Salmenes bok 130:4
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
For hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, slik at vi kan frykte deg.
Men hos deg er det tilgivelse, og derfor frykter vi deg.
Men hos deg er tilgivelse, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelsen, så du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg finnes tilgivelse, slik at man kan frykte deg.
Men hos deg er tilgivelse, slik at du kan fryktes.
Men hos deg er tilgivelse, derfor fryktes du.
But with You there is forgiveness, so that You may be feared.
Men hos deg er tilgivelse, så man kan frykte deg.
Men hos dig er Forladelse, paa det du maa frygtes.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
Men hos deg er tilgivelse, for at du kan fryktes.
But there is forgiveness with you, that you may be feared.
Men hos deg er tilgivelse, derfor frykter vi deg.
Men hos deg er det tilgivelse, for at du skal fryktes.
Men hos deg er det tilgivelse, så du kan fryktes.
Men det finnes tilgivelse hos deg, så du kan fryktes.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is mercy with the, that thou mayest be feared.
But mercie is with thee, that thou mayest be feared.
For there is pardon of sinne with thee: that thou mayest be feared.
But [there is] forgiveness with thee, that thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, Therefore you are feared.
But with Thee `is' forgiveness, that Thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with thee, That thou mayest be feared.
But there is forgiveness with you, so that you may be feared.
But there is forgiveness with you, therefore you are feared.
But you are willing to forgive, so that you might be honored.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvis du, Herre, skulle merke misgjerninger, hvem kunne da bestå?
2Du har tilgitt ditt folks misgjerning, dekket over all deres synd. Sela.
3Du har tatt bort all din vrede; du har vendt deg bort fra din brennende harme.
7Du, ja du, er fryktinngytende; hvem kan stå framfor deg når du er vred?
8Du lot dom bli hørt fra himmelen; jorden fryktet og var stille,
18Herren er langmodig og rik på barmhjertighet, som tilgir misgjerning og overtredelse, men lar slett ikke den skyldige slippe ustraffet, men hjemsøker fedrenes misgjerning på barn til tredje og fjerde slektsledd.
19Jeg ber deg, benådig dette folkets skyld etter din store barmhjertighets rikdom, slik som du har tilgitt dette folket fra Egypt og frem til nå.
20Og Herren sa: «Jeg har tilgitt etter ditt ord.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir synd og overser overtredelse for resten av hans arv? Han holder ikke sin vrede evig, fordi han har behag i nåde.
11For ditt navns skyld, Herre, tilgi min synd, for den er stor.
5For du, Herre, er god og tilgir gjerne, og er rik på miskunn mot alle som kaller på deg.
3Urettferdighet har overvunnet meg, men våre overtredelser vil du tilgi.
5Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren; og du tilgav skylden for min synd. Selah.
4Vil han irettesette deg for din frykt? Vil han gå i rettssak med deg?
4Mot deg alene har jeg syndet, og gjort det onde i dine øyne, for at du kan være rettferdig når du taler og ren når du dømmer.
4Ja, du forakter frykten for Gud og holder tilbake bønn framfor Gud.
9Herren vår Gud tilhører barmhjertighet og tilgivelse, selv om vi har gjort opprør mot ham.
6Ved miskunn og sannhet blir synd renset bort, og ved frykt for Herren vender folk seg bort fra det onde.
6Er ikke dette din gudsfrykt, din tiltro, ditt håp og rettskaffenhetens vei?
23Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
5Du møter den som gleder seg i rettferdighet, dem som husker deg på dine veier. Se, du ble vred, for vi syndet; i dem er varighet, og vi skal bli frelst.
1Vær meg nådig, Gud, i din godhet; utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet.
120Mitt kjød skjelver for frykt for deg, og jeg er redd for dine dommer.
1Velsignet er den som får sine overtredelser tilgitt, og hvis synd er dekket.
11For så høyt som himmelen er over jorden, så stor er hans nåde mot dem som frykter ham.
11Tjen Herren med frykt, og juble med beven.
8Du svarte dem, Herre vår Gud; du var en Gud som tilgav dem, selv om du tok hevn over deres gjerninger.
40for at de kan frykte deg alle dager de lever i landet du ga til våre fedre.
7Men jeg vil komme inn i ditt hus i din rike nåde; og i din frykt vil jeg tilbe mot ditt hellige tempel.
15For da skal du løfte ditt ansikt uten flekk; ja, du skal være urokkelig, og ikke frykte:
9Skjul ditt ansikt fra mine synder, og utslett all min skyld.
42Vi har overtrådt og gjort opprør: du har ikke tilgitt.
43Du har dekket deg med vrede og forfulgt oss: du har drept, du har ikke spart.
5Jeg venter på Herren, min sjel venter, og jeg håper på hans ord.
28jeg frykter for alle mine vrede tider; jeg vet at du ikke vil frikjenne meg.
14Hvis jeg synder, merker du meg, og du frikjenner meg ikke for min skyld.
4Se, slik skal den mann som frykter Herren bli velsignet.
18Se min nød og mitt strev og tilgi alle mine synder.
4Jeg sa: Herre, vær nådig mot meg, helbred min sjel, for jeg har syndet mot deg.
11Og for hvem har du vært redd og fryktet, at du har løyet og ikke husket meg, og ikke lagt det på ditt hjerte? Har ikke jeg holdt stillhet, selv fra gammelt av, og du fryktet meg ikke?
20Vi erkjenner, Herre, vår ondskap og våre fedres misgjerning; for vi har syndet mot deg.
39Fjern min skam som jeg frykter; for dine dommer er gode.
4Stå i ærefrykt, og synd ikke: tal i deres hjerter på deres senger, og vær stille. Sela.
24Herre, rett meg, men med lov, ikke i din vrede, for at du ikke skal ødelegge meg.
11Hvem kjenner kraften i din vrede? Din harme er slik som din frykt.
4Jeg søkte Herren, og han svarte meg og reddet meg fra all min frykt.
15Men du, Herre, er en Gud full av medfølelse og nåde, sen til vrede, rik på miskunn og sannhet.
7La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er stor forløsning.
7Kom ikke mine ungdoms synder og overtredelser i hu. Huske meg i din miskunn, for din godhets skyld, Herre.