Apostlenes Gjerninger 22:27

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    24 Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

    25 Og da de bandt ham med strikker, sa Paulus til centurionen som sto ved, Er det lovlig for dere å piske en romersk borger, og som ikke er dømt?

    26 Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.

  • 85%

    28 Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.

    29 Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.

    30 Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 37 Og da Paulus skulle føres inn i festningen, sa han til høvdingen: 'Kan jeg få si noe til deg?' Han sa: 'Kan du tale gresk?'

  • 77%

    17 Da kalte Paulus en av hundreingene til seg og sa: "Før denne unge mannen til høvdingen; for han har noe å si til ham."

    18 Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

    19 Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"

  • 76%

    31 Og mens de søkte å drepe ham, kom det bud til høvdingen for den romerske troppen at hele Jerusalem var i opprør.

    32 Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.

    33 Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34 Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.

  • 72%

    16 Og da vi kom til Roma, overlot senturionen fanger til vakthavende offiser; men Paulus fikk lov til å bo for seg selv, med en soldat som passet på ham.

    17 Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'

    18 Som, da de hadde undersøkt meg, ville slippe meg fri, fordi det ikke var noen grunn til dødsstraff i meg.

  • 22 Så lot høvdingen denne unge mannen gå, og befalte ham: "Si til ingen at du har vist meg disse tingene."

  • 39 Men Paulus sa: 'Jeg er en jøde fra Tarsus, en by i Kilikia, en borger av en ikke ubetydelig by; og jeg ber deg, la meg få tale til folket.'

  • 27 Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.

  • 71%

    10 Og da det oppsto mye strid, fryktet høvdingen at Paulus skulle bli revet i stykker av dem, og befalte soldatene å gå ned og ta ham med makt bort fra dem, og føre ham inn i festningen.

    11 Og natten etter sto Herren ved ham og sa: "Vær ved godt mot, Paulus; for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma."

  • 10 Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:

  • 71%

    22 Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

    23 Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 70%

    10 Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."

    11 For dersom jeg har gjort noe galt, eller har begått noe som er verdt døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis det ikke er noe av dette som de anklager meg for, kan ingen gi meg til dem. Jeg appellerer til Cæsar."

    12 Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."

  • 8 Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."

  • 70%

    36 Og fengselsvokteren fortalte disse ordene til Paul: Magistratene har sendt for å la dere gå; derfor, dra nå ut og gå i fred.

    37 Men Paul sa til dem: De har piska oss offentlig, uten dom, som romere, og kastet oss i fengsel; og nå vil de trekke oss ut i hemmelighet? Nei, virkelig; men la dem komme selv og hente oss ut.

    38 Og de som hadde sendt ordet, rapporterte dette til magistratene, og de fryktet da de hørte at de var romere.

  • 11 Og Jesus sto foran guvernøren, og guvernøren spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham: "Du sier det."

  • 69%

    15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.

    16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."

    17 Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

  • 1 Da sa Agrippa til Paul: "Du får tale for deg selv." Da rekke Paul ut hånden og la frem sitt forsvar.

  • 24 og sa: «Frykt ikke, Paul; du må bli ført fram for keiseren: og, se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg.»

  • 34 Og da guvernøren hadde lest brevet, spurte han fra hvilken provins han var; og da han forsto at han var fra Kilikia,

  • 3 Og Pilatus spurte ham og sa: «Er du jødenes konge?» Og han svarte ham og sa: «Du sier det.»

  • 7 Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,

  • 1 Og da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overlot de Paul og visse andre fanger til en ved navn Julius, en senturion fra Augustus' tropp.

  • 68%

    30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

    31 Så tok soldatene, som var beordret, Paulus og førte ham om natten til Antipatris.

  • 30 Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.

  • 2 Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Og han svarte ham: Du sier det.

  • 15 Og jeg sa: "Hvem er du, Herre?" Og han sa: "Jeg er Jesus, ham du forfølger."

  • 8 Og jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, som du forfølger.

  • 32 Så sa Agrippa til Festus: "Dette mennesket kunne vært satt fri, dersom han ikke hadde appellert til Keiseren."

  • 20 Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.