Dommernes bok 3:20
Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet.
Ehud kom til ham mens han satt i den kjølige salongen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Så reiste han seg fra setet.
Ehud kom til ham mens han satt i sitt svalkammer, som han hadde for seg selv alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra setet.
Ehud kom inn til ham der han satt alene i den øvre svalestuen som han hadde. Ehud sa: Jeg har et ord fra Gud til deg. Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom inn til ham. Han satt da alene i den svale øvre salen som han hadde for seg selv. Ehud sa: «Jeg har et ord fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud gikk inn til ham der han satt alene i det kjølige rommet. Ehud sa: 'Jeg har et budskap fra Gud til deg.' Da reiste kongen seg fra stolen.
Og Ehud kom til ham; han satt i en sommerstue som han hadde for seg selv. Og Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste han seg fra stolen.
Ehud kom til ham der han satt alene i den kjølige salen, og sa: «Jeg har et Guds budskap til deg.» Da reiste han seg fra tronen.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det kjølige loftsrommet, og sa: "Jeg har et ord fra Gud til deg." Da reiste kongen seg fra sitt sete.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud gikk bort til ham, og han satt i en sommerloge han hadde for seg selv. Da sa Ehud: «Jeg har en beskjed fra Gud til deg.» Og kongen reiste seg fra sin plass.
Ehud kom til ham mens han satt alene i sin kjølige kammer. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste kongen seg opp.
Ehud kom fram til ham mens han satt alene i sin kjølige øvre sal og sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud then approached him while he was sitting alone in the upper room of his palace, a room designed to stay cool. Ehud said, 'I have a word from God for you.' As the king rose from his seat,
Ehud kom til ham mens han satt alene i den kjølige takkammeret, og Ehud sa: 'Jeg har et ord fra Gud til deg.' Og han reiste seg opp fra stolen.
Og Ehud kom ind til ham, og han sad i Sommersalen, som han havde, alene, og Ehud sagde: Jeg har Guds Ord til dig; da stod han op af Thronen.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Ehud kom til ham mens han satt alene i det svale kammeret sitt. Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg opp fra setet.
And Ehud came to him; and he was sitting in a summer chamber, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God for you. And he arose out of his seat.
Ehud gikk inn til ham; han satt alene for seg selv i det kjølige kammeret. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Han reiste seg fra setet.
Ehud kom da til ham mens han satt alene i det svale rommet på taket, og Ehud sa, 'Jeg har et gudsord til deg.' Da reiste han seg fra sin trone.
Ehud kom da nær til ham mens han satt i den svale kammersalen alene. Ehud sa: Jeg har et budskap fra Gud til deg. Da reiste disse seg fra setet.
Så gikk Ehud inn til ham mens han satt alene i sitt sommerhus. Og Ehud sa: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Da reiste han seg fra setet.
And Ehud came in vnto him. He sat in a syled Sommer perler, which was for him selfe alone. And Ehud saide: I haue somwhat to saye vnto the of God. The rose he vp fro his seate.
Then Ehud came vnto him. (and he sate alone in a sommer parler, which he had) and Ehud said, I haue a message vnto thee from God. Then he arose out of his throne,
And Ahud came vnto him, and in a sommer parler whiche he had, sate he him selfe alone: and Ahud sayd, I haue a message vnto thee from God. And he arose out of his seate.
And Ehud came unto him; and he was sitting in a summer parlour, which he had for himself alone. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of [his] seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, I have a message from God to you. He arose out of his seat.
And Ehud hath come unto him, and he is sitting in the upper chamber of the wall which he hath for himself, and Ehud saith, `A word of God I have unto thee;' and he riseth from off the throne;
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
And Ehud came unto him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. And Ehud said, I have a message from God unto thee. And he arose out of his seat.
Then Ehud came in to him while he was seated by himself in his summer-house. And Ehud said, I have a word from God for you. And he got up from his seat.
Ehud came to him; and he was sitting by himself alone in the cool upper room. Ehud said, "I have a message from God to you." He arose out of his seat.
When Ehud approached him, he was sitting in his well-ventilated upper room all by himself. Ehud said,“I have a message from God for you.” When Eglon rose up from his seat,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Ehud rakte ut venstre hånd, tok dolken fra høyre lår og stakk den i magen hans.
22Heftet fulgte etter bladet inn, og fettet lukket seg bak bladet, så han ikke kunne dra dolken ut av magen, og avføringen kom ut.
23Ehud gikk ut i vestibylen og stengte dørene til salongen bak seg og låste dem.
24Da han var gått ut, kom kongens tjenere. De så at dørene til salongen var låst og sa: «Visst dekker han sine føtter i den kjølige salongen.»
25De ventet til de ble forlegne, men da han ikke åpnet dørene til salongen, tok de nøkkelen og åpnet. Der lå deres herre død på gulvet.
26Ehud hadde unnsluppet mens de nølte, og han gikk forbi de utskårne bildene og flyktet til Seirata.
27Da han kom dit, blåste han i trompeten på Efraims fjell, og Israels barn gikk ned med ham fra fjellet, og han ledet dem.
13Han samlet til seg ammonittene og amalekittene og dro og slo Israel og tok palmetrærnes by i besittelse.
14Israels barn tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år.
15Men da Israels barn ropte til Herren, reiste Herren opp en frelser for dem, Ehud, sønn av Gera, en Benjamitt, en mann som var venstrehendt. Ved ham sendte Israels barn en gave til Eglon, kongen av Moab.
16Ehud laget en dolk med to skarpe kanter, en alen lang, og bandt den under klærne på høyre lår.
17Han bar gaven fram for Eglon, kongen av Moab, og Eglon var en svært fet mann.
18Da han hadde overrakt gaven, sendte han folket som hadde båret gaven, av sted.
19Selv vendte han tilbake fra de utskårne bildene ved Gilgal og sa: «Jeg har et hemmelig ærend til deg, konge.» Da sa kongen: «Vær stille.» Alle standende tjenere ble sendt ut av rommet.
31Da sa han: Måtte Gud gjøre så og enda mer med meg om hodet til Elisa, Saphats sønn, står på ham i dag.
32Elisa satt i sitt hus, og de eldste satt hos ham. Kongen hadde sendt en mann foran seg, men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt for å ta mitt hode? Når budbringeren kommer, lukk døren og hold ham tilbake ved døren. Er ikke lyden av hans herres føtter bak ham?
20Og han sa til henne: Stå ved inngangen til teltet, og hvis noen kommer og spør deg, og sier: Er det en mann her? så si nei.
2Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
12En av tjenerne hans sa: Ingen, min herre, konge. Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge hva du sier i din soveplass.
6De svarte ham: En mann kom opp og møtte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Baalzebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
10La oss lage et lite rom oppe på taket, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham, slik at han kan bo der når han kommer til oss."
11En dag kom han dit, og han gikk opp i rommet og la seg der.
9Han sa til meg: Stå over meg og drep meg, for jeg er grepet av angst, men livet er ennå i meg.
10Så sto jeg over ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han hadde falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armringen som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
16Og han sa til kongen: Så sier Herren: Siden du har sendt bud for å spørre Baalzebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre hans ord? Derfor skal du ikke stå opp fra sengen der du har lagt deg, men du skal visselig dø.
25Kongen satte seg på sin faste plass ved veggen, og Jonathan stod opp, og Abner satte seg ved Sauls side, men Davids plass var tom.
7Og kongen reiste seg i sinne fra vinfesten og gikk ut i palasshagen. Men Haman reiste seg for å be for sitt liv til dronning Ester, for han så at kongen hadde bestemt seg for hans undergang.
8Da kongen kom tilbake fra palasshagen til stedet for vinfesten, hadde Haman kastet seg på divanen hvor Ester var. Da sa kongen: «Vil han også forulempe dronningen foran meg i huset?» Så snart ordene gikk ut fra kongens munn, skjulte de Hamans ansikt.
30Kongen sa til ham: Trå til side, og stå her. Og han trådte til side og sto.
18Og Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg, vær ikke redd. Så gikk han inn til henne i teltet, og hun skjulte ham med et teppe.
1Og igjen gjorde Israels barn det som var ondt i Herrens øyne etter at Ehud var død.
15Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.
4Kongen sa: «Hvem er i gården?» Nå hadde Haman kommet inn i den ytre gård til kongens hus for å tale med kongen om å henge Mordekai på galgen han hadde reist for ham.
5Kongens tjenere sa til ham: «Se, Haman står i gården.» Kongen sa: «La ham komme inn.»
32Han løftet blikket mot vinduet og sa: Hvem er på min side? Hvem? Da så to eller tre hoffmenn ned til ham.
11Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! For det at jeg skar av fliken av din kappe og ikke drepte deg, det vet og innser at jeg ikke har noen ondskap eller forræderi i min hånd, og jeg har ikke syndet mot deg, likevel jager du min sjel for å ta den.
4Davids menn sa til ham: Se, den dagen som Herren har talt om for deg, er kommet; se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da reiste David seg og skar stillferdig av fliken på Sauls kappe.
21Kongen sendte da Jehudi for å hente bokrullen, og han tok den fra rommet til Elisjama skriveren. Jehudi leste den for kongens ører og for alle lederne som sto ved siden av kongen.
3Da kongedømmet var sikret for ham, drepte han de tjenerne som hadde drept kongen, hans far.
7Da de kom inn i huset, lå han på sin seng i sitt soveværelse, og de slo ham, drepte ham, hogde hodet av ham, og tok hans hode og gikk hele natten gjennom ørkenen.
7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og det ble fortalt til folket, og de sa: Se, kongen sitter i porten. Og hele folket kom fram for kongen. For Israel hadde flyktet, hver mann til sitt telt.
27Da Akasja, kongen av Juda, så dette, flyktet han mot hagen huset. Jehu fulgte etter ham og sa: Skyt ham også i vognen. Og de gjorde det ved Gur-høyden, som er ved Ibleam. Men han flyktet til Megiddo og døde der.
17Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
10Senere kom jeg til huset til Semaia, sønnen av Delaja, sønnen av Mehetabel, som var innesperret, og han sa: La oss møtes i Guds hus, inne i templet, og lukke dørene til templet, for de vil komme for å drepe deg; ja, om natten vil de komme for å drepe deg.
15Så sier Herren Gud, hærskarenes Gud: Gå, gå til denne forvalteren, til Sjebna, som er over huset, og si:
15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå frem og slå ham ned. Og han slo ham, så han døde.
12Så reiste han seg og dro og kom til Samaria. På veien, ved gjeternes skjæringssted,
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset, mens en mann stod ved min side.