Klagesangene 4:15
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
Folk ropte til dem, Gå bort; det er urent; gå bort, berør ikke: når de flyktet bort og vandret, sa de blant nasjonene, De skal ikke mer bo der.
Det ble ropt til dem: Gå bort! Uren! Gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og drev omkring, sa folk blant hedningene: Der skal de ikke bo mer.
Vik! Uren! ropte de til dem. Vik, vik, rør ikke! For de flyktet, også de vandret. Blant folkene sa de: «De får ikke lenger bo her.»
«Gå bort! Uren!» ropte de til dem. «Vik unna, vik unna, rør ikke!» For de flyktet og vandret bort; blant folkene sa man: «Her skal de ikke lenger få bo.»
Vik bort! Uren! ropte folk til dem. Vik bort, vik bort, rør ikke! Når de flyktet og vanket om, sa de blant folkeslagene: De skal ikke bo her lenger.
Bort, urene! ropte de til dem, bort! Kom ikke nær oss! De flyktet blant folkene, men sa: de skal ikke bo her lenger.
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort, rør ikke ved det: Når de flyktet og vandret, sa de blant folkene: De skal ikke oppholde seg der lenger.
'Vik unna, hver uren!' ropte man til dem; 'vik unna, vik unna! Ikke rør dem!' For de flyktet og vandret. Blant nasjonene sa man: 'De skal ikke bo her lenger.'
'Vik unna, uren!' ble det ropt etter dem. 'Vik unna, vik unna, rør oss ikke!' Når de flyktet og vandret, sa folkeslagene: 'De skal ikke bo her lenger.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
De ropte til dem: 'Dra bort, dere! Det er urent! Dra bort, dra bort, berør ikke!' Og da de flyktet og forvillet seg, sa de blant hedningene: 'De skal ikke lenger oppholde seg der.'
De ropte til dem: Gå bort! Det er urent; gå bort! Rør ikke! Da de flyktet og vandret omkring, sa de blant nasjonene: De skal ikke lenger bo her.
Gå bort, uren! ropte de til dem, gå bort, gå bort, ikke rør! For de flyktet, selv vandret de fra folket, og sa: De vil ikke mer bo her.
“Go away! You are unclean!” people shouted at them. “Away, away! Do not touch us!” When they fled and wandered, the nations said, “They can stay here no longer.”
Bort! Uren! ropte de til dem. Bort! Bort! Rør oss ikke! For de har flyktet og vandret omkring. Blant nasjonene sies det, de skal ikke bli der lengre.
Viger, (hver) Ureen! raabte man til dem; viger, viger! I skulle ikke røre (ved dem), thi de bortfløi, ja vankede hid og did; man sagde iblandt Hedningerne: De skulle ikke boe ydermere (hos eder).
They cried unto them, Depart ye; it is unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn there.
Man ropte til dem: Gå bort, det er urent, gå bort, gå bort, rør ikke! Når de flyktet og vandret, sa man blant hedningene: De skal ikke bo der mer.
They cried to them, 'Depart! Unclean! Depart, depart, do not touch!' When they fled and wandered, they said among the nations, 'They shall no longer dwell there.'
Gå bort, ropte de til dem, Uren! gå bort, gå bort, ikke rør! Da de flyktet og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke bo her lenger.
«Hold deg unna — uren,» ropte de til dem, «Gå bort, gå bort, rør ikke,» for de flyktet og vandret, de sa blant folkeslagene: «De skal ikke bo her mer.»
Vik unna, ropte de til dem, Uren! vik unna, vik unna, rør ikke! Da de flyktet bort og vandret omkring, sa folk blant nasjonene, De skal ikke lenger være her.
Bort! Uren! ble det ropt til dem, Bort! Bort! Rør dem ikke: når de flyktet og vandret omkring, sa folkene blant nasjonene, Det er ingen hvilested for dem lenger.
But they cried vnto euery ma: fle the staynynge, awaye, get you hece, touch it not. Yee (sayde they) ye must be brent, ye must dwell amonge the Gentiles, & byde no longer here.
But they cried vnto them, Depart, ye polluted, depart, depart, touch not: therefore they fled away, and wandered: they haue sayd among the heathen, They shal no more dwell there.
But they cryed vnto them, flee ye polluted, away, get you hence, touche not: for they are vncleane and be remoued, yea they haue said among the heathen, they shall no more dwell in this citie.
They cried unto them, Depart ye; [it is] unclean; depart, depart, touch not: when they fled away and wandered, they said among the heathen, They shall no more sojourn [there].
Depart you, they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here].
`Turn aside -- unclean,' they called to them, `Turn aside, turn aside, touch not,' For they fled -- yea, they have wandered, They have said among nations: `They do not add to sojourn.'
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn `here'.
Depart ye, they cried unto them, Unclean! depart, depart, touch not! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more sojourn [here] .
Away! unclean! they were crying out to them, Away! away! let there be no touching: when they went away in flight and wandering, men said among the nations, There is no further resting-place for them.
Depart! they cried to them, Unclean! depart, depart, don't touch! When they fled away and wandered, men said among the nations, They shall no more live [here].
ס(Samek) People cry to them,“Turn away! You are unclean! Turn away! Turn away! Don’t touch us!” So they have fled and wander about; but the nations say,“They may not stay here any longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14De vandrer som blinde i gatene, de har gjort seg urene med blod, slik at ingen kan berøre deres klær.
11Gå bort, gå bort, dra ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte; vær rene, dere som bærer Herrens kar.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke mer vise dem nåde; de respekterte ikke prestenes ansikter, de favoriserte ikke de eldste.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile; fordi det er besmittet, skal det ødelegge dere, ja, en alvorlig ødeleggelse.
19Og jeg spredte dem blant folkeslagene, og de ble spredt i landene, etter sine veier og etter sine gjerninger dømte jeg dem.
20Og da de kom til folkeslagene dit de hadde kommet, vanhelliget de mitt hellige navn, da det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og de har flyttet ut av hans land.
13Og Herren sa: Slik skal Israels barn spise sitt urene brød blant nasjonene, hvor jeg vil drive dem.
14Men jeg spredte dem som en storm blant alle folkeslagene som de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, og ingen gikk gjennom eller kom tilbake, for de la det herlige landet øde.
11som du har befalt ved dine tjenere, profetene, og sagt: Det landet som dere går for å ta i eie, er et urent land med urenheten av folkene i landene, med deres avskyeligheter, som har fylt det fra den ene enden til den andre med deres urenhet.
31Slik skal dere skille Israels barn fra deres urenhet, så de ikke dør i sin urenhet når de gjør mitt telt urent som er blant dem.
2Gi befaling til Israels barn, at de skal drive bort fra leiren enhver spedalsk og enhver som har en såreflod, og enhver som er blitt uren ved en død.
3Både mann og kvinne skal dere sende bort, utenfor leiren skal dere sende dem; for at de ikke skal gjøre leirene urene der jeg bor midt iblant dem.
4Og Israels barn gjorde slik, og sendte dem utenfor leiren. Som Herren hadde sagt til Moses, slik gjorde Israels barn.
10Slik sier Herren til dette folket: De elsker å vandre bort, de har ikke holdt føttene sine tilbake, derfor godtar ikke Herren dem; nå vil han huske deres misgjerning og straffe deres synder.
24Gjør dere ikke urene med noen av disse tingene. For med alt dette har de folkeslag forurenset seg som jeg driver ut foran dere.
25Landet ble urent, så jeg gjengjeldte deres urett over det, og landet kastet opp sine innbyggere.
27For alle disse avskyelighetene har folkene i landet gjort før dere, derfor ble landet urent.
28Gjør dere ikke urene, for ellers vil landet kaste dere ut, slik det kastet ut folkene som var før dere.
18Og de skal komme dit, og de skal fjerne alle de avskyelige ting derfra og alle dets motbydelige handlinger.
26Og han talte til menigheten og sa: "Jeg ber dere, trekk dere unna disse onde menns telt, og rør ikke ved noe av deres eiendeler, for at dere ikke skal bli revet bort i alle deres synder."
5De ble drevet bort fra fellesskapet, de ropte etter dem som etter en tyv.
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent ved sine veier og ved sine gjerninger, deres veier var for meg lik urenheten til en kvinne i sin månedlige renselse.
15Jeg vil spre deg blant nasjonene og spre deg i landene, og jeg vil forbruke din urenhet fra deg.
17Min Gud vil forkaste dem, fordi de ikke hørte på ham; og de skal bli vandrere blant nasjonene.
12Og Herren har ført menneskene langt bort, og ensomheten er stor i landet.
6Se, de har dratt bort på grunn av ødeleggelse. Egypt skal samle dem, Memphis skal begrave dem. Deres dyrebare sølv skal eies av nesler, torner skal være i deres telt.
23Dere skal ikke følge skikkene til det folket jeg driver ut for dere. For de har gjort alle disse tingene, og derfor avskydde jeg dem.
5De som sier: "Hold deg borte, kom ikke nær meg, for jeg er helligere enn deg." Disse er en røkelse i min nese, en ild som brenner hele dagen.
22Dere skal også vanhelige de dekte bildene av sølv og de smiddede bildene av gull. Du skal kaste dem bort som en uren klut; du skal si til dem: 'Bort med deg!'
22Så Herren ikke lenger kunne bære det, på grunn av ondskapen av deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor er deres land blitt en øde og et forferdelse og en forbannelse, som det er i dag.
6De skal gå med sine flokker og med sine hjorder for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
1Da sa Herren til meg: Om selv Moses og Samuel sto foran meg, ville ikke mitt sinn være mot dette folket. Send dem bort fra mitt åsyn, la dem dra av sted.
14Og det skal være som en jaget hjort, og som en flokk uten samler: hver mann skal vende seg til sitt eget folk, og hver og en skal flykte til sitt eget land.
46Så lenge plagen er på ham, skal han betraktes som uren. Han skal bo alene utenfor leiren.
11'Gå ut av veien, bøyg av fra stien, la Israels Hellige opphøre foran oss.'
28Den som bærer deres kadaver, skal vaske klærne sine og være uren til kvelden; de er urene for dere.
7Og han sa til dem: Gjør huset urent og fyll forgårdene med drepte; gå ut. Så gikk de ut og slo i byen.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg! Selv om jeg har forløst dem, har de likevel talt løgn mot meg.
3De skal ikke bo i Herrens land. Efraim skal vende tilbake til Egypt, og i Assyria skal de spise urene ting.
7Dere har ført fremmede inn i min helligdom, uomskårne i hjerte og uomskårne i kropp, for å være i min helligdom og gjøre den uren, mitt hus, når dere ofrer mitt brød, fettet og blodet, og de har brutt min pakt på grunn av alle deres avskyelige gjerninger.
27Og Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bli igjen i et lite antall blant hedningene der Herren skal lede dere.
2Å, om jeg hadde et husly i ørkenen for vandringsmenn, slik at jeg kunne forlate mitt folk og dra bort fra dem! For de er alle utro, en forsamling av svikefulle mennesker.
15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
16Jeg vil spre dem blant folkeslag som verken de eller deres fedre har kjent, og jeg vil sende et sverd etter dem, til jeg har tilintetgjort dem.
11Det er en gammel spedalskhet på huden hans. Presten skal erklære ham uren; han skal ikke isoleres, for han er uren.
10Men levittene som gikk langt bort fra meg da Israel gikk vill, de som vendte seg bort fra meg etter sine avguder, de skal bære sin synd.
19Og når de går ut i den ytre forgården, selv til folket, skal de ta av seg de klærne de brukte til å tjene med, og legge dem i de hellige kamrene, og de skal ta på seg andre klær; og de skal ikke hellige folket med sine klær.
22Alt som den urene rører ved, skal være urent, og den sjelen som rører ved det, skal være uren til kvelden.
20Men den som er uren og ikke renser seg, skal utryddes fra menigheten, for han har gjort Herrens helligdom uren. Fordi renselsesvannet ikke ble stenket på ham, forblir han uren.