau, hennes eldste sønn, hadde sagt, sendte hun bud etter Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med at han vil drepe deg.

  • 39Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom og himmelens dugg ovenfra.

  • 1Det skjedde da Isak var blitt gammel, og øynene hans var så svake at han ikke kunne se, at han kalte til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte: Her er jeg.

  • 77%

    18Han gikk deretter inn til sin far og sa: Min far! Og han sa: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?

    19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte. Jeg har gjort som du har bedt meg. Stå opp, jeg ber deg, sett deg og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 12Kanskje min far vil kjenne på meg, og jeg vil komme til å synes som en bedrager i hans øyne, og jeg vil bringe en forbannelse over meg og ikke en velsignelse.

  • 74%

    21Isak sa til Jakob: Kom nær, jeg ber deg, så jeg kan kjenne på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere Isak, sin far, og han kjente på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

    23Han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.

    24Han sa: Er du virkelig Esau, min sønn? Og han svarte: Det er jeg.

    25Så sa han: Bring det nær til meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Så brakte han det nær til ham, og han spiste. Han brakte også vin til ham, og han drakk.

    26Hans far Isak sa deretter til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.

    27Han kom nær og kysset ham, og han kjente lukten av klærne hans, og velsignet ham og sa: Se, lukten av min sønn er som lukten av et felt som Herren har velsignet.

  • 32Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?

  • 4Men Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen hans og kysset ham, og de gråt.

  • 30Esau sa til Jakob: La meg få sluke litt av det røde, det røde der, for jeg er trøtt. Derfor ble hans navn kalt Edom.

  • 11Vær så snill å ta imot min gave, som er brakt til deg, fordi Gud har vist nåde mot meg, og jeg har alt jeg trenger. Og han insisterte til Esau tok imot.

  • 6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg har hørt din far tale til Esau, din bror, og si,

  • 10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, for at han kan velsigne deg før han dør.

  • 9Esau sa: Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.

  • 15Esau sa: La meg i det minste etterlate noen av mine menn hos deg. Men Jakob svarte: Hva trenger jeg det til? La meg finne nåde i min herres øyne.

  • 6Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han, mens han velsignet ham, ga ham dette pålegget: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre.