Klagesangene 2:6
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
Han har med vold tatt bort sin hytte, som om det var en hagehytte; han har ødelagt sine forsamlingssteder. HERREN har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin brennende harme har han foraktet både konge og prest.
Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
Han rev ned sitt tabernakel som en hagehytte, han ødela sitt samlingssted. HERREN lot høytid og sabbat bli glemt i Sion og forkastet i sin vredes harme både kongen og presten.
Han rev ned sitt telt som en hage, ødela sine samlingssteder. Herren lot folket glemme møtene og sabbaten i Sion, og i sin rasende vrede foraktet han konge og prest. Sela.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som om det var fra en hage; han har ødelagt sine samlingssteder; Herren har latt de hellige festene og sabbatene bli glemt i Sion, og har foraktet både konge og prest i sin harme.
Og han har voldsomt revet ned sitt gjerde som en hage, ødelagt sin forsamling; Herren har latt folk glemme forsamling og sabbat i Sion, og foraktet konge og prest i sin rasende harme.
Han har ødelagt sin hytte som en hage, han har ødelagt sine møtesteder. Herren har latt både høytider og sabbater i Sion glemmes. I sin brennende vrede har han avvist konge og prest.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort hennes tabernakel, som om den var en del av en hage; han har ødelagt deres forsamlingssteder. Herren har latt de høytidelige festene og sabbatsdagene i Sion bli glemt, og i sin raseri foraktet han både kongen og presten.
Og han har med vold tatt bort sitt tabernakel, som om det var fra en hage: han har ødelagt sine samlingssteder: Herren har fått de høytidelige fester og sabbater til å bli glemt i Sion, og har foraktet i sin vrede kongen og presten.
Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
He has violently done away with his dwelling, as if it were a garden, destroying his appointed meeting place. The LORD has caused Zion to forget its appointed times and Sabbaths. In his fierce anger, he has despised king and priest alike.
Han rev ned som en hage sitt lerretsbolig; han har ødelagt sine møtesteder. Herren har fått til å glemme festene og sabbatene i Sion, og i sin ilskens vrede har han foraktet konger og prester. Sela.
Og han haver med Vold nedrevet sit Gjærde som en Haves, fordærvet sin Forsamling; Herren haver ladet glemme Forsamling og Sabbat i Zion, og foragtet Konge og Præst i sin Vredes Grumhed.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his pces of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Han har voldsomt tatt bort sin bolig som om det var en hage; han har ødelagt sitt menighetssted; Herren har gjort slutt på festdagene og sabbatene i Sion, og har foraktet, i sin vredes harme, både konge og prest.
And He has violently taken away His tabernacle, as if it were of a garden: He has destroyed His places of the assembly: the Lord has caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and has despised in the indignation of His anger the king and the priest.
Han har voldsomt fjernet sitt telt, som det var av en hage; han har ødelagt sin forsamlingsplass. Herren har fått høytid og sabbat til å bli glemt i Sion, og i sin vrede har han foraktet konge og prest.
Og han har rystet sin bolig som en hage, han har ødelagt sitt bestemte sted, Jehovah har glemt den bestemte tid og sabbat i Sion, og forakter i sin vrede konge og prest.
Og han har voldsomt tatt bort sin bolig, som om det var en hage; han har ødelagt sitt møtested: Herren har fått høytidssamling og sabbat til å bli glemt i Sion, og med indignasjon i sin vrede har han avvist kongen og presten.
Og han har voldsomt fjernet sitt telt, som fra en hage; han har lagt sitt møtested øde: Herren har tatt bort minnet om fest og sabbat i Sion, og i sin vredes lidenskap står han mot konge og prest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
Hir tabernacle (which was like a garden of pleasure) hath he destroyed: hir hie solepne feastes hath he put downe. The LORDE hath brought it so to passe, that the hie solempne feastes and Sabbathes in Sion, are clene forgotte. In his heuy displeasure hath he made the kynge & prestes to be despised.
For hee hath destroyed his Tabernacle, as a garden, hee hath destroyed his Congregation: the Lorde hath caused the feastes and Sabbathes to bee forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his wrath the King and the Priest.
His tabernacle as a garden hath he destroyed, his solempne meetinges hath he put downe: the Lord hath brought it so to passe that the hye solempne feastes and Sabbathes in Sion are cleane forgotten: in his heauy displeasure hath he dispised the kyng and priestes.
And he hath violently taken away his tabernacle, as [if it were of] a garden: he hath destroyed his places of the assembly: the LORD hath caused the solemn feasts and sabbaths to be forgotten in Zion, and hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
He has violently taken away his tent, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And He shaketh as a garden His tabernacle, He hath destroyed His appointed place, Jehovah hath forgotten in Zion the appointed time and sabbath, And despiseth, in the indignation of His anger, king and priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he hath violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he hath destroyed his place of assembly: Jehovah hath caused solemn assembly and sabbath to be forgotten in Zion, And hath despised in the indignation of his anger the king and the priest.
And he has violently taken away his tent, as from a garden; he has made waste his meeting-place: the Lord has taken away the memory of feast and Sabbath in Zion, and in the passion of his wrath he is against king and priest.
He has violently taken away his tabernacle, as if it were of a garden; he has destroyed his place of assembly: Yahweh has caused solemn assembly and Sabbath to be forgotten in Zion, Has despised in the indignation of his anger the king and the priest.
ו(Vav) He destroyed his temple as if it were a vineyard; he destroyed his appointed meeting place. The LORD has made those in Zion forget both the festivals and the Sabbaths. In his fierce anger he has spurned both king and priest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
2Herren har slukt alle boliger til Jakob og ikke spart noen. Han har i sin harme revet ned de sterke festningene til Judas datter, ført dem ned til jorden, og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3I sin brennende vrede har han kuttet av hele Israels horn. Han har trukket sin høyre hånd tilbake foran fienden, og brent mot Jakob som en flammende ild som fortærer alt rundt seg.
4Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
5Herren opptrådte som en fiende. Han har slukt Israel og slukt alle hennes palasser. Han har ødelagt hennes festninger og har økt sorg og klage hos Judas datter.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
8Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater.
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
26Hennes prester har ødelagt min lov og vanhelliget mine hellige ting. De har ikke skilt mellom det hellige og det vanhellige, heller ikke har de vist forskjell mellom det urene og det rene, og har skjult sine øyne fra mine sabbater. Og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
37Og de fredelige bostedene er ødelagt for Herrens voldsomme vrede.
38Han har forlatt sitt skjulested som en løve, for deres land er lagt i ødeleggelse på grunn av den undertrykkers raseri, og på grunn av hans voldsomme vrede.
60Så han forlot tabernaklet i Sjilo, det teltet som han hadde satt blant menneskene.
11Herren har fullbyrdet sin vrede; han har øst ut sin brennende harme, og har tent en ild i Sion, og den har fortært fundamentene.
12Herren vil utrydde mannen som gjør dette, både den som våker og den som svarer, fra Jakobs telt, og den som frembringer et offer til Herren, hærskarenes Gud.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
14For Israel har glemt sin skaper og bygget templer; og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
9På den dagen skal hans sterke byer være som en forlatt gren, en øverste gren, som de forlot på grunn av Israels barn: og der skal være ødeleggelse.
7De har kastet ild på din helligdom, vanhelliget stedet for ditt navn til jorden.
9Kornofferet og drikkofferet er avskåret fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
12Men dere har vanæret det ved å si: Herrens bord er urent, og dets føde, det vil si, hans mat, er foraktelig.
6For våre fedre har syndet og gjort det som er ondt i Herrens Guds øyne, og har forlatt ham. De har vendt ansiktene bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.
7De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene og har ikke brent røkelse eller ofret brennoffer i helligdommen til Israels Gud.
8Derfor har Herrens vrede vært over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til problemer, til forbauselse og til latter, som dere ser med deres egne øyne.
11Jeg vil også få all hennes glede til å opphøre, hennes høytidsdager, hennes nymåner og hennes sabbater, og alle hennes festtidspunkter.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
25Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
12Og Herren har ført menneskene langt bort, og ensomheten er stor i landet.
13Kom ikke med flere tomme ofre. Røkelse er en styggedom for meg; nymånene og sabbatene, det å kalle sammen forsamlinger, jeg tåler ikke; det er urett, ja selv den høytidelige samlingen.
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
17Herren har gjort det han hadde til hensikt; han har fullført sitt ord som han befalte i gamle dager. Han har revet ned og ikke spart, og han har forårsaket at dine fiender gleder seg over deg, han har hevet hornet til dine motstandere.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, tråkket ned min del; de har gjort min herlige del til en øde ørken.
11De har gjort den øde, og den sørger over meg; hele landet er lagt øde, for ingen legger det på hjertet.
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
6Derfor ble min vrede som ild kastet ut og brant i byene i Juda og gatene i Jerusalem, og de er lagt øde, som det er i dag.
5Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen og på Herrens festdag?
38Dette har de også gjort mot meg: De har forsøplet min helligdom på samme dag og vanhelliget mine sabbater.
14Likeledes brøt alle prestens ledere og folket grensene etter alle folkenes avskyeligheter og vanhelliget Herrens hus, som han hadde helliget i Jerusalem.
20For hans smykke omgjorde de til stolthet, men de laget bilder av sine avskyeligheter og av sine avskyeligheter derinne. Derfor har jeg satt det langt fra dem.
21Jeg vil gi det i hendene til fremmede som tyvegods, og til de onde på jorden som bytte, og de skal vanhellige det.
7De har gjort min vinranke øde og skrellet mitt fikentre; de har avdekket det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
27Men hvis dere ikke vil lytte til meg og hellige sabbatsdagen og ikke bære byrder når dere kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg sette en ild i dens porter, og den skal fortære Jerusalems palasser, og den skal ikke slukkes.
30For Juda barn har gjort det onde i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyeligheter i det huset som er kalt med mitt navn, for å vanhellige det.