Hosea 1:6
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise miskunn mot Israels hus; jeg vil fullstendig føre dem bort.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, slik at jeg i det hele tatt skulle tilgi dem.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Han sa: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil ikke tilgi dem mer.
Gomer ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: «Gi henne navnet Lo-Ruhamah (uten medfølelse), for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels folk eller tilgi dem.»
Og hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall hennes navn Loruhamah, for jeg vil ikke ha mer medfølelse mot huset til Israel; jeg vil ta bort dem.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Herren til Hosea: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger ha medfølelse med Israels hus, men jeg vil tilgi dem i sin tid.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: "Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise kjærlighet til Israels hus, jeg vil ikke lenger tilgi dem."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble så gravid igjen og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Loruhamah, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus; jeg vil fullstendig fjerne dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Gud sa til ham: Kall henne Loruhama, for jeg vil ikke lenger ha miskunn med Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama (Ikke Elsket), for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, likevel vil jeg bære over med dem.»
Then she conceived again and gave birth to a daughter. And the LORD said to him, "Call her Lo-Ruhamah (Not Pitied), for I will no longer show compassion to the house of Israel, that I should ever forgive them."
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: «Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels folk, men tilgi dem uten nåde.»
Og hun undfangede atter og fødte en Datter, og han sagde til ham: Kald hendes Navn Lo-Rychama; thi jeg vil ikke ydermere forbarme mig over Israels Huus, dog jeg vil i sin Tid vist tilgive dem.
And she conceived again, and bare a daughter. And God said unto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more have mercy upon the use of Israel; but I will utterly take them away.
Hun ble igjen gravid og fødte en datter. Da sa Gud til ham: Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke lenger vise nåde mot Israels hus, men jeg vil fullstendig ta dem bort.
And she conceived again and bore a daughter. And God said to him, Call her name Lo-Ruhamah, for I will no longer have mercy on the house of Israel, but I will utterly take them away.
Hun ble igjen med barn og fødte en datter. Da sa han til ham: "Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger vise barmhjertighet mot Israels hus, så jeg tilgir dem.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Da sa Herren til ham: 'Kall henne Lo-Ruhama, for jeg vil ikke ha nåde med Israels hus lenger, jeg vil ta dem helt bort.
Hun ble gravid igjen og fødte en datter. Og Herren sa til ham: Kall henne Lo-Ruhama; for jeg vil ikke lenger ha barmhjertighet med Israels hus, så jeg på noen måte skulle tilgi dem.
Etter dette fødte hun en datter. Og Herren sa: Gi henne navnet Lo-Ruhama, for jeg skal ikke lenger vise Israel nåde og tilgi dem.
And she conceived again,{H2029} and bare{H3205} a daughter.{H1323} And [Jehovah] said{H559} unto him, Call{H7121} her name{H8034} Lo-ruhamah;{H3819} for I will no more{H3254} have mercy{H7355} upon the house{H1004} of Israel,{H3478} that I should{H5375} in any wise pardon{H5375} them.
And she conceived again{H2029}{(H8799)}, and bare{H3205}{(H8799)} a daughter{H1323}. And God said{H559}{(H8799)} unto him, Call{H7121}{(H8798)} her name{H8034} Loruhamah{H3819}{(H8795)}: for I will no more{H3254}{(H8686)} have mercy{H7355}{(H8762)} upon the house{H1004} of Israel{H3478}; but I will utterly{H5375}{(H8800)} take them away{H5375}{(H8799)}.
She conceaued yet agayne, and bare a doughter. And he sayde vnto him: Call hir name Loruhama (that is, not opteyninge mercy) ofr I wil haue no pyte vpon the house of Israel, but forget them, and put them clene out of remembraunce.
She conceiued yet againe, & bare a daughter, and God saide vnto him, Call her name Lo-ruhamah: for I will no more haue pitie vpon the house of Israel: but I wil vtterly take them away.
And she conceaued agayne, and bare a daughter: and the Lorde sayde vnto hym, Call her name Loruhamah that is, not obtayning mercy for I wyll no more haue pitie vpon the house of Israel, but I wyll vtterly take them away.
And she conceived again, and bare a daughter. And [God] said unto him, Call her name Loruhamah: for I will no more have mercy upon the house of Israel; but I will utterly take them away.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah{Lo-Ruhamah means "not loved."}; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
And she conceiveth again, and beareth a daughter, and He saith to him, `Call her name Lo-Ruhamah, for I add no more to pity the house of Israel, for I do utterly take them away;
And she conceived again, and bare a daughter. And `Jehovah' said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And she conceived again, and bare a daughter. And [Jehovah] said unto him, Call her name Lo-ruhamah; for I will no more have mercy upon the house of Israel, that I should in any wise pardon them.
And after that she gave birth to a daughter. And the Lord said, Give her the name Lo-ruhamah; for I will not again have mercy on Israel, to give them forgiveness.
She conceived again, and bore a daughter. Then he said to him, "Call her name Lo-Ruhamah; for I will no longer have mercy on the house of Israel, that I should in any way pardon them.
She conceived again and gave birth to a daughter. Then the LORD said to him,“Name her‘No Pity’(Lo-Ruhamah) because I will no longer have pity on the nation of Israel. For I will certainly not forgive their guilt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Men Judas hus vil jeg vise nåde, og jeg vil frelse dem ved Herren deres Gud. Jeg vil ikke frelse dem ved bue, sverd eller krig, ved hester eller ryttere.
8 Da hun hadde avvent Lo-Ruhama, ble hun gravid igjen og fødte en sønn.
9 Da sa Gud: Kall ham Lo-Ammi, for dere er ikke mitt folk, og jeg vil ikke være deres Gud.
3 Så gikk han og tok Gomer, datter av Diblaim, og hun ble gravid og fødte ham en sønn.
4 Da sa Herren til ham: Kall ham Jisre'el, for om en liten stund vil jeg kreve Jisre'els blod av Jehus hus og gjøre ende på Israels rike.
5 Og det skal skje på den dagen at jeg vil bryte Israels bue i Jisre'els dal.
1 Si til dine brødre: Ammi; og til dine søstre: Ruhamah.
2 Før sak mot deres mor, føre sak; for hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann: La henne derfor legge bort sine utuktige gjerninger fra sitt åsyn, og sitt hor fra sin barm.
3 Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
4 Og jeg vil ikke ha medynk med hennes barn; for de er utuktens barn.
5 For deres mor har drevet utukt, hun som fødte dem har gjort skammelige handlinger; for hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.
6 Derfor, se, jeg vil sperre din vei med torner og bygge en mur, slik at hun ikke finner sine stier.
3 Så gikk jeg til profetinnen, og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Gi ham navnet Mahershalalhashbaz.
4 For før gutten lærer å si «min far» og «min mor», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bli tatt bort for Assyrias konge.
23 Og jeg vil så henne for meg i jorden, og jeg vil ha barmhjertighet med henne som ikke fikk barmhjertighet; og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk; og de skal si: Du er min Gud.
3 For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, og om deres mødre som føder dem, og om fedrene som gir dem liv i dette landet:
34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Nå denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor kalte hun ham Levi.
35 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Denne gangen vil jeg prise Herren." Derfor kalte hun ham Juda, og da stanset hun med å føde.
20 Er Efraim min kjære sønn? Er han et yndet barn? For når jeg taler om ham, minnes jeg ham fortsatt; derfor er mitt hjerte beveget for ham; jeg vil sannelig ha barmhjertighet med ham, sier Herren.
13 Ville dere vente på dem til de vokste opp? Ville dere avstå fra å gifte dere for deres skyld? Nei, mine døtre; for det gjør meg mer bitter for deres skyld at Herrens hånd er vendt mot meg.
1 Hør dette ordet som jeg bærer fram mot dere, nemlig en klagesang, Israels hus.
2 Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
6 Jeg vil styrke Judas hus og frelse Josefs hus, og jeg vil føre dem tilbake fordi jeg har barmhjertighet med dem. De skal være som om jeg aldri hadde forkastet dem, for jeg er Herren deres Gud, og jeg vil høre dem.
23 Hun ble gravid og fødte en sønn. Hun sa: "Gud har tatt bort min vanære."
15 Så sier Herren: En røst ble hørt i Rama, klage og bitter gråt; Rakel gråter over sine barn, hun nekter å la seg trøste for sine barn, fordi de er borte.
19 Men jeg sa: Hvordan skal jeg sette deg blant barna og gi deg et behagelig land, et herlig arvelodd blant de mektige nasjoner? Og jeg sa: Du skal kalle meg: Min far; og du skal ikke vende deg bort fra meg.
20 Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
9 Hun som fødte syv, ble svak. Hun har gitt opp ånden. Solen hennes har gått ned mens det ennå er dag. Hun har blitt til skamme og gjort til spott, og resten vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
6 For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til sin neste og til kongens hånd, og de skal ødelegge landet, og jeg vil ikke redde dem fra deres hånd.
12 Selv om de fostrer opp sine barn, vil jeg berøve dem, så det ikke blir noen tilbake; ja, ve også dem når jeg trekker meg tilbake fra dem!
13 Derfor, så sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt slike ting: Israels jomfru har gjort en fryktelig ting.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma? Hvordan kan jeg sette deg som Seboim? Mitt hjerte gjærer i meg, og min medlidenhet brenner sammen.
6 For HERREN har kalt deg som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, og som en hustru fra ungdommen, da du ble forkastet, sier din Gud.
3 Derfor skal han overgi dem, inntil den tid kommer da hun som føder, har født. Da skal resten av hans brødre vende tilbake til israelittene.
3 Hun ble med barn og fødte en sønn, og han kalte ham Er.
21 Hun ga gutten navnet Ikabod, og sa: Herligheten er gått bort fra Israel, fordi Guds ark var tatt, og på grunn av hennes svigerfar og mann.
6 Herren angret dette også: Dette skal heller ikke skje, sa Herren Gud.
18 Ingen leder henne blant alle sønnene hun har født; heller ikke er det noen som tar henne ved hånden av alle sønnene hun har oppdratt.
7 Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alle disse ting, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderiske søster Juda så det.
17 For jeg vil ta bort Baals navn fra hennes munn, og de skal ikke mer bli husket ved deres navn.
22 Hvor lenge vil du vike av, du avdankete datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden, en kvinne skal omfavne en mann.
36 Hun sa til ham: «Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, gjør med meg som det er gått ut av din munn, for Herren har hevnet deg på dine fiender, ammonittene.»
45 Du er din mors datter, som forakter sin ektemann og sine barn; og du er din søsters søster, som foraktet sine ektemenn og sine barn: deres mor var en hetitt, og deres far en amoritt.
6 Da reiste hun seg med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moabs land at Herren hadde sett sitt folk med å gi dem brød.
16 Videre kom Herrens ord til meg, og sa:
12 Gå, og forkynn disse ordene mot nord, og si: Vend tilbake, du frafalne Israel, sier Herren; og jeg vil ikke la min vrede falle over deg, for jeg er nådig, sier Herren, og jeg holder ikke vrede for evig.