Jeremia 48:28
Dere som bor i Moab, forlat byene, og bosett dere i klippen, og vær som duen som bygger sitt rede på sidene av dype hull.
Dere som bor i Moab, forlat byene, og bosett dere i klippen, og vær som duen som bygger sitt rede på sidene av dype hull.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede ved gapet av kløften.
Forlat byene og bo i klippen, dere som bor i Moab! Bli som duen som bygger rede i åpningene ved gropens munn.
Forlat byene og bo i klippen, dere innbyggere av Moab; vær som en due som bygger sitt rede helt inne i hulens munning.
O dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippen, og vær som duen som lager sitt rede i hulens munn.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, og vær som en due som bygger rede ved hulenes innganger.
Forlat byene dine, og bo i fjellet, Moabs innbyggere, og vær som en due som bygger rede i kløftens åpninger.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning.
O dere som bor i Moab, forlat byene og bosett dere på fjellene, og vær som duen som lager rede i åpningen av en hule.
Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippehuler. Vær som duen som bygger sitt rede i hulens åpning.
Forlat byene og bo i klippene, Moabs innbyggere. Bli som duer som bygger rede ved hulens åpninger.
Abandon your cities and dwell among the rocks, O inhabitants of Moab. Be like a dove that makes its nest in the sides of the cave's opening.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab. Vær som duen som bygger sitt rede i kløftens sider.
Forlader Stæderne og boer i Klippen, I Indbyggere i Moab! og værer som en Due, der gjør Rede ved Siderne af Hullet i en Hule.
O ye that dwell in Moab, leave the cities, and dwell in the rock, and be like the dove that maketh her nest in the sides of the hole's mouth.
Dere som bor i Moab, forlat byene, og bo i klippene, og vær som duen som bygger sitt rede i fjellkløftene.
You who dwell in Moab, leave the cities and dwell in the rock, and be like the dove that makes her nest in the sides of the holes' mouth.
Dere innbyggere i Moab, forlat byene, og bo i klippen; og vær som duen som bygger sitt rede over avgrunnens munn.
Forlat byene og bo i klippene, dere innbyggere i Moab, vær som en due som bygger rede ved kanten av en brønn.
Å, dere innbyggere av Moab, forlat byene, og bo i fjellet; og vær som en due som bygger sitt rede ved munnen av avgrunnen.
Moabs folk, gå bort fra byene og søk tilflukt i fjellet; vær som duen i Arabah, som lager sitt bosted i hullene.
O ye inhabitants{H3427} of Moab,{H4124} leave{H5800} the cities,{H5892} and dwell{H3427} in the rock;{H5553} and be like the dove{H3123} that maketh her nest{H7077} over{H5676} the mouth{H6310} of the abyss.{H6354}
O ye that dwell{H3427}{(H8802)} in Moab{H4124}, leave{H5800}{(H8798)} the cities{H5892}, and dwell{H7931}{(H8798)} in the rock{H5553}, and be like the dove{H3123} that maketh her nest{H7077}{(H8762)} in the sides{H5676} of the hole's{H6354} mouth{H6310}.
Ye Moabites shal leaue the cities, and dwell in rockes off stone, and become like doues, that make their nestes in holes.
O ye that dwell in Moab, leaue the cities, and dwell in the rockes, and be like the doue, that maketh her nest in the sides of the holes mouth.
Ye Moabites, leaue the cities, and dwel in rockes of stone, and become like doues that make their nestes in holes.
O ye that dwell in Moab, leave the cities, and dwell in the rock, and be like the dove [that] maketh her nest in the sides of the hole's mouth.
You inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that makes her nest over the mouth of the abyss.
Forsake cities, and dwell in a rock, Ye inhabitants of Moab, And be as a dove making a nest in the passages of a pit's mouth.
O ye inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that maketh her nest over the mouth of the abyss.
O ye inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that maketh her nest over the mouth of the abyss.
O people of Moab, go away from the towns and take cover in the rock; be like the dove of the Arabah, which makes her living-place in holes.
You inhabitants of Moab, leave the cities, and dwell in the rock; and be like the dove that makes her nest over the mouth of the abyss.
Leave your towns, you inhabitants of Moab. Go and live in the cliffs. Be like a dove that makes its nest high on the sides of a ravine.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal unnslippe. Dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, som Herren har talt.
9 Gi vinger til Moab, så den kan flykte og unnslippe; for byene skal bli øde, uten noen som bor i dem.
38 På alle hustak i Moab og i gatene der er det en fullkommen klage; for jeg har brutt Moab lik et kar uten verdi, sier Herren.
39 Hvordan er den knust! Hyl, hvordan Moab har vendt ryggen i skam! Slik skal Moab være til latter og frykt for alle omkring.
40 For slik sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
41 Kerijot er tatt, og festningene er overrasket, og de sterke mennenes hjerter i Moab på den dagen skal være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42 Og Moab skal ødelegges som et folk, fordi han har opphøyet seg mot Herren.
43 Frykt, fellen og snaren skal være over deg, du som bor i Moab, sier Herren.
44 Den som flykter fra frykten, skal falle i gropen, og den som kommer opp fra gropen, skal bli fanget i snaren. For jeg vil bringe over det, også over Moab, året for deres straffelse, sier Herren.
45 De som flykter, stod i skyggen av Hesjbon på grunn av styrken; men en ild skal komme fra Hesjbon, og en flamme fra midten av Sihon, og den skal fortære hjørnet av Moab, kronen på hodet til de støyende.
46 Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47 Likevel vil jeg gjenskape Moabs fangenskap i de siste dager, sier Herren. Og slik langt er Moabs dom.
1 Send et lam til landets hersker fra Sela til ørkenen, til fjellet til Sions datter.
2 For det skal være slik: Som en fugl som flakker og drives bort fra redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
16 Ditt skrekkvelde har bedratt deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i klippenes kløfter, og holder høyden av åsen. Selv om du bygger ditt rede så høyt som ørnen, vil jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
18 Du datter som bor i Dibon, kom ned fra din ære, og sitt i tørst. For ødeleggeren av Moab skal komme over deg, og han skal ødelegge dine festninger.
19 Du som bor i Aroer, stå ved veien og speid; spør han som flyr, og hun som unnslipper, si: Hva har skjedd?
20 Moab er gjort til skamme; for den er brutt sammen. Hyl og gråt, fortell det i Arnon, for Moab er ødelagt.
6 For å bo i kløftene av daler, i jordens huler og i klipper.
1 Mot Moab sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve deg, Nebo, for det er ødelagt! Kiriataim er forvirret og tatt; Misgab er forvirret og ute av stand.
2 Det er ikke lenger noen lovprisning av Moab. I Hesjbon har de planlagt ondskap mot den. Kom, la oss utslette den fra å være et folk. Du, Madmen, skal også bli kuttet ned; sverdet skal forfølge deg.
3 En røst av gråt skal høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4 Moab er ødelagt; de små har fått ropet om hjelp til å høres.
5 For på oppstigningen til Luhit går gråt uopphørlig opp; for på nedstigningen til Horonaim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
6 Flykt, redd livene deres og vær som busken i ørkenen.
4 La mine forviste bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem for å skjule dem for ødeleggerens ansikt: For undertrykkeren er ved slutten, ødeleggeren opphører, undertrykkerne er borte fra landet.
26 Gjør den drukken! For den har overmot mot Herren; Moab skal velte seg i sitt eget spy og også bli til latter.
27 Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
28 Den bor og blir sittende på klippen, på en tann av klippen og et trygt sted.
24 over Kerijot, Bosra, og over alle byer i Moabs land, både fjerne og nære.
13 Selv om dere har ligget blant grytene, skal dere bli som vingene til en due dekket med sølv og fjærene med glinsende gull.
36 Derfor skal mitt hjerte høres for Moab som fløyter, og mitt hjerte høres som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi de rikdommer som han har skapt, er ødelagt.
10 For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal bli tråkket ned under ham, som halm blir tråkket ned på gjødselhaugen.
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i kløftene av klippen, høyt er din bolig; du sier i ditt hjerte, 'Hvem skal få meg til å stige ned til jorden?'
4 Om du løfter deg selv så høyt som ørnen, og om du bygger ditt rede blant stjernene, derfra vil jeg få deg ned, sier Herren.
8 Hvem er disse som flyr som en sky og som duer til sine vinduer?
5 Mitt hjerte skal rope for Moab; hans flyktninger skal fly til Soar, en kvige tre år gammel. For ved oppgangen til Luhit skal de gå opp med gråt; for på veien til Horonaim skal de reise et rop om ødeleggelse.
31 Derfor vil jeg gråte over Moab, og jeg vil rope over hele Moab; mitt hjerte skal sørge for mennene i Kir-Heres.
16 Men de som slipper unna av dem, skal unnslippe, og de skal være på fjellene som dalens duer, alle syttende, hver for sin egen synd.
11 Moab har vært trygg fra sin ungdom, og har blitt værende på sine bunnfall. Den har ikke blitt tømt fra kar til kar, og den har ikke gått i fangenskap. Derfor har dens smak blitt i den, og dens duft er ikke endret.
29 For lyden av ryttere og bueskyttere flykter hele byen. De går inn i krattskogen, og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt, og ingen mann bor i dem.
15 Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
16 Moabs nød er nær å komme, og dens trengsel skynder seg raskt.
8 For ropet har gått rundt Moabs grenser; klagingen til Eglaim og hylingen til Beerelim.
13 Moab skal bli skamfull over Chemosh, slik Israels hus ble skamfull over Betel, deres tilflukt.
15 Der skal storuglen gjøre seg rede, legge egg, klekke og samle seg under skyggen sin: der skal også gribber samles, hver med sin make.
7 Derfor skal Moab klage for Moab, alle sammen skal klage: over grunnleggelsen av Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig, de er slått.
28 Og han bor i ødelagte byer, i hus som ingen bor i, som er bestemt til å bli ruiner.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?