Josva 2:20
Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
Om du røper dette vår sak, vil vi være fri fra din ed som du har fått oss til å sverge.
Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.
Men røper du vårt ærend, da er vi løst fra den eden du har latt oss sverge.»
Men dersom du røper dette vårt ærend, blir vi fritatt for eden du har latt oss sverge.»
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være frie fra den ed som du har latt oss sverge.'
Og hvis du forteller om denne saken, da vil vi anse eden som ugyldig.
Men hvis du røper dette oppdraget, vil vi være fri fra eden som du fikk oss til å sverge.
Men hvis du røper denne avtalen, vil vi være løst fra den eden du lot oss sverge."
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Dersom du forteller om denne saken, vil vi være fritatt fra den eden du har fått oss til å sverge.
Og hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra den ed du har latt oss sverge.
Og dersom du røper vår sak, vil vi også være uten skyld fra din ed som du har latt oss sverge.'
But if you reveal this matter of ours, we will be released from the oath you made us swear.
Men hvis du røper vårt oppdrag, vil vi være løst fra den eden du har fått oss til å sverge.»
Men dersom du kundgjør denne vor Handel, da ville vi være uskyldige for den Ed, som du kom os til at sværge.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
Men hvis du røper denne vår sak, vil vi være løst fra din ed som du har fått oss til å sverge.
And if you reveal this our business, then we will be released from your oath which you have made us swear.
Men dersom du røper vårt ærend, vil vi være uten skyld på grunn av den eden du har latt oss sverge.
Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
Men hvis du forteller noe om vår sak her, vil vi være fri fra eden du har latt oss avlegge.
But if thou utter{H5046} this our business,{H1697} then we shall be guiltless{H5355} of thine oath{H7621} which thou hast made us to swear.{H7650}
And if thou utter{H5046}{(H8686)} this our business{H1697}, then we will be quit{H5355} of thine oath{H7621} which thou hast made us to swear{H7650}{(H8689)}.
And yf thou bewrayest eny of this deuyce of ours, the wil we be discharged of the ooth yt thou hast take of vs.
And if thou vtter this our matter, we will be quite of thine othe, which thou hast made vs sweare.
And if thou vtter these our wordes, we wilbe quite of thy oth which thou hast made vs sweare.
And if thou utter this our business, then we will be quit of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you utter this our business, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear.
and if thou declare this our matter, then we have been acquitted from thine oath which thou hast caused us to swear.'
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if thou utter this our business, then we shall be guiltless of thine oath which thou hast made us to swear.
But if you say anything about our business here, then we will be free from the oath you have made us take.
But if you talk about this business of ours, then we shall be guiltless of your oath which you have made us to swear."
If you should report what we’ve been up to, we are not bound by this oath you made us swear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Så sverg nå, vær så snill, ved Herren, at siden jeg har vist dere godhet, vil dere også vise godhet mot min fars hus og gi meg et tegn på trofasthet:
13 At dere vil spare min far, min mor, mine brødre og mine søstre, og alle som er deres, og berge våre liv fra døden.
14 Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
15 Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
16 Hun sa til dem: Gå opp i fjellene, så forfølgerne ikke støter på dere; skjul dere der i tre dager til forfølgerne har kommet tilbake. Deretter kan dere ta veien videre.
17 Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
18 når vi kommer inn i landet, dersom du binder denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du slapp oss ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand hos deg i huset ditt.
19 Og dersom noen går ut av dørene i huset ditt og ut på gaten, skal hans blod være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men dersom noen blir hos deg i huset, skal hans blod være på vårt hode dersom noen hånd rører ham.
21 Hun sa: La det bli som deres ord. Hun sendte dem så ut, og de dro sin vei. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
19 Men alle fyrstrene sa til hele menigheten: «Vi har sverget dem en ed ved Herren, Israels Gud. Nå kan vi ikke røre dem.
20 Dette vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem leve, for at ikke vrede skal komme over oss på grunn av eden som vi sverget dem.»
41 Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
12 De sa: "Vi vil gi dem tilbake og ikke kreve noe av dem. Vi vil gjøre som du sier." Så kalte jeg prestene og lot dem sverge på å gjøre etter dette løftet.
31 Hvis noen forsynder seg mot sin neste, og det blir satt ham en ed for å få ham til å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette huset:
8 Men om kvinnen ikke vil følge deg, da er du fri fra denne ed. Bare før ikke min sønn tilbake dit igjen.
7 Og de sa til ham: Hvorfor sier min herre slike ord? Gud forby at dine tjenere skulle gjøre noe slikt.
8 Se, pengene som vi fant i sekkene våre, tok vi tilbake til deg fra Kanaans land: hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
9 Den av dine tjenere som det finnes hos, skal dø, og vi vil også være min herres slaver.
10 Og han sa: La det nå også skje etter deres ord: han som det finnes hos, skal være min slave; men dere skal være uten skyld.
28 De sa: Vi har sikkert sett at Herren er med deg, så vi sa: La oss nå få en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
29 At du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi ikke rørte ved deg, men bare gjorde godt mot deg og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.
22 Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed blir krevd av ham for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
10 Og hvis hun avla sitt løfte i sin manns hus, eller bandt seg ved en ed,
2 Når en mann avlegger et løfte til Herren, eller sverger en ed for å binde seg med et løfte, skal han ikke bryte sitt ord, men gjøre alt han har uttalt.
4 Eller hvis en person sverger, og sier med sine lepper å gjøre ondt eller godt, uansett hva en mann kan uttrykke i en ed, og det er skjult for ham; når han blir oppmerksom på det, skal han være skyldig i en av disse.
21 Da sa de til hverandre: Sannelig, vi er skyldige med hensyn til vår bror, fordi vi så sjelens nød når han ba oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne nød kommet over oss.
5 Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mellom oss, om vi ikke handler i samsvar med alt det som Herren din Gud sender deg til oss.
20 Men hvis du har vært utro mot din mann, og du er blitt uren, og en annen mann har ligget med deg uten din manns viten,
17 Men hvis dere ikke vil høre på oss og bli omskåret, da vil vi ta vår datter og dra.
1 Når en person synder ved å høre en ed og er et vitne, enten han har sett eller vet om det, og ikke uttaler det, skal han bære sin skyld.
24 Men hvis vi ikke gjorde det av frykt for denne ting, siende: I tider som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
11 Da skal det være en ed ved Herren mellom dem om at han ikke har lagt hånd på sin næstes gods; eieren skal godta dette, og han trenger ikke erstatte det.
20 Men hvis dette er sant, og det ikke finnes bevis på pikens jomfruelighet,
10 De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»
32 For din tjener ble garantist for gutten hos min far, og sa: Dersom jeg ikke bringer ham til deg, skal jeg bære skylden til min far for alltid.
11 Hvis de sier: «Kom med oss, la oss legge bakhold for blod, la oss gjemme oss for den uskyldige uten grunn.
7 Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.
5 Før porten skulle lukkes da det ble mørkt, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere og følg etter dem, for dere kan ta dem igjen.
16 Og Juda sa: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Eller hvordan skal vi gjøre oss skyldfrie? Gud har funnet ut din tjeneres urett: se, vi er min herres tjenere, både vi og han som begeret ble funnet hos.
15 Men kun på denne måten kan vi samtykke til dere: Hvis dere blir som oss, ved at alle deres menn blir omskåret.
25 Men hvis fyrstene hører at jeg har snakket med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss nå hva du sa til kongen, skjul det ikke for oss, og vi vil ikke drepe deg; også hva kongen sa til deg.
22 Bare på denne måten vil mennene samtykke til å bo med oss for å bli ett folk: hvis alle våre menn blir omskåret som de er omskåret.
2 Ved å sverge, lyve, drepe, stjele og begå hor bryter de ut, og blod flyter sammen med blod.
12 De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i hendene på filisterne. Samson sa til dem: Sverg for meg at dere ikke selv vil angripe meg.
23 Men hvis dere ikke gjør dette, står det fast at dere har syndet mot Herren, og deres synd vil bli avslørt for dere.