Hosea 7:16
De vender tilbake, men ikke til den høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverd på grunn av deres vrede tunge; dette skal bli deres hån i Egyptens land.
De vender tilbake, men ikke til den høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverd på grunn av deres vrede tunge; dette skal bli deres hån i Egyptens land.
De vender om, men ikke til Den Høyeste; de er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin rasende tale; dette skal bli til deres spott i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en sviktende bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av sin frekke tunge. Dette blir til hån for dem i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den høyeste. De er blitt som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverd på grunn av tungens raseri; dette blir til spott for dem i Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste. De er som en sviktende bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri. Dette skal være til spott over dem i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Gud. De er som en ustabil bue. Deres ledere vil falle for sverdet på grunn av sin arrogante tale; dette vil føre til hån blant folkene.
De vender tilbake, men ikke til den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sitt rasende svik: dette skal bli deres hån i Egypt.
De vender om, men ikke til den Høyeste; de er som en svikefull bue. Fyrstene deres skal falle for sverdet på grunn av deres tunger som har provosert; dette skal skje som en bespottelse i Egyptens land.
De er vendt tilbake, men ikke til det høyeste. De er som en illojal bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av sin tunge, det vil bli deres hån i Egypts land.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en bedragersk bue; deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av den vrede som stråler fra deres tunge – dette skal bli deres hån i landet Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en svikefull bue: deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av sin tunges raseri; dette skal være deres hån i Egypts land.
De vender seg, men ikke til det som er opphøyd; de er blitt som en falsk bue. Deres fyrster skal falle for sverdets vrede over deres tunge. Dette skal bli deres spott i Egyptens land.
They turn, but not to the Most High; they are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword because of their insolent words. This will be their derision in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en svikefull bue. Deres fyrster skal falle for sverdet på grunn av deres sinne og tunger. Dette vil være deres hån i Egypts land.
De omvendte sig, (men) ikke til den Høieste, de vare som en falsk Bue; deres Fyrster skulle falde ved Sværdet for deres Tunges Fortørnelse; denne er deres Bespottelse i Ægypti Land.
They return, but not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
De vender om, men ikke til Den Høyeste: de er som en bedragersk bue: deres fyrster skal falle for sverdet for sin ondskaps skyld: dette skal bli til hån i Egypts land.
They return, but not to the Most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their ridicule in the land of Egypt.
De vender tilbake, men ikke til Den Høyeste. De er som en feilskutt bue. Deres ledere skal falle for sverdet på grunn av tungenes vrede. Dette skal bli deres spott i Egypts land.
De vender ikke tilbake til Den Høyeste, de er som en falsk bue, deres fyrster faller for sverdet på grunn av deres tunges overmot. Dette blir deres hån i landet Egypt!
De vender om, men ikke til han som er der oppe; de er som en upålitelig bue; deres fyrster vil falle for sverdet på grunn av deres sinns vrede: dette skal bli deres hån i Egypts land.
De har vendt seg til intetverdighet; de er som en falsk bue; deres ledere skal falle ved sverdet, deres hersker av min vrede; for dette vil Egypts land gjøre narr av dem.
They turne them selues, but not a right, & are become as a broken bowe. Their prynces shalbe slayne wt the swearde, for the malice of their tunges, soch blasphemies haue they lerned in the londe of Egipte.
They returne, but not to the most high: they are like a deceitfull bowe: their princes shall fall by the sword, for the rage of their tongues: this shall be their derision in the land of Egypt.
They turne them selues, but not to the most hyest, and are become as a broken bowe, their princes shalbe slayne with the sworde for the malice of their tongues: this shalbe their derision in the lande of Egypt.
They return, [but] not to the most High: they are like a deceitful bow: their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this [shall be] their derision in the land of Egypt.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn back -- not to the Most High, They have been as a deceitful bow, Fall by sword do their princes, From the insolence of their tongue, This `is' their derision in the land of Egypt!
They return, but not to `him that is' on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They return, but not to [him that is] on high; they are like a deceitful bow; their princes shall fall by the sword for the rage of their tongue: this shall be their derision in the land of Egypt.
They have gone to what is of no value; they are like a false bow; their captains will come to destruction by the sword, and their ruler by my wrath; for this, the land of Egypt will make sport of them.
They return, but not to the Most High. They are like a faulty bow. Their princes will fall by the sword for the rage of their tongue. This will be their derision in the land of Egypt.
They turn to Baal; they are like an unreliable bow. Their leaders will fall by the sword because their prayers to Baal have made me angry. So people will disdain them in the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Selv om jeg har tuktet dem og styrket deres armer, tenker de ut ondskap mot meg.
57De vendte seg vekk og var troløse, lik sine fedre; de vendte seg som en lunefull bue.
3De bøyer sin tunge som en bue for løgner, men de er ikke sterke for sannheten på jorden. De går fra ondt til ondt, og de kjenner meg ikke, sier Herren.
13Zoans fyrstene er blitt tåpelige, Nofs fyrster er blitt villedet; de fører Egypt vill, den viktigste støtten for folkene.
14Herren har blandet en vrang ånd midt i dem. De får Egypt til å fare vill i alt det gjør, som en drukken mann som snubler i sitt spy.
2De som drar ned til Egypt uten å spørre meg, for å styrke seg ved faraos kraft og søke ly i skyggen av Egypt.
3Derfor skal faraos styrke bli til skam for dere, og tilliten til Egypts skygge til forvirring.
5De skal ikke vende tilbake til Egypt, men Assyria skal være deres konge, fordi de nektet å vende om.
6Sverdet skal slå i byene deres, ødelegge deres grener og fortære dem på grunn av deres egne planer.
7Mitt folk er innstilt på å frafalle fra meg; om de kaller dem til Den Høyeste, er det ingen som vil opphøye ham.
6Så sier Herren: De som støtter Egypt skal falle, og hennes stolthet i styrke skal komme ned; fra Syenes tårn skal de falle ved sverdet, sier Herren Gud.
3De gjør kongen glad med sin ondskap, og fyrstene med sine løgner.
11For de har til hensikt å skade deg; de har planlagt onde ting som de ikke kan gjennomføre.
12Derfor skal du få dem til å vende tilbake når du sikter dine piler mot deres ansikt.
9Efraims barn, bevæpnet med buer, vendte tilbake den dagen det var kamp.
10Israels stolthet vitner imot ham; likevel vender de ikke tilbake til Herren sin Gud, og søker ham ikke på tross av alt dette.
11Efraim er som en uforstandig due uten forstand; de roper til Egypt, de går til Assyria.
7For egypterne vil hjelpe forgjeves og til ingen nytte. Derfor har jeg kalt det: Deres kraft er å sitte stille.
14De onde har trukket sverdet og spent buene for å felle den fattige og trengende, for å drepe de som vandrer rett.
15Deres sverd skal trenge inn i deres eget hjerte, og deres buer skal bli ødelagt.
7Men Gud skal skyte dem med en pil; plutselig blir de skadet.
8Deres egen tunge skal få dem til å falle; alle som ser dem, skal flykte.
14Jeg skal bringe Egypts fangenskaper tilbake, og føre dem til Patros, landet de hørte til. Der skal de være et ydmykt rike.
13De ofrer kjøtt som mine offer og spiser det, men Herren tar ikke imot dem. Nå vil han huske deres misgjerninger og straffe deres synder: de skal vende tilbake til Egypt.
1Ve dem som drar ned til Egypt for hjelp og stoler på hester og setter sin lit til vogner fordi de er mange, og til ryttere fordi de er sterke. Men de ser ikke til Israels Hellige og søker ikke Herren.
8Egypt stiger opp som en flom, og hans vann bruser som elvene. Han sier: Jeg vil dra opp og dekke landet, jeg vil ødelegge staden og dens innbyggere.
21Selv dens leiesoldater er midt iblant henne som fete kalver; for også de har vendt seg bort, flyktet sammen: de har ikke stått, for dagen for deres ulykke har kommet over dem, tiden for deres straff.
10De spotter konger, og fyrster er latter for dem; de gjør narr av hver festning, for de samler opp støv og tar dem.
6Se, du stoler på denne brukne sivstokken, Egypt, som når en mann lener seg på den, går den i hånden hans og gjennomborer den: Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
28Men noen få som slipper unna sverdet, skal vende tilbake fra Egypt til Juda. Og hele resten av Juda, de som har dratt til Egypt for å bo der, skal innse hvem ord som står fast, mine eller deres.
17Så skal det være med alle de menn som setter ansiktet mot å dra til Egypt for å bo der; de skal dø ved sverdet, av hungersnød, og av pest, og ingen av dem skal bli tilbake eller unnslippe det onde jeg vil bringe over dem.»
18For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: «Som min vrede og min harme ble utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min harme bli utøst over dere når dere går inn i Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forundring, en forbannelse og en hån; og dere skal ikke se dette stedet mer.»
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
11Han og hans folk med ham, de fryktede blant folkeslagene, skal bringes for å ødelegge landet; de skal dra sine sverd mot Egypt og fylle landet med drepte.
7Se, de velter ut munnen sin, sverd er på leppene deres; for hvem, sier de, kan høre?
12Med de mektiges sverd vil jeg la din mangfoldighet falle, de fryktede blant nasjonene, alle sammen. De skal plyndre Egypts herlighet, og hele hennes mangfoldighet skal bli ødelagt.
8Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
27Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende tilbake.
3For egypterne er mennesker, ikke Gud; og deres hester er kjøtt, ikke ånd. Herren skal rekke ut sin hånd, og den som hjelper, skal snuble, og den som blir hjulpet, skal falle, og de skal alle omkomme sammen.
16Han har fått mange til å snuble, ja, én falt over en annen: De sa: Reis dere og la oss vende tilbake til vårt eget folk, og til vårt fødeland, fra det undertrykkende sverdet.
4Uten meg skal de bøye seg under fanger og falle blant de drepte. For alt dette vendes ikke hans vrede bort, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
7Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda, som har sendt dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær, som har kommet for å hjelpe dere, skal vende tilbake til sitt eget land, Egypt.
8Dere provoserer meg til vrede med hendene deres når dere brenner røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere kom for å bo, slik at dere utrydder dere selv og blir til en forbannelse og til skam blant alle folkeslag.
21Se, du stoler på Egypt, den knuste rørstokken som om en mann lener seg på den, vil den gå i hånden og stikke den. Slik er Farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
12Og jeg vil ta resten av Juda, de som har satt sitt ansikt til å dra til Egypt for å bli der, og de skal alle fortapes. De skal falle i Egypt, enten ved sverd eller ved sult; fra den minste av dem til den største. De skal bli til en forbannelse og til skam.
12For munnenes synd og leppenes ord, la dem bli fanget i sin stolthet; og for forbannelsen og løgnen de taler.
3De som kvesser sin tunge som et sverd, og spenner sin bue for å skyte sine bitre ord som piler.
7De er alle het som en ovn, og har fortært sine dommere; alle deres konger har falt. Det er ingen blant dem som kaller på meg.
8Deres tunge er som en pil skutt ut; den taler svik. Én taler fredelig til sin nabo med sin munn, men i hjertet legger han ut bakhold.
3Alle dine herskere har flyktet sammen, de er bundet av bueskyttere; alle som finnes i deg, er bundet sammen, de har flyktet langt bort.