Høysangen 8:7
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, heller ikke kan flommene drukne den: om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, heller ikke kan flommene drukne den: om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Om en mann gav all sin rikdom i sitt hus for kjærligheten, ville det bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann gav alt han eide for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga hele sin eiendom for kjærligheten, ville han bli dypt foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen gir alt han eier for kjærlighet, vil han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, og strømmene kan ikke drukne den; hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det bli totalt foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, heller ikke flommen drukne den; om noen ga alt han eide for kjærlighet, ville man fullstendig forakte ham.
Store vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Hvis noen ga husets rikdom for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og oversvømmelser kan heller ikke drukne den; om en mann ville gi all rikdommen i sitt hus for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mange vann kan ikke slokke kjærligheten, elver kan ikke drukne den. Om en mann skulle gi alt han eier for kjærligheten, ville han bli fullstendig foraktet.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke oversvømme den. Om noen gir alt sitt gods for kjærligheten, vil han bare bli hånet.
Many waters cannot quench love, nor can rivers sweep it away. If someone were to give all the wealth of his house for love, it would be utterly despised.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om en mann ga alt sitt gods for kjærligheten, ville han bare bli foraktet.
Mange Vande kunne ikke slukke Kjærligheden, ei heller Strømme overskylle den; om Nogen vilde give alt sit Huses Gods for Kjærlighed, man skulde dog aldeles foragte ham.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if a man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: Hvis en mann skulle gi alt han eier for kjærlighet, ville det likevel bli foraktet.
Many waters cannot quench love, nor can the floods drown it: if a man would give all the wealth of his house for love, it would utterly be scorned.
Mektige vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den. Gav en mann alt han eide for kjærlighet, ville det bare bli foraktet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elvene kan ikke skylle den bort. Om en mann ga all sin rikdom for kjærligheten, ville han bli hånet.
Mange vann kan ikke slukke kjærligheten, elver kan ikke drukne den; hvis en mann gir alt han har i sitt hus for kjærlighet, vil han bli foraktet.
Mye vann kan ikke slukke kjærligheten, og elver kan ikke drukne den: om en mann ga alt han eier for kjærlighet, ville det bli ansett som en liten pris.
so yt many waters are not able to quench loue, nether maye ye streames drowne it. Yee yf a man wolde geue all the good of his house for loue, he shulde counte it nothinge.
Much water can not quench loue, neither can the floods drowne it: If a man should giue all the substance of his house for loue, they would greatly contemne it.
Her coales are coales of fire, and a very vehement flambe of the Lorde: so that many waters are not able to quenche loue, neither may the streames drowne it: Yea yf a man woulde geue all the good of his house for loue, he shoulde count it nothyng.
Many waters cannot quench love, neither can the floods drown it: if [a] man would give all the substance of his house for love, it would utterly be contemned.
Many waters can't quench love, Neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, He would be utterly scorned. Friends
Many waters are not able to quench the love, And floods do not wash it away. If one give all the wealth of his house for love, Treading down -- they tread upon it.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Many waters cannot quench love, Neither can floods drown it: If a man would give all the substance of his house for love, He would utterly be contemned.
Much water may not put out love, or the deep waters overcome it: if a man would give all the substance of his house for love, it would be judged a price not great enough.
Many waters can't quench love, neither can floods drown it. If a man would give all the wealth of his house for love, he would be utterly scorned. Friends
Surging waters cannot quench love; floodwaters cannot overflow it. If someone were to offer all his possessions to buy love, the offer would be utterly despised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm: for kjærlighet er sterk som døden; misunnelse er hard som graven: dens luer er som ildens luer, en veldig flamme.
8Vi har en liten søster, og hun har ingen bryster: hva skal vi gjøre for vår søster den dagen hun blir etterspurt?
9Hvis hun er en mur, vil vi bygge et palass av sølv på henne: og hvis hun er en dør, vil vi lukke henne med sederplanker.
12En lukket hage er min søster, min brud; en stengt kilde, en forseglet brønn.
18Kom, la oss beruse oss med kjærlighet til morgenen, la oss glede oss med vennskap.
2Må han kysse meg med kyssene fra sin munn! For din kjærlighet er bedre enn vin.
3Din gode duft av salver bringer navnet ditt, som duftende olje utdøst, derfor elsker jomfruene deg.
4Trekk meg med deg, la oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine rom. La oss glede og fryde oss i deg, la oss minnes din kjærlighet mer enn vin! De rettskafne elsker deg.
15En kilde av hager, en brønn med levende vann, og strømmer fra Libanon.
25Lyst ikke etter hennes skjønnhet i ditt hjerte, og la deg ikke fange av hennes øyelokk.
26For ved en horkvinne synker man ned til kun et stykke brød, og den kvinne som er utro jakter på livet som er dyrebart.
27Kan en mann ta ild i fanget uten at klærne brenner?
6Forlat henne ikke, så vil hun bevare deg; elsk henne, så vil hun beskytte deg.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med ett av dine øyne, med en kjede av halskjedene dine.
10Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine salver enn alle krydder!
10Jeg tilhører min elskede, og hans lengsel er mot meg.
6Hvor vakker og behagelig, min kjære, er du i din ynde!
18La din kilde være velsignet, og gled deg i din ungdoms hustru.
19La henne være som en kjærlig hind og en vakker gasell; la hennes bryster tilfredsstille deg til enhver tid; og vær alltid betatt av hennes kjærlighet.
20Og hvorfor, min sønn, vil du bli bedratt av en fremmed kvinne, og omfavne en fremmeds fang?
1Å, om du bare var som en bror for meg, en som har diet ved min mors bryst! Når jeg finner deg ute, kunne jeg kysse deg, ja, og jeg ville ikke bli foraktet.
2Jeg vil lede deg og bringe deg til min mors hus, hvor hun ville lære meg: Jeg vil gi deg krydret vin å drikke, av saften fra mitt granateple.
3Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre, hvis dere finner min elskede, at dere skal si til ham at jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din elskede mer enn en annen elsket, å du vakreste blant kvinner? Hva er din elskede mer enn en annen elsket, siden du trygler oss slik?
4Han førte meg til vinsalen, og hans banner over meg var kjærlighet.
12La oss stå opp tidlig og gå til vingårdene, la oss se om vinranken blomstrer, om knoppen har åpnet seg, og om granateplene blomstrer. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
16La dine kilder flyte fritt, og vannstrømmer på torgene.
4Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
13En pose med myrra er elsklingen min for meg; den ligger mellom mine bryster natten gjennom.
14Min elskling er for meg som en klase henna fra Engedis vingårder.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en flokk med hester i faraos vogner.
7Alle elvene renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; til stedet hvor elvene kommer, der vender de tilbake igjen.
6Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg.
7Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken, at dere ikke vekker eller påkaller kjærligheten før den selv vil.
4Ordene fra en manns munn er som dype vann, og visdommens kilde er som en rennende bekk.
1Jeg har kommet inn i hagen min, min søster, min brud. Jeg har samlet min myrra med mitt krydder; jeg har spist honningkaken min med min honning; jeg har drukket vinen min med melken min. Spis, kjære venner, drikk, ja, drikk til fulle, dere elskede.
2Jeg sover, men hjertet mitt våker: Det er lyden av min elskede som banker, og sier: Åpne for meg, min søster, min kjærlighet, min due, min rene; for hodet mitt er fylt av dugg, og lokkene mine med nattens dråper.
7Du er fullkomment vakker, min elskede; det finnes ingen lyte i deg.
15Hun er mer dyrebar enn rubiner: og alt det du kan ønske deg kan ikke sammenlignes med henne.
16Hans munn er fylt med sødme; ja, han er helt igjennom herlig. Dette er min elskede, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
9Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
15En stadig drypping på en regnværsdag og en kranglevoren kvinne er like.
16Den som skjuler henne skjuler vinden, og hans høyre hånds salve vil avsløre seg.
7Si meg, du som min sjel elsker, hvor du vokter, hvor du lar hvile ved middagstid. For hvorfor skulle jeg være som en som flakker rundt ved dine venners flokker?
26Og jeg fant det bitrere enn døden, kvinnen hvis hjerte er snarer og garn, og hennes hender som bånd: den som behager Gud, skal unnslippe henne, men synderen skal bli fanget av henne.
11Som vann forsvinner fra havet og en elv tørker inn og blir tom,