Dommernes bok 6:37
så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, da legger jeg en ullfelle på treskeplassen. Er det dugg bare på fellen, mens hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
så se: Jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det bare er dugg på fellen, mens det er tørt på hele bakken, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
se, jeg legger en ullskinnsfloke på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på floken og tørt på hele marken ellers, da vet jeg at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger et ullflak ut på treskeplassen. Hvis det er dugg på ullflaket alene, mens hele bakken rundt er tørr, vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.'
Se, jeg vil legge et ullfleece på gulvet; og hvis dugg er på fleece alene, og det er tørt på all jorden utenom, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg et ullskinn på treskeplassen. Om det kun er dugg på ullskinnet og tørt på alle bakken, vil jeg vite at du skal frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
se, jeg legger ut en ullfille på treskeplassen. Hvis det er dugg på filten alene, mens hele marken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel gjennom min hånd, som du har sagt.»
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
‘Se, jeg legger et ullteppe på bakken. Dersom dagg kun ligger på teppet og jorden ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet.’
se, jeg legger en fåreull på treskeplassen; hvis det bare er dugg på ullen og det er tørt på hele bakken, da vil jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.»
se, da legger jeg en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg på fleecen alene og tørt på hele jorden rundt, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, slik du har sagt.»
Look, I am placing a fleece of wool on the threshing floor. If dew is only on the fleece, and the ground remains dry, then I will know that you will deliver Israel by my hand, as you have said.
Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
see, da lægger jeg et Uldskind i Gaarden; dersom der vorder Dug paa Uldskindet alene, og tørt paa al Jorden, da vil jeg kjende, at du vil frelse Israel ved min Haand, saasom du haver sagt.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
se, jeg legger en ullfleece på treskegulvet. Dersom det er dugg på fleecen alene og det er tørt på hele jorden ellers, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
Behold, I will put a fleece of wool on the floor; and if the dew be on the fleece only, and it be dry upon all the earth beside, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have said.
se, jeg legger et ullfleece på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fleece, og bakken forblir tørr, da skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
så legger jeg en tøys av ull på treskeplassen. Hvis det bare er dugg på buken, men tørt på hele bakken, skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.’
så legger jeg en fåreskinns ull på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens hele bakken er tørr, så skal jeg vite at du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt.
Se, jeg vil legge et fåreskinn på treskeplassen; hvis det er dugg bare på fåreskinnet, mens alt landet er tørt, da vil jeg vite at det er din vilje å gi Israel frelse ved min hånd som du har sagt.
the wil I laye a flese of woll in the courte: yf ye dew be onely vpon ye flese, & drye vpon all the grounde, then wyll I perceaue, that thou shalt delyuer Israel thorow my hande, as thou hast sayde.
Beholde, I wil put a fleece of wooll in the threshing place: if the dewe come on the fleece onely, and it be drie vpon all the earth, then shall I be sure, that thou wilt saue Israel by mine hand, as thou hast said.
Beholde, I wil put a fleece of wool in the treashing place: And if the dewe come on the fleece onely, and it be drye vpon all the earth besyde, then shall I be sure that thou wilt saue Israel by my hand, as thou saydest.
Behold, I will put a fleece of wool in the floor; [and] if the dew be on the fleece only, and [it be] dry upon all the earth [beside], then shall I know that thou wilt save Israel by mine hand, as thou hast said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken.
lo, I am placing the fleece of wool in the threshing-floor: if dew is on the fleece alone, and on all the earth drought -- then I have known that Thou dost save Israel by my hand, as Thou hast spoken;'
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing-floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry upon all the ground, then shall I know that thou wilt save Israel by my hand, as thou hast spoken.
See, I will put the wool of a sheep on the grain-floor; if there is dew on the wool only, while all the earth is dry, then I will be certain that it is your purpose to give Israel salvation by my hand as you have said.
behold, I will put a fleece of wool on the threshing floor; if there be dew on the fleece only, and it be dry on all the ground, then shall I know that you will save Israel by my hand, as you have spoken."
Look, I am putting a wool fleece on the threshing floor. If there is dew only on the fleece, and the ground around it is dry, then I will be sure that you will use me to deliver Israel, as you promised.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Gideon sa til Gud: Hvis du vil redde Israel ved min hånd, som du har sagt,
38Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.
39Gideon sa til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg, men la meg tale en gang til. La meg nå prøve enda en gang med fleecen; la det nå bare være tørt på fleecen og dugg over hele jorden.
40Gud gjorde slik den natten; det var tørt på fleecen alene, mens det var dugg over hele jorden.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, tresket hvete i vinpressen for å gjemme det for midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du mektige kriger.
13Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Da sa han til ham: Å, min Herre, hvordan kan jeg redde Israel? Se, min familie er den minste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Sannelig, jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.
17Han sa til Herren: Om jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake med min offergave og legger den frem for deg. Han sa: Jeg vil vente til du kommer tilbake.
1Jerubbaal, som er Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harods kilde. Leiren til midianittene lå nord for dem, ved More-åsen i dalen.
2Og Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange for at jeg skal kunne overgi midianittene i deres hender. Israel kunne da rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
4Og Herren sa til Gideon: "Det er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå, skal ikke gå.
5Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: "Alle som slikker av vannet med tungen som en hund, skal du sette for seg selv, og slik også de som bøyer seg ned på knærne for å drikke.
6Antallet av dem som slikker ved å føre hånden til munnen, var 300 mann. Resten av folket bøyde seg ned på knærne for å drikke vann.
7Og Herren sa til Gideon: "Ved de 300 mennene som slikker, vil jeg frelse dere og gi midianittene i dine hender. La resten av folket dra hver til sitt sted.
22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
24Da bygde Gideon et alter for Herren der og kalte det «Herren er fred». Det står der fremdeles, i Ofra, som tilhører abiesrittene.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja den andre oksen som er syv år gammel, og riv ned Baal-alteret som tilhører din far, og hogg ned Asjera-statuen som står ved siden av.
26Bygg et alter for Herren din Gud på toppen av denne klippen, på det faste stedet, og ta den andre oksen og ofre et brennoffer med veden fra Asjera-statuen du hogger ned.
27Da tok Gideon ti av sine tjenere og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars husfolk og mennene i byen, gjorde han det ikke om dagen, men om natten.
28Mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, og se, Baal-altaret var revet ned, og Asjera-statuen ved siden av var hogget ned. Den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de etterforsket og spurte, sa de: Gideon, Joasj' sønn, har gjort dette.
14Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen, tilba han, vendte tilbake til Israel-leiren og sa: "Stå opp, for Herren har gitt midian-leiren i deres hånd.
16Han delte de 300 mennene i tre grupper, ga dem trompeter og tomme krukker, med fakler inni krukkene.
17Og han sa til dem: "Se på meg og gjør det samme. Se, når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, skal dere blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og Gideon!'"
7Gideon svarte: Når Herren gir Zebah og Zalmunna i min hånd, vil jeg rive i stykker deres kjøtt med ørkenens torner og tistler.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
12Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
22Deretter sa Israels menn til Gideon: Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra midianittenes hånd.
20Om hans land ikke har velsignet meg, og om han ikke varmet seg med min saueull;
11Og du skal høre hva de sier. Deretter skal hendene dine styrkes og du kan dra ned til leiren." Så gikk han ned med sin tjener Pura til utkanten av de væpnede folkene som var i leiren.
4Når han legger seg, merk deg stedet hvor han ligger, gå inn og løft opp teppet ved føttene hans, og legg deg der. Han vil fortelle deg hva du skal gjøre.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra øst seg, og krysset over og slo leir i Jisre'el-dalen.
34Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i trompeten, og Abiesers folk samlet seg bak ham.
3Gud har gitt Midjans fyrster, Oreb og Zeeb, i deres hender. Hva kunne jeg gjøre i sammenligning med dere? Da avtok deres vrede mot ham da han talte slik.
4Gideon kom til Jordan og krysset over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattede, men fortsatte å forfølge fienden.
27Og han svarte: Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hjelpe deg fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraims fjelland og sa: "Kom ned mot midianittene og ta vannene foran dem, helt til Bet-Bara og Jordan." Alle Efraims menn ble samlet og tok vannene til Bet-Bara og Jordan.
31Han sa: "Hva skal jeg gi deg?" Jakob sa: "Du skal ikke gi meg noe; men hvis du gjør denne ene tingen for meg, vil jeg igjen gjete og passe flokken din.
28Da skal Israel bo trygt alene; Jakobs kilde på et land av korn og vin; ja, hans himler skal dryppe dugg.
7Når disse tegnene kommer til deg, gjør det du finner for godt, for Gud er med deg.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede kakene og legg dem på dette berget, og hell suppen ut. Og han gjorde det.
16Du vil dra opp mot mitt folk Israel, som en sky som dekker landet. Det vil skje i de siste dager, og jeg vil føre deg mot mitt land, for da skal folkene kjenne meg når jeg viser min hellighet gjennom deg, Gog, foran deres øyne.
30Jefta gjorde et løfte til Herren og sa: «Hvis du virkelig gir ammonittene i min hånd,