Dommernes bok 11:3

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da flyktet Jefta fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Der samlet det seg løse menn omkring ham, og de dro ut i striden med ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 9:4 : 4 De ga ham sytti sølvstykker fra Ba'al-Berits hus, og Abimelek leide med dem tomme og lettsindige menn som fulgte ham.
  • 1 Sam 22:2 : 2 Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
  • 2 Sam 10:6 : 6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
  • 2 Sam 10:8 : 8 Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken.
  • Job 30:1-9 : 1 Men nå gjør de unge narr av meg, de hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt til å passe hundene i min flokk. 2 Hva nytte har jeg av kraften i deres hender, de som har mistet all styrke i alderdommen? 3 Av mangel og sult var de ensomme; de flyktet ut i ødemarken, i den øde og ødslige fortiden. 4 Der plukket de malurt ved buskene, og røttene av gyvel var deres mat. 5 De ble drevet bort fra fellesskapet, de ropte etter dem som etter en tyv. 6 For å bo i kløftene av daler, i jordens huler og i klipper. 7 Blant buskene skrek de; under brenneslene samlet de seg. 8 De var dårers barn, ja, barns avledninger av vandrere; de var av lavere rang enn selve jorden. 9 Og nå er jeg blitt deres sang; ja, jeg er blitt et ordspråk for dem. 10 De forakter meg, de holder seg langt unna meg, og nøler ikke med å spytte på meg.
  • 1 Sam 27:2 : 2 Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
  • 1 Sam 30:22-24 : 22 Da svarte alle de onde mennene og Belials menn blant dem som hadde gått med David, og sa: «Siden de ikke dro med oss, skal vi ikke gi dem noe av byttet vi har gjenvunnet, unntatt hver mann sin kone og sine barn, så de kan ta dem med og dra.» 23 David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss. 24 For hvem ville lytte til dere i denne saken? Men som hans del er som går ned til slaget, slik skal også hans del være som blir ved bagasjen; de skal dele likt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    4Etter en tid begynte ammonittene å føre krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: «Kom og bli vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og drev meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: «Derfor har vi nå vendt tilbake til deg, for at du skal gå med oss og kjempe mot ammonittene, og du skal være vår leder over alle som bor i Gilead.»

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: «Hvis dere tar meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren gir dem i min hånd, skal jeg da være deres leder?»

    10De eldste i Gilead svarte Jefta: «Herren være vitne mellom oss; vi skal gjøre som du har sagt.»

    11Da dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og høvding over seg. Og Jefta fortalte alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte bud til kongen av ammonittene og sa: «Hva har du imot meg som kommer for å kjempe mot meg i mitt land?»

    13Kongen av ammonittene svarte budene til Jefta: «Fordi Israel tok mitt land da de dro opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du derfor gi dem tilbake uten strid.»

    14Jefta sendte igjen bud til kongen av ammonittene.

    15Han sa til ham: «Så sier Jefta: Israel tok ikke Moabs land eller ammonittenes land.

  • 78%

    1Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en prostituert kvinne. Gilead var far til Jefta.

    2Gileads hustru fødte ham sønner, og da de vokste opp, drev de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

  • 77%

    1Og mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover, og sa til Jefta: Hvorfor gikk du over for å kjempe mot Ammonittene uten å kalle oss til å gå med deg? Vi vil brenne ditt hus over deg med ild.

    2Jefta svarte dem: Jeg og mitt folk var i stor strid med Ammonittene, og da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hender.

    3Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?

    4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: Dere Gileaditter er flyktninger fra Efraim midt iblant Efraimiter og Manassitter.

    5Gileaditterne tok kontroll over Jordans vadesteder før Efraimiterne. Når de flyktende Efraimiterne sa: La meg gå over, spurte mennene fra Gilead ham: Er du en Efraimitt? Sa han nei,

    6sa de til ham: Si nå 'Shibboleth', men han sa 'Sibboleth', for han kunne ikke uttale det riktig. Da tok de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Den gangen falt det førtito tusen fra Efraim.

    7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.

  • 75%

    28Men kongen av ammonittene hørte ikke på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta, og han dro gjennom Gilead og Manasse og gikk videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han mot ammonittene.

    30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 69%

    33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.

    34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.

  • 17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Hebers kone, for det var fred mellom Jabin, kongen av Hasor, og Heber kenittens hus.

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead. Israels barn samlet seg også og slo leir i Mispa.

  • 23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse og forfulgte midianittene.

  • 67%

    34Da Jefta kom hjem til Mispa, se, hans datter kom ut for å møte ham med tamburiner og dans. Hun var hans eneste barn; han hadde verken annen sønn eller datter.

    35Da han så henne, rev han sine klær og ropte: «Å, min datter! Du har brakt meg i dyp smerte, og du er blant dem som volder meg sorg; for jeg har gjort et løfte til Herren, og jeg kan ikke trekke det tilbake.»

  • 4Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.

  • 1Da kom Nahas, ammonitten, opp og beleiret Jabesh Gilead, og alle mennene i Jabesh sa til Nahas: "Gjør en avtale med oss, så skal vi tjene deg."

  • 21Jotam flyktet bort i hu og hast, dro til Be'er og ble der for frykt for Abimelek, sin bror.

  • 67%

    39Da to måneder var gått, kom hun tilbake til sin far, og han gjorde med henne etter sitt løfte som han hadde gitt. Hun hadde ikke kjent noen mann. Dette ble en skikk i Israel,

    40at Israels døtre gikk hvert år for å sørge over datteren til Jefta, gileaditten, fire dager i året.

  • 14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.

    15Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.

  • 66%

    8De spurte: Hvilken av Israels stammer kom ikke opp til HERREN i Mispa? Da viste det seg at ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren til menigheten.

    9Folket ble talt, og se, det var ingen av innbyggerne i Jabesj-Gilead der.

  • 11Gideon dro opp veien for dem som bodde i telt øst for Nobah og Jogbehah, og slo leiren, for de følte seg trygge.

  • 15De bøyde av for å gå inn og overnatte i Gibea. Da de kom inn, satte de seg på gaten i byen, for det var ingen som tok dem inn i sitt hus for å overnatte.

  • 11Men Heber, kenitten, hadde skilt seg fra kenittene, barna av Hobab, Moses' svigerfar, og slått opp sitt telt ved zuidenes terebinter nær Kedesh.

  • 1Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.

  • 1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.