1 Mosebok 8:9
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann overalt på jorden. Noah strakte ut hånden, tok duen og trakk den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke hvile for foten og vendte tilbake til ham i arken, for vannet lå over hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten. Den vendte tilbake til ham i arken, for vann lå over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Noah rakte ut hånden, tok den og bar den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile for foten, og den kom tilbake til ham fordi det var vann over hele jordens overflate. Han rakte ut hånden og tok den inn til seg igjen i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten sin, så den kom tilbake til arken, for vannet dekket hele jorden. Noah rakte ut hånden, tok duen og trakk den inn i arken igjen.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann over hele jorden; han rakte ut hånden, tok den, og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jorden. Noah rakte ut hånden sin, tok den og brakte den inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe hvilepunkt for sine føtter, og vendte tilbake til ham i arken, fordi vannene fortsatt dekket hele jorden. Da rakte han ut hånden, tok den og trakk den inn i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke noe sted å hvile sin fot og kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket fortsatt hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok henne, og brakte henne inn i arken til seg.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, so she returned to the ark, for the waters were still over the surface of the whole earth. Noah reached out his hand, took her, and brought her back to himself in the ark.
Men duen fant ikke noe sted å hvile foten, og den kom tilbake til ham i arken fordi vannet fortsatt dekket hele jordens overflate. Han rakte ut hånden, tok duen inn til seg i arken.
Og der Duen ikke fandt det, den kunde hvile sin Fodsaale paa, da kom den igjen til ham i Arken, fordi Vandet var (endda) over den ganske Jord; saa udrakte han sin Haand, og annammede den, og tog den til sig i Arken.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters were on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
Men duen fant ingen hvilested for føttene, og den kom tilbake til ham i arken, fordi det fremdeles var vann på hele jordens overflate. Da rakte han ut hånden, tok den inn igjen til seg i arken.
But the dove found no resting place for the sole of her foot, and she returned to him in the ark, for the waters were on the face of the whole earth. Then he put forth his hand, and took her, and brought her into the ark.
Men duen fant ikke noe sted å sette foten, så den vendte tilbake til ham i arken, for det var vann over hele jordens overflate. Han strakte ut hånden og tok den inn til seg i arken.
Men duen fant ikke et sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham, til arken, for det var vann over hele jordens overflate. Og han strakte ut hånden og tok henne inn til seg i arken.
Men duen fant ingen sted å hvile foten, og den vendte tilbake til ham i arken, for det var fortsatt vann over hele jorden. Han rakte ut hånden, tok den og brakte den tilbake inn i arken.
Men duen fant ingen hvileplass for foten sin og vendte tilbake til arken, for vannet dekket fortsatt hele jorden; da rakte han ut hånden og tok henne inn i arken igjen.
but the dove{H3123} found{H4672} no rest{H4494} for the sole{H3709} of her foot,{H7272} and she returned{H7725} unto him to the ark;{H8392} for the waters{H4325} were on the face{H6440} of the whole earth:{H776} and he put forth{H7971} his hand,{H3027} and took her,{H3947} and brought her in{H935} unto him into the ark.{H8392}
But the dove{H3123} found{H4672}{(H8804)} no rest{H4494} for the sole{H3709} of her foot{H7272}, and she returned{H7725}{(H8799)} unto him into the ark{H8392}, for the waters{H4325} were on the face{H6440} of the whole earth{H776}: then he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027}, and took her{H3947}{(H8799)}, and pulled her in{H935}{(H8686)} unto him into the ark{H8392}.
And when the doue coude fynde no restinge place for hyr fote she returned to him agayne vnto the arke for the waters were vppon the face of all the erth. And he put out hys honde and toke her and pulled hyr to hym in to the ark
But when ye doue coude fynde no restynge place for hir fete, she came agayne vnto him in to the Arcke, for the waters were yet vpon the face of all the earth. And he put out his hande, and toke her to him in to the Arke.
But the doue found no rest for the sole of her foote: therefore she returned vnto him into the Arke (for the waters were vpon the whole earth) and he put forth his hand, and receiued her, and tooke her to him into the Arke.
And the Doue founde no rest for the sole of her foote, and she returned vnto him into the arke, for the waters were in the vpper face of the whole earth, Then he put foorth his hande, & tooke her, and pulled her to him into the arke.
But the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him into the ark, for the waters [were] on the face of the whole earth: then he put forth his hand, and took her, and pulled her in unto him into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ark; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ark.
and the dove hath not found rest for the sole of her foot, and she turneth back unto him, unto the ark, for waters `are' on the face of all the earth, and he putteth out his hand, and taketh her, and bringeth her in unto him, unto the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
but the dove found no rest for the sole of her foot, and she returned unto him to the ark; for the waters were on the face of the whole earth: and he put forth his hand, and took her, and brought her in unto him into the ark.
But the dove saw no resting-place for her foot, and came back to the ark, for the waters were still over all the earth; and he put out his hand, and took her into the ark.
but the dove found no place to rest her foot, and she returned to him into the ship; for the waters were on the surface of the whole earth. He put forth his hand, and took her, and brought her to him into the ship.
The dove could not find a resting place for its feet because water still covered the surface of the entire earth, and so it returned to Noah in the ark. He stretched out his hand, took the dove, and brought it back into the ark.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Gud husket Noah, alle de levende skapningene og all buskapen som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, slik at vannet sank.
2 Kildene under jorden ble stengt, og himmelens luker ble lukket. Regnet fra himmelen stanset.
3 Vannet trakk seg gradvis tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager var vannet minket.
4 Den syvende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på fjellene i Ararat.
5 Vannet minket jevnt frem til den tiende måneden. Den tiende måneden, på den første dagen av måneden, ble fjelltoppene synlige.
6 Etter førti dager åpnet Noah vinduet på arken som han hadde laget.
7 Han sendte ut en ravn, og den fløy frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.
8 Deretter sendte han ut en due for å se om vannet hadde sunket fra jordens overflate.
10 Han ventet enda syv dager, og igjen sendte han ut duen fra arken.
11 Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i munnen hadde den et friskt oljeblad. Da forsto Noah at vannet hadde sunket fra jorden.
12 Han ventet enda syv dager og sendte ut duen igjen, og den kom ikke tilbake til ham mer.
13 I det seks hundre og første året, i den første måneden, på den første dagen av måneden, var vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet på arken og så at jordens overflate var tørr.
14 I den andre måneden, den syv og tyvende dagen i måneden, var jorden helt tørr.
15 Og Gud talte til Noah og sa:
16 Gå ut av arken, du og din hustru, dine sønner og dine svigerdøtre med deg.
17 Før ut med deg alle levende skapninger som er med deg, av alt kjøtt, både fugl, buskap og alt som kryper på jorden, slik at de kan spre seg rikelig på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.
18 Noah gikk ut med sine sønner, sin hustru og sine svigerdøtre.
19 Alle dyr, krypdyr og fugler, alt som beveger seg på jorden, gikk ut av arken etter sine slag.
17 Og flommen var over jorden i førti dager. Vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden.
18 Vannet ble stadig sterkere og steg veldig mye på jorden, og arken fløt på vannet.
23 Han utslettet alt levende som var på jordens overflate; både mennesker, husdyr, kryp og himmelens fugler ble utryddet fra jorden. Bare Noah og de som var med ham i arken ble tilbake.
24 Og vannet dekket jorden i hundre og femti dager.
7 Og Noah gikk inn i arken, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre, på grunn av vannflommen.
8 Av de rene dyrene og av dyrene som ikke er rene, og av fuglene og alt som kryper på jorden,
9 kom inn til Noah, parvis inn i arken, hann og hunn, slik Gud hadde befalt Noah.
10 Og etter sju dager skjedde det at vannflommen kom over jorden.
12 Og regnet falt på jorden i førti dager og førti netter.
13 Samme dag gikk Noah, og Sem, Ham og Jafet, Noahs sønner, og Noahs kone, og de tre konene til hans sønner, inn i arken;
8 Men Noah fant nåde i Herrens øyne.
10 og med hver levende skapning som er med dere, av fugl, av buskap, og av alt jordens dyreliv med dere; fra alle som går ut av arken, til alt jordens dyreliv.
11 Og jeg vil opprette min pakt med dere, og aldri mer skal alt kjød bli avskåret ved vannene av en flom; heller ikke skal det være en flom mer for å ødelegge jorden.
15 Og de gikk inn til Noah, inn i arken, to og to av alt kjøtt som har livets ånde i seg.
18 Men med deg vil jeg opprette min pakt; du skal gå inn i arken, du og dine sønner, din kone og dine sønners koner med deg.
14 Lag deg en ark av gofertre; rom skal du lage i arken, og du skal tette den innenfra og utenfra med bek.
1 Og Herren sa til Noah: Gå inn i arken, du og hele ditt hus, for deg har jeg sett som rettferdig for meg i denne generasjon.
4 For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil tilintetgjøre alt levende som jeg har skapt fra jordens overflate.