Men etter å ha fått fred, gjorde de igjen ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de fikk herredømme over dem. Likevel, når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men så snart de fikk ro, falt de igjen og gjorde det som var ondt for ditt ansikt. Da overlot du dem i hendene på deres fiender, som hersket over dem. Så vendte de tilbake og ropte til deg. Fra himmelen hørte du og frelste dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
Men da de fikk hvile, gjorde de igjen ondt for deg. Du overlot dem til deres fienders hånd, og fiendene underkuet dem. Men da de vendte om igjen og ropte til deg, hørte du det fra himmelen, og mange ganger reddet du dem ved din barmhjertighet.
Men etter at de hadde fått hvile, gjorde de igjen ondt mot deg; derfor lot du dem være i hendene til sine fiender, slik at de fikk makt over dem. Men når de kom tilbake, og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger frelste du dem i henhold til dine barmhjertigheter.
Når de så fikk ro, vendte de tilbake til å gjøre ondt for ditt ansikt, så du forlot dem i fiendens hånd, og de hersket over dem. Men når de omvendte seg og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men straks de hadde ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt, og du overlot dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Da vendte de tilbake og ropte til deg, og du hørte dem fra himmelen, og mange ganger frelste du dem etter din store barmhjertighet.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men etter at de hadde hvilt, handlet de atter ondt for din åsyn, og du overga dem til fiendene slik at de fikk herredømme over dem; likevel, da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og du frelste dem mange ganger etter din miskunn.
Men etter at de fikk ro, gjorde de igjen ondt foran deg, derfor overga du dem i fiendenes hånd, slik at de hersket over dem, men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet.
Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
But as soon as they had rest, they returned to doing evil in Your sight. So You abandoned them to their enemies, who ruled over them. Yet when they again cried out to You, You heard from heaven and rescued them many times in Your abundant mercy.
Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.
Men der de havde Rolighed, vendte de tilbage til at gjøre Ondt for dit Ansigt; saa forlod du dem i deres Fjenders Haand, at de regjerede over dem; og naar de omvendte sig og raabte til dig, da hørte du af Himmelen og reddede dem efter dine Barmhjertigheder mange Tider.
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their emies, so that they had the dominion over them: yet when they returd, and cried unto thee, thou heardest them from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
Men så snart de hadde hvile, vendte de tilbake til å gjøre ondt foran deg. Da overlot du dem i fienders hender, så de hersket over dem; men når de vendte tilbake og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen; og mange ganger fridde du dem i din miskunn.
But after they had rest, they did evil again before You; therefore You abandoned them in the hand of their enemies, so that they had dominion over them. Yet when they returned and cried out to You, You heard from heaven, and many times delivered them according to Your mercies.
Men når de fikk hvile, gjorde de igjen ondt foran deg, og du overlot dem i deres fienders hånd, slik at de fikk makt over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger befridde du dem etter din barmhjertighet.
Når de så hadde fred, falt de tilbake til å gjøre det onde mot Deg igjen. Du lot dem i fiendenes hånd, og de hersket over dem. Men da de vendte tilbake og ropte til Deg, hørte Du fra himmelen og reddet dem mange ganger, i Din barmhjertighet,
Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt foran deg. Derfor overlot du dem i fiendenes hender, så de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen og befridde dem mange ganger etter din barmhjertighet.
Men når de hadde ro, gjorde de igjen ondt for dine øyne: derfor overlot du dem til fiendene, som hersket over dem: men når de vendte tilbake og ba til deg, hørte du dem fra himmelen; igjen og igjen, i din barmhjertighet, ga du dem frelse.
But after they had rest,{H5117} they did{H6213} evil{H7451} again{H7725} before{H6440} thee; therefore leftest{H5800} thou them in the hand{H3027} of their enemies,{H341} so that they had the dominion{H7287} over them: yet when they returned,{H7725} and cried{H2199} unto thee, thou heardest{H8085} from heaven;{H8064} and many{H7227} times{H6256} didst thou deliver{H5337} them according to thy mercies,{H7356}
But after they had rest{H5117}{(H8800)}, they did{H6213}{(H8800)} evil{H7451} again{H7725}{(H8799)} before{H6440} thee: therefore leftest{H5800}{(H8799)} thou them in the hand{H3027} of their enemies{H341}{(H8802)}, so that they had the dominion{H7287}{(H8799)} over them: yet when they returned{H7725}{(H8799)}, and cried{H2199}{(H8799)} unto thee, thou heardest{H8085}{(H8799)} them from heaven{H8064}; and many{H7227} times{H6256} didst thou deliver{H5337}{(H8686)} them according to thy mercies{H7356};
But whan they came to rest, they turned back agayne to do euell before the: therfore leftest thou them in the hande of their enemies, so yt they had ye dominion ouer them. So they couerted, and cryed vnto the, and thou herdest them from heauen, and many a tyme hast thou delyuered them acordinge to yi greate mercy,
But when they had rest, they returned to doe euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them, yet when they conuerted and cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and deliueredst them according to thy great mercies many times,
But when they came to rest, they turned backe againe to do euill before thee: therefore leftest thou them in the hande of their enemies, so that they had the dominion ouer them: And when they conuerted, & cryed vnto thee, thou heardest them from heauen, and many times hast thou deliuered them according to thy great mercie,
But after they had rest, they did evil again before thee: therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest [them] from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies;
But after they had rest, they did evil again before you; therefore left you them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried to you, you heard from heaven; and many times did you deliver them according to your mercies,
`And when they have rest, they turn back to do evil before Thee, and Thou dost leave them in the hand of their enemies, and they rule over them; and they turn back, and call Thee, and Thou from the heavens dost hear, and dost deliver them, according to Thy mercies, many times,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But after they had rest, they did evil again before thee; therefore leftest thou them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them: yet when they returned, and cried unto thee, thou heardest from heaven; and many times didst thou deliver them according to thy mercies,
But when they had rest, they did evil again before you: so you gave them into the hands of their haters, who had rule over them: but when they came back and made their prayer to you, you gave ear to them from heaven; again and again, in your mercy, you gave them salvation;
But after they had rest, they did evil again before you; therefore left you them in the hand of their enemies, so that they had the dominion over them; yet when they returned, and cried to you, you heard from heaven; and many times you delivered them according to your mercies,
“Then, when they were at rest again, they went back to doing evil before you. Then you abandoned them to their enemies, and they gained dominion over them. When they again cried out to you, in your compassion you heard from heaven and rescued them time and again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Likevel handlet de ulydig og trosset deg, kastet din lov bak seg og drepte dine profeter som advarte dem for å vende dem tilbake til deg. De forårsaket store provokasjoner.
27 Derfor overga du dem i deres fienders hender, som plaget dem. Men i nødens tid, når de ropte til deg, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem frelsere som reddet dem fra deres fiender.
29 Du advarte dem for å få dem tilbake til din lov. Men de handlet stolte og hørte ikke på dine bud, men syndet mot dine dommer. De trakk skuldrene fra, gjorde nakkene stive og ville ikke høre.
30 Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.
31 Likevel gjorde du dem ikke helt ut til intet, og forlot dem ikke i din store barmhjertighet, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
32 Nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og nåde, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden dagene til Assyrias konger fram til denne dag, virke liten for deg.
16 Men de og våre fedre handlet egenrådig, gjorde nakkene stive og lyttet ikke til dine bud.
17 De nektet å lyde, og glemte dine under som du hadde gjort blant dem. De gjorde nakkene stive, og i deres opprør tok de seg en fører for å vende tilbake til slaveriet, men du er en Gud som er klar til å tilgi, nådig og barmhjertig, sen til vrede og av stor godhet, og du overga dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg opp fra Egypt,» og gjorde store bespottelser;
19 I din store barmhjertighet forlot du dem likevel ikke i ørkenen. Skystøtten vendte ikke bort fra dem om dagen for å lede dem på veien, heller ikke ildstøtten om natten for å lyse opp veien de skulle gå.
20 Du ga dem også din gode ånd til å undervise dem, du nektet dem ikke ditt manna å spise, og ga dem vann for deres tørst.
35 De har ikke tjent deg i sitt rike og i din store godhet som du ga dem, og i det vide og fruktbare landet du satte foran dem, og de vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
13 Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, da du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og har gitt oss en slik utfrielse som dette;
14 Vil vi igjen bryte dine bud, og inngå ekteskap med folkene av disse avskyelighetene? Vil ikke du bli vred på oss inntil du utsletter oss, slik at det ikke skal være noen rest eller noen som slipper unna?
18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender så lenge dommeren levde. For Herren følte medynk med deres klagerop over dem som undertrykte og plaget dem.
19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og oppførte seg verre enn sine fedre, ved å følge andre guder, tjene dem og tilbe dem. De avviket ikke fra sine onde gjerninger og deres harde vei.
42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
43 Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning.
44 Likevel betraktet han deres nød når han hørte deres skrik.
45 Og han husket sin pakt med dem, og ynkedes over dem etter sin store miskunn.
38 Men han, full av medfølelse, tilgav deres synd og ødela dem ikke; mange ganger vendte han sin vrede bort, og vekket ikke opp all sin harme.
9 For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.
14 Derfor har Herren våket over ulykken og ført den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør; for vi har ikke adlydt hans røst.
15 Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med en mektig hånd, og som har gjort deg et navn, som på denne dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
49 Hør da i himmelen, ditt bosted, deres bønn og rop, og hold deres sak.
50 Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser som de har overtrådt mot deg, og gi dem medfølelse i de som tok dem til fange, så de får barmhjertighet med dem.
34 Israels barn husket ikke Herren sin Gud, som hadde reddet dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.
39 Da hør fra himmelen, fra ditt boligsted, deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
47 Hvis de da tenker etter i landet hvor de er bortført, vender seg om og ber til deg i fiendens land og sier: Vi har syndet, vi har begått misgjerninger, vi har gjort ondskap.
25 Da hør du fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd, og bring dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.
9 Men da de glemte Herren sin Gud, solgte han dem i hendene på Sisera, hærføreren til Hasors hær, og i hendene på filisterne, og i hendene på moabittenes konge, og de kjempet mot dem.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og har tjent Baalene og Astarotene; men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.
11 Og Herren sendte Jerubbaal, Bedan, Jefta og Samuel, og han frelste dere ut av hendene på fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
23 Du multipliserte deres barn som himmelens stjerner og førte dem inn i landet som du hadde lovet deres fedre at de skulle komme og ta i eie.
24 Så kom barna inn og tok landet i eie, og du underkastet de som bodde i landet, kanaaneerne, og ga dem i deres hender, med deres konger og folket i landet, så de kunne gjøre med dem som de selv ønsket.
8 Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
34 Hør da i himmelen, og tilgi ditt folk Israels synd, og bring dem tilbake til det landet som du ga til deres fedre.
16 Likevel reiste Herren opp dommere som frelste dem fra hendene til dem som plyndret dem.
9 Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
12 Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og dere ropte til meg, og jeg befridde dere fra deres hånd.
13 Likevel har dere forlatt meg og tjent andre guder; derfor vil jeg ikke frelse dere mer.
23 Og de kom inn og tok det i eie; men de adlød ikke din røst, heller ikke vandret de i din lov; de har ikke gjort etter alt hva du befalte dem å gjøre; derfor lot du all denne ulykken komme over dem.
40 Men de hørte ikke, men gjorde etter deres tidligere skikk.
14 Herrens vrede flammet opp mot Israel. Han ga dem i hendene til røvere som plyndret dem, og han overga dem til deres fiender rundt om, slik at de ikke lenger kunne stå imot sine fiender.
37 Det produserer rikelig avkastning til kongene som du har satt over oss på grunn av våre synder. De styrer våre kropper og vårt husdyr som de vil, og vi er i stor nød.
9 Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, dyrket dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
9 Du så våre fedres nød i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet.
28 For at landene hvor du førte oss ut fra ikke skal si: Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.
37 Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
11 Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.